Utfordrer om Norgesgruppen: – Det er noe som skurrer

Det er mye snakk om Kiwi, Rema og Coop, men mindre om det som skjer bak. «Det eneste tiltaket som er i stand til å svekke markedsmakten til de tre store», slår Oda fast.

UTFORDRER: Mathias Havgar i Fudi mener grossistleddet i dagligvarebransjen gjør det vanskelig for små aktører å ta opp kampen med de store. Foto: Siv Dolmen

– Det er jo en monopolsituasjon. Et marked uten konkurranse, hvor man egentlig bare kan kjøpe fra Asko. Det er en stor utfordring for alle som ønsker å etablere seg, sier Fudi-sjef Mathias Havgar til E24.

Fudi er en relativt fersk aktør i den norske dagligvarebransjen. De spesialiserer seg på «eksotiske» dagligvarer og har ambisjon om å bygge opp en landsdekkende kjede. Monopolsituasjonen som Havgar viser til handler om tilgangen til nordmenns dagligvarefavoritter.

For selv om de importerer mye selv, og først og fremst fører produkter som man ikke finner på en vanlig Kiwi, ønsker Fudi at kundene også skal få tak i noen av de mer ordinære matvarene hos dem.

Som øl, melk og kjøttdeig.

Disse får Fudi kjøpe fra Norgesgruppens grossist Asko, noe Havgar er takknemlig for. Han er samtidig klar på at denne delen av markedet gjør det vanskelig å være utfordrer.

– En vare kan være billigere på Kiwi enn prisen vi får fra Asko. Problemet er at det ikke finnes noen alternativer. Jeg skulle jo selvfølgelig hatt et marked hvor grossistene konkurrerte om kundene på pris, sier han.

SATSER: Fudi har to butikker, én i Asker og én i Oslo, men drømmer om stor ekspansjon. Foto: Siv Dolmen

Noen varer er det til og med langt rimeligere å få levert direkte fra leverandøren enn via Asko, forteller Havgar.

– Det forteller meg at Asko har ganske gode marginer. Det er noe som skurrer her.

Varsler tiltak

Grossistleddet er det siste i rekken av sider ved dagligvaremarkedet som regjeringen har rettet oppmerksomheten mot.

– Du kan ikke drive butikk uten å ha varer. Så dette er helt åpenbart tiltak som vi er nødt til å komme med, sa næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i august.

NYE TILTAK: Næringsministeren har fått øynene opp for grossistleddet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

En grossist er leddet mellom produsent og butikk. De kjøper inn store mengder varer, putter dem på et lager og distribuerer dem deretter til enkeltbutikker.

I det norske dagligvaremarkedet finnes kun tre grossister som kan tilby den enkelte butikk et fullt sortiment. Disse eies av de store handelshusene Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail. Dermed er man prisgitt konkurrentene om man skal forsøke å etablere seg i bransjen.

Bunnpris, den fjerde største kjeden i Norge, har gått til Norgesgruppen. Oda har innkjøpssamarbeid med Rema 1000.

Mens Bunnpris generelt ønsker at myndighetene blander seg så lite som mulig, er sistnevnte svært positiv til at regjeringen nå vurderer nye regler.

En annen pris

«Dette er det eneste tiltaket som er i stand til å svekke markedsmakten til de tre store aktørene i det norske markedet», skriver Oda i sitt høringssvar til regjeringens forslag om å endre i lov om god handelsskikk.

Konsernsjef André Knüppel mener nøkkelen ligger i å sikre rettferdig tilgang til grossistleddet. Kun slik kan man oppnå ønsket om å få flere aktører inn på markedet.

– Man må ha mulighet til å kjøpe fra grossistene, og så er det viktig at prisene reflekterer kostnadene, sier han.

HELDIG: Oda samarbeider med Rema 1000. Det er ikke forbeholdt alle, påpeker konsernsjef André Knüppel. Foto: Siv Dolmen

– Har du inntrykk av at det ikke er slik i dag?

– Vi tror det er en annen pris, som ikke er basert på kostnader. Grossistene har eksempelvis leveranser opp i Nord-Norge, mens vi befinner oss i sør. Da kan vi diskutere om vi får prisen det faktisk koster å levere til lageret på Lier. I Oda har vi vært heldig med et innkjøpssamarbeid med Rema, men det er ikke alle som får den muligheten.

– Vil ny lovgivning gi bedre priser til Oda?

– Jeg tror hele markedet hadde tjent på dette. Det kommer til å bety lavere priser til forbruker.

Kald skulder

Det er ikke bare uavhengige butikker som blir påvirket av de tre stores dominans over grossistleddet. På Økern i Oslo holder Rolf Olsen Engros til.

Selskapet drives av Benjamin Aslan (25) etter at faren kjøpte familieselskapet i år 2000. De fokuserer hovedsakelig på grossisttjenester overfor restaurant og catering. I tillegg leverer de et begrenset sortiment, med frukt, grønt og noen importerte tørrvarer, til enkelte selvstendige butikker.

GROSSISTGIGANT: Asko leverer dagligvarer både til Norgesgruppens butikker og til eksterne. Foto: Catapult

Aslan skulle gjerne kjøpt inn varer fra flere leverandører, men forteller at han ofte blir møtt med en kald skulder.

– Jeg har tatt kontakt med flere leverandører, men da har mange sagt at vi må kjøpe produktene deres gjennom Asko, sier han.

Aslan ønsker derfor velkommen tiltak som sikrer bedre tilgang og likere betingelser.

– Det har blitt vanskeligere å få tilgang på varer til konkurransedyktige priser. Det gjør det utfordrende for oss å konkurrere.

Asko som eneste alternativ

At markedet for grossisttjenester er konsentrert og preget av vertikal integrasjon, er det ikke tvil om. Spørsmålet er hvor skadelig det er for konkurransen. For å finne ut av det, bestilte regjeringen en rapport i fjor.

Der fant man ingen bevis for at leverandører eller detaljister er blitt direkte nektet grossisttjenester, men Menon identifiserte flere utfordringer.

Deriblant en risiko for at små aktører får dårligere betingelser og smalere vareutvalg. Dessuten en mangel på valgfrihet ettersom Asko for enkelte er eneste alternativ.

Skulle man ønske seg en ny og uavhengig grossist på markedet, vil det være mulig kun for en allerede stor aktør, ifølge Menon.

«Og selv en slik aktør kan ikke forvente å være konkurransedyktig på flere år», skriver de.

For mindre selskaper er eneste mulighet for å få tak i standardvarene i dagligvaresektoren til en konkurransedyktig pris, å gå gjennom en av de tre store.

Dette er likevel ikke en markedssvikt som tilsier et behov for lovendring, mener Menon. De begrunner det særlig med at en aktør som Bunnpris virker å ha konkurransedyktige betingelser i dag.

Peker videre

Norgesgruppen går lenger. Handelshuset mener at regjeringens forslag er «prinsipielt uheldig».

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud innvender blant annet at et krav om at «betalinger skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved å levere en tjeneste» kan få utilsiktede konsekvenser. Som høyere priser til forbruker.

KONTRER: Asko hadde resultatmargin på kun 1,2 prosent i fjor, påpeker Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Norgesgruppen har også fått analysehuset Oslo Economics til å vurdere forslagene. De mener forslagene bygger på «feilaktig oppfatning av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet». At man heller bør rette oppmerksomheten mot leverandørene.

Samtidig fremholder Rømmerud at Asko behandler eksterne og interne kunder likt. Havgar i Fudi er kjent med påstanden.

– Utfordringen er at systemet er lite transparent. Vi har ingen innsikt i hva man betaler for frakt og hva som er den faktiske varekostnaden. For uavhengige butikker som oss er det uoversiktlig, sier han.

Fudi-sjefen forteller at han kun kjenner egne innkjøpspriser, ikke hva Kiwi betaler.

– For det er hemmelig. Men det vi vet er at det ofte er langt billigere å importere varer fra Sverige enn å handle fra grossist i Norge. Og vi vet at Kiwi ofte kan selge varer rimeligere enn våre innkjøpspriser.

En beskjed til venstresiden

Påstanden om høye marginer hos Asko er «fullstendig tatt ut av løse luften», svarer Rømmerud.

Han viser til Norgesgruppens offentlige regnskap. Asko hadde 101,3 milliarder i inntekter og 1,2 milliarder i resultat før skatt i fjor. Med andre ord en resultatmargin på 1,2 prosent. Dette inkluderer salg til Norgesgruppens egne kjeder.

– Dere kunne i teorien hatt lave marginer til Kiwi og høye marginer til eksterne?

– Vi har faste kalkyler som er åpne for alle kjeder og leverandører som ønsker å se. Det handler om pris inn, volum, vekt og verdi, blant annet. Prinsippene er de samme overfor alle.

Rømmerud har en beskjed til Rødt, SV og andre som skulle ønske å splitte Asko, Kiwi og Meny.

– En integrert grossist tillates ikke å skape et stort overskudd med høye marginer av sine egne detaljkjeder. Hvordan skal de ellers kunne vinne i priskonkurransen i markedet?

– En «fri» grossist derimot, vil selvsagt ha en ekstern eier som forventer en avkastning på sine investeringer, kun i grossistleddet. Ergo skapes en såkalt dobbeltmarginalisering. Det må føre til høyere matpriser, fordi det blir flere profittsentre i den samme verdikjeden.