Tusenvis av timer med stengte veier – nå kommer skredtårnene

– Hører du alarmen går?

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) står i et tett snødrev rett utenfor Haukelitunnelen på E134 i Ullensvang kommune. Med en iPad i hånden, har han nettopp tastet inn en kode.

Her, og på andre utsatte fjelloverganger som Hardangervidda, Vikafjellet og Strynefjellet, skal ny skredsikringsteknologi redusere farlige skred og veistengninger.

Sprengningsalarmen tuter i det fjerne. Det går noen sekunder, før et høyt smell runger gjennom fjellsidene.

Røykskyer stiger opp fra den hvite snøen, og ustabile snømasser rives løs og ruller kontrollert nedover fjellsiden.

Nygård har nettopp utløst et snøskred i en kontrollert sprengning – et ledd i den nye satsingen på å forhindre skred som kan stenge veier på fjellovergangene i Sør-Norge.

Disse veistrekningene rammes ofte av stengninger på grunn av uvær, snøskred, kolonnekjøring og trafikkuhell.

Ny skredsikringsteknologi

– Det var spennende å få være med på å utløse et skred her, for å ta ned risikoen, øke tryggheten for trafikantene, og unngå farlige situasjoner, sier Nygård til NRK.

Med et mål om å redusere antallet stengte veier og forbedre sikkerheten, rulles en ny skredsikringsteknologi ut på noen av de mest utsatte fjellovergangene.

27 skredtårn skal nå plasseres på kritiske punkter langs riksveiene.

Tall fra Statens vegvesen viser at fjellovergangene som nå får skredtårn, var stengt en rekke ganger i fjor. Hardangervidda var mest utsatt med 32 stengninger, mens Haukelifjellet, Vikafjellet og Strynefjellet hadde mellom 14 og 21 stengninger.

Tårnene har sprengladninger som kan utløse kontrollerte snøskred og forhindre farlige situasjoner som kan oppstå når snøen naturlig løsner.

Systemene styres via en app, og skal gi bedre kontroll over snømassene.

– Aktiv skredsikring gir oss muligheten til å styre naturkreftene i stedet for å vente og håpe på det beste. Når vi kan utløse skredene kontrollert, reduserer vi risikoen for farlige situasjoner og lange stengninger, sier Njål Farestveit, fagkoordinator for skred i Statens vegvesen, til NRK.

Statens vegvesen har valgt å plassere tårnene strategisk i terrenget, der snømassene er mest ustabile og hvor ras kan utløses naturlig.

På toppen av hvert tårn er det opptil tolv sprengladninger, som kan utløses raskt ved behov.

En billig løsning?

Skredsikringstiltakene er planlagt ferdigstilt innen 2025, med et budsjett på 60 millioner kroner for 2024 og 2025. Av dette beløpet vil 50–55 millioner kroner gå til installasjonene.

Når skredtårnene er fullt implementert, vil de bli plassert på Haukelifjellet, Hardangervidda, Strynefjellet og Vikafjellet.

Samferdselsministeren understreker at satsingen på ny teknologi ikke handler om å finne billigere løsninger, men om å sikre tryggere og mer framkommelige veier.

– Teknologien kan være et nyttig supplement, særlig på steder med lav trafikk eller der det tar tid å etablere permanente tiltak. Men den bør ikke ses på som en erstatning for mer varige løsninger, sier han.

Midlertidig løsning

Han peker på at slike systemer kan bidra til økt sikkerhet mens man venter på større skredsikringstiltak, som tunneler.

– Det er viktig at Statens vegvesen følger opp og satser offensivt på ny teknologi for å holde veiene åpne og trygge. I enkelte tilfeller kan slike løsninger være et godt alternativ inntil permanente tiltak er på plass, sier Nygård.

Veistengningene har store økonomiske konsekvenser, og derfor er det viktig å holde veiene åpne så mye som mulig, sier samferdselsministeren.

– Når du får en stengning av veien, så er jo tid penger, særlig for næringslivet. Vi jobber hele tiden med å få høy oppetid på veiene våre, og det er veldig bra at vi kan bruke teknologi for å løse det problemet, sier han.