Tyskland går til urnene: – Vekstmodellen svikter

Valget i Tyskland har et «dystert bakteppe» av sviktende vekst og opprustningsbehov, mener sjeføkonom.

Friedrich Merz fra CDU ligger an til å ta over statsministerjobben i Tyskland fra SPDs Olaf Scholz. Foto: Michael Probst / AP / NTB

Regjeringskrisen i fjor gjør at det er duket for nyvalg i Tyskland, og på søndag går tyskerne til urnene.

Med seg har velgerne flere år med svak økonomisk utvikling og en innvandringsdebatt som står høyt på agendaen. Etter en intens første måned med Donald Trump som USAs president, er i tillegg handelskrig og sikkerhetspolitikk høyaktuelt.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, tror tyske politikere denne gangen vil være raskere med å finne ut av regjeringsdannelsene enn ved de to siste valgene.

– Med dagens dystre bakteppe har tyske politikere tross alt ingen tid å miste.

– Økonomien har ført til polarisering

Det er konservative CDU/CSUCDU/CSUDet kristendemokratiske og konservative CDU, og søsterpartiet CSU i Bayern, står i sentrum-høyre av tysk politikk. Partiet har i lange perioder vært Tysklands største. Sist CDU hadde statsministeren var med Angela Merkel fra 2005-2021. som på meningsmålingene ligger an til å bli det største partiet, med rundt 30 prosent av stemmene. Dermed ser det ut til at CDU-leder Friedrich Merz kan ta over som statsminister etter Olaf Scholz.

Scholz’ sosialdemokratiske parti SPD og regjeringspartneren De grønne ligger an til å bli tredje og fjerde største parti, med rundt 15 prosent av stemmene hver.

For på ytre høyre har Alternativ for Tyskland (AfD) vokst til å bli landets nest største parti, med over 20 prosent oppslutning. De andre partiene er likevel klare på at det svært innvandringskritiske partiet er uaktuelle som regjeringspartner.

Friedrich Merz kan bli CDUs første forbundskansler siden Angela Merkel ga seg i 2021. Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / AFP / NTB

Den svake tyske økonomien og innvandring har vært de viktigste sakene i valgkampen, forklarer Tyskland-ekspert, historiker og rådgiver i Tankesmien Agenda, Astrid Sverresdotter Dypvik.

– Den dårlige økonomien som har over tid ført til en polarisering i tysk politikk, med den fremveksten vi har sett for AfD, sier Dypvik.

– CDUs valgkampanje har handlet om at de skal få fart på tysk økonomi igjen, forklarer hun, og påpeker at økonomien er en viktig grunn til at Scholz-regjeringen har vært upopulær.

– Vekstmodellen svikter

Tysk økonomi er verdens tredje største bak USA og Kina, og klart størst i Europa. I både 2023 og 2024 gikk økonomien svakt tilbake, året sett under ett. De nyligste tallene for fjerde kvartal i fjor viste en nedgang i BNP på 0,2 prosent.

Tyskere flest har som folk i Norge og ellers i Europa opplevde høyere energipriser, matpriser og renter.

Industrien har det tøffere. Biler, metaller og kjemikalier er helt sentrale deler av tysk industri. Bilindustrien sliter, og det varsles om kostnadskutt og nedbemanning.

I tillegg er bil trukket frem som det mest åpenbare eksempelet på en sektor som vil rammes av Trumps varslede tolløkninger.

– Vekstmodellen, med eksport i sentrum, svikter. Innenlandsk etterspørsel trenger hjelp for å overta stafettpinnen, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i morgenrapport til DNB Markets ved inngangen til valghelgen.

Volkswagen er blant bilprodusentene som har varslet at det kan bli store jobbkutt. Fagforeningene har hatt flere markeringer de siste månedene, som her ved fabrikken i Zwickau. Foto: JENS SCHLUETER / AFP / NTB

– Høye energipriser etter bortfallet av russisk gassimport har rammet industrien, men lav innovasjonsevne og en fastlåst næringsstruktur med et slående fravær av teknologigiganter er en vel så viktig forklaring. Kina har tatt syvmilssteg på den teknologiske stigen, og tatt markedsandeler fra tysk industri i stort tempo, påpeker Haugland videre.

Opprustning

Den internasjonale storpolitikken har meldt seg voldsomt på i innspurten av valgkampen, først og fremst gjennom krumspringene fra Donald Trump og den nye politiske ledelsen i USA.

Man har sett begynnelsen på en handelskrig, med trusler fra Trump om både gjengjeldelsestoll, toll på stål og aluminium, og en mulig biltoll. Den siste uken har så amerikanerne gått hardt ut mot Europa og mot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og hatt møter med Russland uten at Ukraina eller Europa fikk være med.

Europeiske statslederne samlet seg til krisemøter, og snakket om behov for opprustning i Europa og mer støtte til Ukraina.

– Europeiske – inkludert tyske – politikere ser et presserende behov for en kraftig og rask økning i egenforsvarsevnen, sier Haugland.

Opprustning har blitt høyaktuelt for europeiske land. Her er Olaf Scholz og forsvarsminister Boris Pistorius på besøk hos den store tyske våpenprodusenten Rheinmetall i fjor. Foto: Philipp Schulze / AP / NTB

– Sviktende vekst og opprustningsbehov er en dårlig kombinasjon. På sikt trengs det solid økonomisk vekst for å oppnå og opprettholde en troverdig egenforsvarsevne, understreker sjeføkonomen.

Tysklands forhold til Ukraina og krigen har også vært en ganske viktig sak i valgkampen, ifølge Djupvik i Tankesmien Agenda.

– Tyskland bruker mye penger og politisk kapital i Ukraina. AfD er imot det, og mener det bidrar til å gjøre Tyskland mer utsatt. Det er en av grunnene til at folk stemmer på AfD.

Strenge budsjettregler

Hvis investeringene i forsvar skal opp, er det ifølge Haugland ingen vei utenom økt offentlig pengebruk. Hun har tidligere vært klar på at det er urealistisk at penger til opprustning kan tas igjen ved å kutte andre steder i budsjettet.

Nettopp offentlig pengebruk er et viktig stridstema i tysk politikk nå.

Det var den utløsende faktoren bak regjeringskrisen, da statsminister Olaf Scholz sparket finansminister Christian Lindner. Partiet hans Fridemokratene (FDP) forlot så regjeringen.

– De andre partiene ønsket seg mer penger til ulike formål, men Fridemokratene ville ikke, oppsummerer Djupvik.

Christian Lindner på talerstolen i den tyske nasjonalforsamlingen i desember. Da ble statsminister Olaf Scholz felt, og det ble klart at et nyvalg ventet i Tyskland. Foto: Axel Schmidt / Reuters / NTB

Tyskland har siden 2009 hatt en grunnlovsfestet regel som skal hindre at statsgjelden øker, ved at offentlige budsjettunderskudd ikke kan være høyere enn 0,35 prosent av BNP. Baksiden ved at man aldri skal kjøre med underskudd, er ifølge Haugland «laber satsing på infrastruktur, utdanning og digitalisering, som bidrar svært lav produktivitetsvekst».

Denne regelen, som det har vært bred enighet om blant tyske politikere, kan stå for fall etter valget. I alle fall ved at den midlertidig settes til side som et krisetiltak.

– Forhandlinger må til, men utfallet vil uansett innebære en reform eller omgåelse av strenge budsjettregler. Offentlig pengebruk vil måtte øke, og bidra til at den økonomiske veksten tar seg opp, konkluderer Haugland.