Varsler skolekrise i Oslo: – Vi roper varsko med ganske store bokstaver

På Grefsen skole jobber personalet iherdig for å ha alt klart til 750 forventningsfulle elever rykker inn mandag.

Samtidig må han som skal ønske barna velkommen, svinge sparekniven.

– Jeg er veldig, veldig bekymret for framtida, sier rektor Are Enger.

– Vi må kutte mange stillinger fordi vi ikke har penger nok til å beholde særlig laget rundt eleven, de som skal hjelpe til med at eleven har det bra og trygt på skolen.

Seks av ti skoler i minus

94 av Oslos 156 grunnskoler gikk i minus i fjor, med til sammen 263,7 millioner kroner. Det viser årsrapporten fra Utdanningsetaten.

Underskuddet må dekkes inn på årets budsjett.

På Grefsen har rektor kuttet i miljøteamet og kvittet seg med én sosiallærer, én skoleleder og fem assistenter.

Det er trolig bare begynnelsen. Byrådet har varslet milliardkutt i Oslo kommune i årene som kommer.

Skolene slipper ikke unna.

I vedtatt langtidsbudsjett skal utdanningssektoren spare 279 millioner kroner neste år, 365 millioner i 2027 og 449 millioner i 2028.

På Grefsen – og en rekke andre skoler – slår driftsstyret alarm.

– Alt som ikke er pedagoger risikerer å måtte ryke. Vi må kanskje også se på om vi må slå sammen klasser og ha større klasser, sier Are Enger.

Ifølge rektoren rammer det alle, men særlig de svakeste.

– Det går ut over elever som har vansker, som har diagnoser eller et vanskelig adferdsmønster, skolevegring eller andre ting de sliter med.

– Det som skjer nå, har vi aldri opplevd før. Dette er katastrofe, sier han.

– Mindre forebygging

Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Grefsen, Alva Eide, merker at hverken hun eller elevene har det tette laget rundt seg.

Hun sier at det blir mindre forebygging og mer brannslokking.

– Som lærer kjenner jeg på et ansvar for at alle elevene skal ha det godt og trygt både faglig og sosialt. Det er en ganske stor oppgave som jeg tror mange ikke egentlig vet hva innebærer.

– For å gjennomføre det, trenger man et trygt og godt lag med ulik fagkompetanse som står støtt rundt, sier Alva Eide.

Varsler krise

Hos Utdanningsforbundet strømmer det inn med lignende bekymringsmeldinger fra lokale tillitsvalgte.

Det får Oslo-leder Marianne Lange Krogh til å bruke k-ordet.

– Nå varsler vi krise. Vi roper varsko med ganske store bokstaver akkurat nå, sier hun.

– Kuttes inn til beinet

– Nå har vi for første gang faktisk opplevd en ganske stor overtallighetssituasjon. Vi vet at miljøarbeidere, sosiallærere, bibliotekarer, assistenter kuttes helt inn til beinet, sier Marianne Lange Krogh.

Altså alt annet enn undervisning av en kvalifisert lærer, som er lovpålagt.

– Det er de ekstra tingene, det at du kan drive en praktisk undervisning, det at du kan ha en assistent i klasserommet som kan hjelpe deg, det er det det kuttes kraftig ned på nå, sier hun.

Her er utdrag fra noen uttalelser fra lokale driftsstyrer:

– Rammer de svakeste

– Elevene får ikke den praktiske skolehverdagen politikerne lover dem. De får ikke den turen vi har lyst til å ta i forbindelse med et prosjekt.

– De får ikke et skolebibliotek som er åpent og tilgjengelig. De får ikke en miljøarbeider som kan møte dem i skolegården når de kommer til skolen, sier Marianne Krogh.

Hun er ikke tvil om hvem kuttene rammer hardest.

– Det er de svakeste barna det går utover aller mest. De trenger at det er ekstra personer til stede, voksne som kan se dem og har tid til dem, sier Marianne Lange Krogh.

Hun sier at hun er sjokkert over tallene i byrådets varslede kutt.

– Vi ser ikke hvordan dette skal gå bra i det hele tatt.

Snakk med lærerne

Ifølge Utdanningsforbundet handler kvalitet i skolen mest om kommuneøkonomi.

Oslo-lederen har et klart budskap til løftekåte politikere i valgkampen.

– De burde snakket med oss lærere først om hva det er vi virkelig trenger. Det vi trenger er tid til hver enkelt elev. Da trenger vi ressurser til skolen, sier Marianne Lange Krogh.

– Det som brenner er ressurser

Tillitsvalgt Alva Eide på Grefsen sier det slik:

– Som både velger og lærer opplever jeg at skoledebatten som pågår på landsnivå, ikke møter de utfordringene jeg kjenner på som lærer. Man snakker å legge til timer eller færre timer, man snakker om leksefri skole.

– Det er ikke det som brenner. Det som brenner er ressurser og laget rundt elevene og lærerne. Det er synd det ikke er det man debatterer, sier Eide.

– Deler bekymringen

– Jeg deler bekymringen, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H).

Hun sier at byrådet har prioritert skolen innenfor knappe økonomiske ressurser. Det ble blant annet bevilget 45 millioner kroner ekstra i revidert Oslo-budsjett i juni.

– Samtidig står kommuner over hele Norge, også Oslo, i en krevende økonomisk situasjon, sier hun.

Blant annet har Romerikes Blad omtalt massive skolekutt i nabokommunen Lillestrøm.

– Vi har også veldig strenge krav til hvordan vi skal oppfylle lærernormen.

– Så jeg ønsker meg en regjering som gir oss litt større fleksibilitet til å prioritere innenfor skolesektoren, og som prioriteter skoleøkonomi og storbyene våre, sier hun.