Valg i Danmark: – Han er bare den tøffeste

7 hours ago 5

Moderatenes Lars Løkke Rasmussen er ikke favoritten til å bli statsminister i valget, men han er en nøkkelspiller.
Ungdom stimler rundt ham mens han serverer pølser ved Københavns jernbanestasjon.
Rasmussen har opplevd et hopp i popularitet etter Grønlandkonflikten med USA.
Følg valget direkte fra Folketinget på vg.no tirsdag kveld.

– Han er bare så kul, sier Elias, og kompisen nikker ivrig.

De to tenåringene har reist i 40 minutter med tog inn til København for å få et glimt av den 61 år gamle politiske ringreven Lars Løkke Rasmussen.

Anledningen denne dagen før valgdagen, et at Moderaterne-lederen står i pølsebu utenfor den danske hovedstadens jernbanestasjon.

Allerede 15 minutter før Rasmussen kommer står det en lang slange av folk i kø foran boden.

– Han er bare den tøffeste, sier Victor Lykke til VG, med stjerner i øynene.

I valgkampen 2026 er det riktignok ikke Rasmussen som har favorittstempelet til å bli statsminister, det er det sittende statsminister Mette Fredriksen som har.

Men Rasmussen nevnes ofte som en såkalt kingmaker – en nøkkelspiller i valget.

Han sitter i midten, han har regjeringserfaring som tidligere statsminister, og dansk politikk er så oppsplittet at hverken rød eller blå side nødvendigvis klarer seg uten ham. Da får et mellomparti som Rasmussens Moderaterne uforholdsmessig stor makt i forhandlingene.

For de unge oppmøtte ved jernbanestasjonen er Rasmussen en levende legende.

Politikeren røpte nylig i bladet Euroman at han gjerne røyker i sengen hvis han har halsbetennelse, og at det hender han pusser tennene med håndsåpe.

I vinter har Rasmussen fått en særlig profilert rolle på grunn av konflikten med USAs president Trump om Grønland.

Bildene av ham og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt som kjederøyker i pausene til forhandlingene med Trump-administrasjonen gikk verden rundt.

Håndteringen av USAs Grønland-fremstøt sikret både utenriksminister Rasmussen og statsminister Mette Fredriksen et hopp i popularitet som de fortsatt nyter godt av, sier professor i statsvitenskap ved Københavns universitet, Kasper Møller Hansen, til VG.

– Hvis de to holder sammen, kan de lage en regjering som enten tar med ett eller flere blå partier, eller tar med et rødt parti, eller kanskje to røde partier. Så de kan ha mulighet til å gjøre det som de begge er veldig dyktige til: Å forhandle seg frem til en løsning, sier professoren.

De langveisreisende guttene Elias og Victor står blant mange hundre andre oppmøtte tenåringer i kø. Målet er å få en av de svarte stoffbagene med plakat og T-skjorte med bilde av Rasmussen i en nærmest Gudfaren-aktig positur.

Nesten samtlige av de oppmøtte er gutter, og de færreste av dem er gamle nok til å stemme i valget.

Men Rasmussen appellerer til dem: I dag er han stjerne i utallige TikTok-videoer og snapchat-meldinger fra de oppmøtte unges telefoner.

Rundt om på plassen foran sentralstasjonen går det andre politikere fra Moderaterne. Selv om de frister med både sjokolade og drops i bytte mot en kort prat og en løpeseddel, blir de fullstendig ignorert.

Kidsa vil ha Lars.

Kanskje kan Rasmussens arbeid gjennom LøkkeFondet for å hjelpe gutter og unge menn som sliter på skolen, være årsaken til populariteten, foreslår en av Rasmussens partifeller til VG.

En tenåringsgutt avviser at det har noe med det å gjøre.

– Han er bare fed, sier den unge mannen selvfølgelig.

Partifellene til Rasmussen rister på hodet når menneskemengden brått løper i flokk, fordi den politiske stjernen flytter på seg.

– Han laver bare en hotdog, for helvede! flirer en Moderaterne-politiker og rister på hodet:

– Når Lars er her, er det bare å glemme å få oppmerksomhet.

Selv om håndteringen av Grønland-konflikten kan ha gjort at Mette Fredriksen utlyste nyvalg akkurat nå, er det ikke de store geopolitiske spørsmålene som har preget valgkampen i Danmark.

Temaene har vært langt mer nasjonale, som hvorvidt Danmark skal redusere svineproduksjonen, om dansk landbruk setter tilgangen på rent drikkevann i fare, og spørsmålet om formueskatt.

I tillegg har flere partiledere stjålet overskrifter med oppsiktsvekkende avsløringer, som Liberal Alliances leder Alex Vanopslaghs innrømmelse av kokainbruk.

Det hender Løkke Rasmussen pusser tennene med håndsåpe – hva med deg?

aDet har skjeddbKun i en nødssituasjon kunne jeg vurdert detcAldri i livet – dette høres helt sprøtt ut!

På plassen foran jernbanestasjonen går pølsene unna.

– Hvem blir Danmarks neste statsminister? spør VG en Rasmussen i full sving med et lag med sprøstekt løk.

– Det må danskene selv bestemme, svarer han.

Valglokalene stenger klokken 20 tirsdag kveld, og valgdagsmålinger forventes da. Ifølge nyhetsbyrået Ritzau ventes det prognoser i tidsrommet 21.30-22.00.

Du kan følge det danske valget direkte fra Folketinget i København på vg.no tirsdag kveld.

Slik foregår et dansk valg

I Danmark kan statsministeren utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode. Ofte utskrives valget før fire år er gått, og dette valget foregår altså drøyt tre og et halvt år etter valget i november 2022.
Det velges til sammen 179 representanter til Folketinget (MFere): 175 fra Danmark, to fra Færøyene og to fra Grønland.
Som i Norge er det mest vanlige i Danmark at det velges en mindretallsregjering av ett eller flere partier, med støtte fra ytterligere ett eller flere partier i Folketinget. Den sittende regjeringen er imidlertid et unntak og startet som flertallsregjering – siden har den imidlertid kommet i mindretall. Dagens regjering består av statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet, Venstre, og Moderaterne.

Det danske valgsystemet ligner i stor grad på det norske, med noen viktige forskjeller:

Danskene kan stemme på person, ikke bare parti – noe man kan i kommunevalg, men ikke stortingsvalg i Norge. Kandidatene som samler flest personstemmer, kalles «stemmeslukere».
Sperregrensen ligger på 2 prosent, ikke 4 prosent som i Norge. Dette fører til at det ofte er flere partier i Folketinget enn det er på Stortinget, og at det dannes nye partier stadig vekk.
Valgkamper i Danmark preges av TV-debatter, møter i byene – og valgplakater. Fordi danskene kan stemme på enkeltkandidater, henger de fleste opp enorme mengder plakater på lyktestolper og trær. Disse plakatene må fjernes kort tid etter valget.
Siden 1943 har danskene brukt såkalte partibokstaver for å skjelne mellom partiene. Skal du stemme på Socialdemokratiet, står denne oppført som liste A i stemmeavlukket, for eksempel.

Kilde: NTB

Read Entire Article