Venter på kjernekraft-rapport: – Ultraløp

16 hours ago 5

Det er knyttet spenning til Kjernekraftutvalgets rapport om kjernekraft i Norge, som legges frem onsdag.
Det er uenighet rundt tidslinjen for kjernekraften. Norsk Kjernekraft AS tror et anlegg kan være i drift alt på 2030-tallet, mens Fornybar Norge tror det først kan skje etter 2050.
Norge har mye arbeid å gjøre med regelverket, og det vil trolig ta minst ti år før et konsept eventuelt kan velges, tror DNV-ekspert og tidligere reaktorsjef Ole Christen Reistad.

Onsdag legger Kjernekraftutvalget og leder Kristin Halvorsen frem sin rapport om kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge.

Utvalget kan potensielt gi nye innspill om tidslinjen og kostnadene for en eventuell norsk satsing på kjernekraft.

På et seminar tirsdag var Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell villig til å vedde på at det ikke vil komme noe kjernekraft i Norge før 2050.

– Jeg legger i potten en skikkelig god flaske vin, sier Solhjell.

Les også

Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå

Idar Sønstabø i Dalane Energi i Egersund var mer optimistisk. Selskapet har inngått samarbeid med selskapet Norsk Kjernekraft AS og Lund kommune om mulig lokal kjernekraft i Lund.

– Forhåpentligvis kan vi legge ned en grunnstein i 2038, sier Sønstabø.

Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell, Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets, Jesper Marklund fra Fortum, Morten Karlsen fra Østfold Energi og Idar Sønstabø fra Dalane Energi.

Venter kjernekraft på 40-tallet

Også Østfold Energi har tro på kjernekraft.

Selskapet samarbeider med Halden kommune og Norsk Kjernekraft om å utrede et mulig kjernekraftverk i Halden, basert på små, modulære reaktorer (SMR).

– Vi er nok godt ute på 40-tallet i mitt hode, sier Morten Karlsen, direktør for industrielle eierskap i Østfold Energi.

– Men energibransjen er et maraton. Vi er ikke i sprintbransjen, vi. Så vi tåler lange løp. Hvordan ser energinasjonen Norge ut i 2050? Det er vanskelig å spå om det, sier Karlsen.

Les også

Kjernekraft-comeback: – Godt i gang

– Et politisk valg

Norge hadde i fjor et kraftoverskudd på 22 terawattimer (TWh). Mange aktører har fått eller står i kø for å få kraft, blant annet til datasentre, industri og transport.

Miljødirektoratet har antydet at Norge kan trenge 55-96 TWh ekstra kraft frem mot 2050 bare for å nå lovfestede klimamål.

Vindkraft på land er billigere å bygge ut enn kjernekraft. Tilhengerne av kjernekraft fremhever at den leverer stabil strøm og krever mindre naturinngrep.

– Det blir et politisk valg, da. Hvor mye penger er vi villige til å bruke for å slippe å se vindmøllene i vårt nærområde? Det er ren og skjær politikk, sier Karlsen.

Les også

Rystad: Kjernekraft i Norge først mulig rundt 2050

Ikke klare ennå

Ole Christen Reistad er leder for forskning og utvikling innen kjernekraft i DNV. Han mener at Norge ikke er klar for en snarlig satsing på kjernekraft.

– Jeg skulle gjerne ønske at vi var det, og jeg gjør mitt for at vi skal bli det. Men vi er det ikke, sier Reistad.

Han er tidligere leder for Jeep II-reaktoren på Kjeller, og den foreløpig siste reaktorsjefen i Norge.

Reistad tror det vil kunne ta 8-10 år før Norge eventuelt vil kunne velge konsept og teknologi for et eventuelt nytt kjernekraftverk. Så må kraftverket bygges.

– Det vil ta lang tid. Nå er ikke det noe argument i seg selv for å ikke begynne, sier han.

Ole Christen Reistad er leder for forskning og utvikling innen kjernekraft i DNV, og tidligere reaktorsjef ved Jeep II-reaktoren på Kjeller.

Les også

Pilegrimstur til kjernekraftverk: – Må planlegge for tiden etter 2040

– Hva kan det koste Norge hvis vi skal bygge ett eller to eller tre kjernekraftverk?

– Det er altfor tidlig å si noe om. Det eneste det ser ut som i dag er at det er dyrt. Og så må det holdes opp mot det vi ønsker å oppnå med det, sier Reistad.

Også Morten Karlsen i Østfold Energi tror det vil ta tid å utvikle et rammeverk for kjernekraft. Han omtaler dette som en viktig beslutning for Norge.

– Dette er maraton. Det er nesten ultraløp, vil jeg si.

Noen spørsmål rundt kjernekraften:

Dette er noen aktuelle spørsmål rundt en eventuell norsk satsing på kjernekraft:

NÅR KAN DET BYGGES UT? Norsk Kjernekraft har sagt at norsk kjernekraft er mulig i løpet av 2030-tallet, mens Rystad Energy har hevdet at det først er mulig rundt 2050. Det er også spørsmål rundt hvor lang tid det vil ta å utvikle rammeverk, regler og forvaltning. Det tok om lag 15 år å utvikle rammeverket for havvind.
HVA VIL DET KOSTE, OG HVEM SKAL BETALE? Det er usikkert hva regningen blir for ett eller flere kjernekraftverk i Norge, og om det skal finansieres av strømkundene, staten eller utbyggerne. I Sverige er det foreslått en garantert strømpris til ny kjernekraft på 80 øre kilowattimen i 40 år, finansiert av strømkundene gjennom en avgift på to øre kilowattimen.
HVA BLIR STATENS ROLLE OG FORPLIKTELSER? Norske kjernekraftverk vil trolig ha behov for statlige finansieringsgarantier. I Sverige legger staten opp til å låne rundt 300 milliarder på vegne av utbyggerne, fordi det ikke er lønnsomt med lån på kommersielle vilkår.
HVOR SKAL AVFALLET LAGRES, OG HVEM TAR REGNINGEN? Det er uvisst hvor Norge kan legge midlertidige og permanente avfallslagringsanlegg for kjernekraft. Disse vil også ha en kostnad. Svenske produsenter betaler rundt 3–6 øre kilowattimen i avgift til Kärnavfallsfonden. Kostnadene for å håndtere Sveriges atomavfall har steget kraftig til over 150 milliarder kroner, ifølge DI.

Finnes noen planer

Det finnes noen tidlige planer om kjernekraftverk i Norge.

Blant annet har Norsk Kjernekraft AS foreslått et kjernekraftverk bestående av små modulære reaktorer (SMR) med samlet effekt på 1.500 megawatt i Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommuner.

Blant eierne i Norsk Kjernekraft er milliardær Trond Mohn, Autostore-gründer Jakob Hatteland og investor Arne Blystad.

– Det som er interessant for oss som aktør er hva utvalget skriver om hvorvidt kjernekraft er bærekraftig og trygt, og hvorvidt det finnes tilgjengelige løsninger for å håndtere avfallet, sier Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft til E24.

– Jeg har også forventninger til at utvalget sier noe om hvordan man kan tilrettelegge for konsesjonsbehandling. Dette innbefatter i dag både energi og strålevern, og er fordelt på veldig mange departementer og direktorater. Det blir kompliserende. Jeg håper utvalget kan gi innspill om hvordan dette kan håndteres og forenkles, sier han.

Administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft.

Les også

MDG ønsker mer vindkraft på land: – Avgjørende

– Uinteressant

Hesthammer er skeptisk til eventuelle kostnadsberegninger fra Kjernekraftutvalget onsdag.

– Hva utvalget måtte mene om kostnader for kjernekraft er uinteressant, sier han.

– Det blir bare spådommer ut fra dagens situasjon. Flere medlemmer er også representanter for miljøer som er skeptiske til kjernekraft. Så jeg har lave forventninger til utvalgets konklusjon om kostnadene.

Han fastholder at et norsk kjernekraftverk potensielt kan være i drift allerede på 2030-tallet, hvis alt går som selskapet ønsker.

– Vi har fått et konsekvensutredningsprogram for kjernekraft i Aure og Heim. Myndighetene har gitt oss to års frist på å levere konsesjonssøknad. Hvis myndighetene da bruker fire år på å behandle søknaden og det tar oss fire år å bygge, så kan vi være i gang allerede i 2036, sier Hesthammer.

– Dette er fullt mulig, men det krever politisk vilje, sier han.

Les også

Svensk atomkraft: Vil garantere pris på 80 øre

Etterlyser regelverk

Norge har en jobb å gjøre med å utvikle regelverket rundt kjernekraft, ifølge Ole Christen Reistad i DNV.

– Mange mener et regelverk dreier seg om at myndighetene skal sette rammer eller krav eller ha kontroll. Men det dreier seg egentlig like mye om forutsigbarhet for en industri. Industrien må vite at ting ligger fast. Sånn er det ikke i dag, sier Reistad.

Reistad påpeker blant annet at Polen har jobbet med sin satsing på kjernekraft i 15 år.

– Men beslutningen om finansiering og bygging er ikke tatt, sier han.

– Det sier litt om hvor krevende det kan være selv i et moderne og utviklet land?

– Det sier litt om hvor krevende det kan være nettopp fordi man har et moderne og utviklet land, sier Reistad.

Han påpeker at andre typer land har hatt mulighet til å gå raskere frem med sin kjernekraft, og trekker frem Emiratene som eksempel.

Innspill til Kjernekraftutvalget:

Dette er noen korte utdrag fra noen av innspillene Kjernekraftutvalget har fått i løpet av sitt arbeid:

Norsk kjernekraft: «Et energisystem med kjernekraft styrker forsyningssikkerheten og gjør oss mindre avhengig av andre land i en tid med økende geopolitisk uro.»
Aksjon mot atomkraft: «Mange av de påstandene som er framkommet om hvor enkelt, billig og raskt man kan etablere ren og sikker kjernekraft i Norge er basert på ufullstendige og urealistiske forutsetninger.»
Samfunnsbedriftene Energi: «Samfunnsbedriftene Energi mener at kjernekraft ikke vil være en aktuell løsning for å løse kraftunderskuddet på kort og mellomlang sikt, men at teknologien på lengre sikt kan bli et nyttig supplement i det norske kraftsystemet.»
Fornybar Norge: «Tatt i betraktning teknologisk umodenhet, kostnader, tidslinje, kompetansemangel og særskilte norske kraftsystembehov, mener vi at det neppe er riktig at staten prioriterer ressurser på utvikling av kjernekraft nå.»
Statkraft: «Statkrafts vurdering er ikke kjernekraft en åpenbart lønnsom teknologi med de høye investeringskostnadene. Med blant annet de beste vindressursene i Europa, vil særlig landbasert vindkraft ha betydelig lavere kostnader, og lavere gjennomføringsrisiko i norsk kontekst. I kombinasjon med vannkraften, hvor vi også har betydelige rimeligere fleksible vannressurser, tilsier dagens kostnadsbilde at kjernekraft ikke er konkurransedyktig sammenlignet med vindkraft på land og vannkraft.»
Naturvernforbundet: «Dersom noen vil bygge ny kjernekraft i Norge, vil vi understreke at disse må være forberedt på selv å betale for dekommisjonering og håndtering av atomavfall.»

Read Entire Article