VG avslører omfattende bruk av korte kontrakter på Equinor-anlegg - jurister mener de er ulovlige

7 hours ago 2

Det er omfattende bruk av ulovlige kontrakter for innleide arbeidere ved Equinors anlegg, sier jurister etter å ha sett dokumenter VG har samlet inn.

Stillinger så lave som 20 prosent, kontrakter på bare fem uker om gangen og arbeidere som går månedsvis uten lønn.

Konsekvensen er at mange utenlandske arbeidere på Equinors anlegg gjøres til løsarbeidere, mener advokat Ole André Oftebro.

– Dette er helt kokkelimonke, sier han.

I flere måneder har VG jobbet med arbeidsvilkårene til utenlandske arbeidere på Equinor-anlegg rundt i Norge – som Melkøya utenfor Hammerfest.

Nå ligger en rekke av arbeidernes kontrakter og lønnsslipper på et bord hos Advokatfirmaet Føyen i Bjørvika.

Oftebro og kollega Fanny Næss Landmark har gjort en uavhengig vurdering av kontraktene.

– Hvis dette foregår uten å få noe oppmerksomhet, at ingen lager noe spetakkel om det... Det er jo helt utrolig.

Ole André Oftebro

Advokat og partner i Advokatfirmaet Føyen

Alle kontraktene advokatene har sett på, tilhører østeuropeiske arbeidere.

– Det som kommer frem her, er såpass grovt at det er grunn til å stille spørsmål ved om selskapene utnytter at arbeidstakerne er utenlandske, sier Oftebro.

De vet ikke alltid hva som er lov og ikke, påpeker han.

Det er særlig tre ting i kontraktene advokatene reagerer på:

1 Kontrakter på bare fem uker

Alle kontraktene som omtales i denne artikkelen, er fra bemanningsbyråer. Arbeiderne leies ut derfra til andre selskaper som jobber på Equinor-anlegg.

Arbeidere som leies ut skal, som alle andre i Norge, ha fast jobb i bunn som hovedregel.

Men titalls kontrakter VG har fått tilgang til, viser at arbeidere i stedet får fem ukers jobbkontrakt hos bemanningsbyrået sitt om gangen – gang på gang.

Da kan bemanningsbyrået droppe dem i det øyeblikket de er ferdig på en utleietur.

Slik har VG jobbet med denne saken

VG har de siste månedene samlet kontrakter fra titalls utenlandske arbeidere. Til sammen har VG 29 kontrakter. Noen arbeidere har levert flere kontrakter. Flere av dem har har også sendt lønnsslipper, informasjonsskriv og andre dokumenter fra arbeidsgiverne sine.

Arbeiderne kontraktene gjelder, er redde for å miste jobben dersom det kommer frem at de har snakket med VG. Alle unntatt én er derfor anonymiserte, og identifiserende opplysninger i kontraktene er sladdet før de er delt med juristene.

VG sier ikke spesifikt hvor mange kontrakter vi har fra hvert enkelt selskap og detaljer fra dem. Grunnen til det er at arbeiderne frykter at det kan bidra til å identifisere dem. Når VG for eksempel ikke vet hvor mange kontrakter et selskap har der stillingsbrøken er 20 prosent, har vi av hensyn til arbeiderens ønske ikke informert selskapet om hvor mange slike kontrakter vi har tilgang på – kun sagt at vi har tilgang på kontrakter med «lav stillingsbrøk».

Juristene som uttaler seg i denne saken har vurdert spørsmålene uavhengig av hverandre. De har først blitt kjent med hverandres konklusjoner etter at de selv har gjort seg opp sin egen mening.

For et av selskapene, Global Work, har VG utelukkende sett kontrakter på fem uker.

Dommen fra juristene om denne praksisen er klokkeklar:

– Dette er ulovlig, sier Landmark.

Det er lov å gi en midlertidig kontrakt hvis arbeidet er av «midlertidig karakter», forklarer hun. Men det virker ikke å være tilfelle her, sier advokaten.

Én av arbeiderne har jobbet sammenhengende på slike femukerskontrakter i mer enn et halvt år, viser dokumentasjonen VG har tilgang på.

– Det er åpenbart at det er et større behov enn bare de fem ukene han har fått om gangen. Og da er det ikke lov, sier Landmark.

– Det er skremmende at dette skjer i Norge. At det fortsatt er deler av arbeidslivet som opererer med løsarbeidere på den måten, utdyper Oftebro.

– Dette innebærer null risiko for arbeidsgiver, men masse risiko for den ansatte. Du skaper en situasjon der du må være lydig og ikke stille noen spørsmål, for da får du ikke en ny kontrakt, sier han.

Selskapet Global Work avviser advokatenes konklusjon:

– Fra vårt synspunkt er kontraktene lovlig, skriver Katarzyna Piniecka, styremedlem i Global Work i en e-post til VG – og legger til at det ser ut som om advokatene mangler informasjon om bakgrunnen for kontraktene.

Les selskapets utfyllende tilsvar lenger nede i saken.

2 Lange perioder uten lønn

Av og til kan det være lenge mellom hver gang bemanningsbyrået har et prosjekt til deg.

Arbeidere som har faste kontrakter, forteller at de likevel ikke får lønn i disse periodene. VG har sett enkelte lønnsslipper som bekrefter dette.

– Det er ikke arbeidernes problem at selskapet ikke finner jobb til dem. Med fast stilling i bemanningsbyrået har de krav på lønn også når de ikke er i oppdrag. Forutsigbar inntekt er ett av poengene med en fast stilling, sier advokat Landmark.

– Et bemanningsbyrå har påpekt at det ikke går an å drive lønnsomt om de må betale for ansatte som de ikke har et oppdrag til?

– Hvis det å følge loven gjør at du ikke klarer å få bedriften til å gå rundt, så får bedriften vurdere å permittere eller nedbemanne, eller i ytterste konsekvens gå konkurs. For dette er ikke lovlig, rett og slett, sier Oftebro.

Hva sier domstolene om samme tema?

Trøndelag tingrett

I mai avsa Trøndelag tingrett dom i en sak der en ansatt i Kape bemanning AS saksøkte selskapet sitt. Han hadde vært ansatt i 80 prosent stilling, og krevde å få betalt for perioder der arbeidsgiver ikke hadde hatt arbeid til ham.

Bemanningsselskapet mente at de ikke måtte betale den ansatte, siden han hadde fått mer enn 80 prosent arbeid totalt det siste året. Dermed mente de at såkalt «gjennomsnittsberegning» gjorde at han ikke hadde noe krav om lønn i perioden de ikke hadde oppdrag til ham. Trøndelag tingrett konkluderte med at bemanningsbyrået måtte betale lønn også i denne perioden.

Tingretten påpekte at arbeidsgiveren ikke kan fritas fra lønnsplikt i perioder uten oppdrag, så lenge det ikke eksisterer gyldige arbeidsplaner for gjennomsnittsberegning. Bemanningsselskapet måtte betale full lønn frem til en eventuell oppsigelse. Hovedgrunnen til dette er at den ansatte har krav på forutsigbarhet både for lønn og når han skal arbeide.

Frostating lagmannsrett

Dommen fra Trøndelag tingrett ble anket til lagmannsretten, men lagmannsretten konkluderte med at det ikke «er svakheter ved tingrettens dom som tilsier at anken bør fremmes».

3 Størrelsen på kontraktene

Flere av kontraktene VG har vist advokatene, er på 50 prosent og også helt nede på 20 prosent.

Men arbeiderne ender opp med å jobbe langt mer enn dette. Det viser lønnsslipper VG har fått tilgang på.

– At dette går an i 2025… Det hadde jeg ikke trodd, sier advokat Oftebro.

En arbeidsgiver har ikke lov til å gi deg hvilken som helst stillingsbrøk. De plikter å gi deg så stor stilling som de planlegger at du skal jobbe.

– Omfanget av kontraktene VG har samlet, gjør at dette ser ut som systematisk bruk av lavere stillingsbrøker enn selskapene har behov for. Det er ulovlig, sier advokaten.

Flere jurister enige

Hva har de vurdert

For å kvalitetssikre den juridiske vurderingen har VG også bedt Alexander Sønderland Skjønberg og Christopher Hansteen vurdere kontraktene. Skjønberg er jusprofessor og leder for Norsk Arbeidsrettslig Forening, Hansteen er partner i advokatselskapet Hjort.

Der advokatene i Advokatfirmaet Føyen har fordypet seg i kontraktene, svarer Hansteen og Skjønberg på mer generelt grunnlag om problemstillingene VG tar opp.

Kontrakter på bare fem uker

Hansteen peker på at det må være et reelt midlertidig behov for at det skal være lov å ansette midlertidig. Det er ikke tillatt å benytte midlertidig arbeidskraft til å utføre permanente arbeidsoppgaver. «Bemanningsbyråenes virksomhet består i å drive permanent utleie av arbeidstakere. Da er det vanskelig å se for seg at dette er et behov de bare har i fem uker om gangen, og dermed tenker jeg at dette fort vil være ulovlig», konkluderer han.
Skjønberg sier at det ikke er noe som tyder på at kravet for midlertidig ansettelse er oppfylt, men at det tvert imot virker som om midlertidige kontrakter brukes for å dekke et mer fast behov bemanningsforetakene har. «Jeg er enig i at dette fremstår som ulovlige midlertidige ansettelser», sier jusprofessoren.

Lave stillingsprosenter

Hansteen forklarer at en arbeidsgiver må ansette i en stillingsprosent som matcher behovet for arbeidskraft. «Lar du da de ansatte jevnt over jobbe utover omfanget som står i arbeidsavtalene, vil det fort gjenspeile et permanent arbeidskraftsbehov som går utover det som er fastsatt i arbeidsavtalene. I så fall vil arbeidstakerne lett kunne være i posisjon til å kreve ansettelse i en større stillingsbrøk enn det som følger av den formelle arbeidsavtalen. I forlengelsen av dette kan det spørres om arbeidsgiver spekulerer i å ha en lav grunnbemanning for å minimere arbeidsgiverforpliktelsene», sier han.
Skjønberg sier at det ikke er ulovlig å ansette noen i deltidsjobb, men at det her virker som om arbeiderne ansettes i mindre stilling enn arbeidsgiveren selv vet at de har behov for. «Det vil fort kunne være en omgåelse av arbeidsmiljøloven.»

Ingen betaling mellom oppdrag

Hansteen sier at det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Da jobber en arbeider i perioder mer og i andre perioder mindre, men totalt så mye som stillingsbrøken i kontrakten tilsier. Forutsetningen for dette er imidlertid at arbeidsgiver utarbeider arbeidsplaner, slik at den ansatte har oversikt over arbeids- og friperioder fremover. Hvis den ansatte ikke får slike arbeidsplaner, risikerer arbeidsgiveren full lønnsplikt også i perioder der de ikke har oppdrag til den ansatte, mener advokaten. Nettopp dette kom Trøndelag tingrett kom til i en nå rettskraftig dom 21. mai i år. Hansteen forklarer at kravet om arbeidsplaner eksisterer fordi den ansatte har krav på forutsigbarhet for når han skal jobbe og når han skal få lønn. Advokaten nevner også «Kjell Braaten-dommen», der Høyesterett vurderte en arbeidsavtale som ikke ga arbeidstakeren noen sikkerhet for arbeid eller lønn, og konkluderte med at avtalen i realiteten innebar en omgåelse av arbeidsmiljølovens strenge regler for midlertidig ansettelse. Høyesterett likestilte avtalen med en ulovlig midlertidig ansettelse, og la til grunn at slike løsere tilknytningsformer må vurderes opp mot lovens grenser for midlertidige arbeidsavtaler. Dommen gir dermed viktige føringer for vurderingen av såkalte nulltimerskontrakter i norsk rett.
Skjønberg peker på at arbeidere skal være sikret forutsigbarhet for arbeid, og dermed også lønn. Han sier at det er arbeidsgiver som skal bære risikoen for om de får leid ut den ansatte eller ikke. Arbeideren har dermed krav på lønn også hvis bemanningsforetaket ikke får brukt arbeidskraften, forklarer professoren. «Denne ordningen er tvilsom», sier han.

Mener Piotr (38) snytes for lønn

Så godt som alle arbeiderne VG har snakket med, tror de vil miste jobben hvis de uttaler seg til media. Mange vil ikke sende VG kontraktene sine i det hele tatt.

Av de som gjør det, ber nesten alle om at arbeidsgiverne deres ikke får vite at de har snakket med VG.

Unntaket er denne mannen:

Piotr Podmagórski (38) jobbet på Equinor-anlegget på Melkøya fra februar i 2024 til juni i 2025. Da fikk stillasarbeideren beskjed om at han ikke var ønsket videre på prosjektet.

Så stoppet pengene å komme inn på konto.

Da VG besøker Piotr hjemme i Polen i oktober, er det fire måneder siden sist han var på oppdrag for bemanningsbyrået.

I kontrakten hans står det at han er ansatt i 50 prosent stilling med 209 kroner i timelønn.

Det skulle gitt en månedslønn på rundt 17.000 kroner.

Advokatene Oftebro og Landmark har sett på kontrakten til Piotr.

– Han har krav på arbeid og han har krav på lønn så lenge han ikke er lovlig sagt opp, konkluderer Oftebro.

Piotr og selskapet han var leid inn til er uenige om hva som førte til at han ikke fikk komme tilbake til Melkøya.

Utover høsten har bemanningsbyrået sluttet å svare på telefonene, e-postene og SMS-ene til Piotr der han spør om nytt arbeid, forteller han, og viser VG flere tilfeller av dette.

Til slutt fant Piotr seg en annen jobb. Men firmaet han jobbet for har aldri sagt ham opp, forteller han.

Da VG tar kontakt med daglig leder Terje Tobiassen i JJS ProsjektPartner, sier han at han har «vansker for å tro» at selskapet ikke har svart på Piotrs henvendelser.

– Vi har hatt denne saken oppe på kontoret, og jeg vet med trygghet at vår personalkoordinator har vært i kontakt med ham, sier Tobiassen på telefon til VG.

Den daglige lederen sier han skal svare på når det skjedde, men at han først må prate med personalkoordinatoren sin.

Noen dager senere skriver han i en e-post at han ikke kan kommentere enkeltsaker – selv om Piotr har fritatt selskapet fra taushetsplikt om ansettelsesforholdet sitt.

«Prosjektpartner AS er kjent med disse anklagene som er rettet mot virksomheten, og vil undersøke disse nærmere. Foreløpige undersøkelser tilsier at påstandene ikke stemmer.»

Tobiassen sier ikke konkret hva som ikke stemmer.

Men han understreker at selskapet tar påstandene alvorlig. Om selskapet «etter en grundig gjennomgang» kommer frem til at de ikke følger lover og regler, vil de «umiddelbart rette opp i dette», skriver han.

VG har også spurt ham om at advokatene sier Piotr har krav på lønn mens han ikke får oppdrag.

«På generelt grunnlag kan det presiseres at ansatte i en 50 % stilling mottar lønn i samsvar med den avtalte stillingsprosenten som fremgår av arbeidskontrakten», skriver han.

Equinor: – Ikke kjent med

Arbeiderne som har delt kontraktene sine med VG, er ansatt i bemanningsbyråer, ikke Equinor.

Equinors talsperson Ellen Maria Skjelsbæk sier at ingen av selskapene VG har kontrakter fra, har avtaler direkte med den norske oljegiganten eller med selskapene de bruker når de selv skal leie inn arbeidere.

Arbeiderne har altså vært leid inn til selskaper som Equinor har satt ut oppdrag til.

Om advokatenes vurderinger av kontraktene, sier Skjelsbæk det ikke er naturlig å kommentere på en ekstern vurdering av kontrakter som de ikke har sett grunnlaget for.

– Hva tenker dere om at advokatene sier at det jobber løsarbeidere på deres anlegg?

– Vi forutsetter at alle ansettelsesavtaler skal være i samsvar med norske lover og regler, sier Skjelsbæk.

Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson for Equinor

Hun forteller at det i alle avtalene Equinor inngår med leverandører er et krav om at de følger loven.

– Vi er ikke kjent med at leverandører, fagforeninger eller andre har tatt opp denne tematikken med oss. Påstandene som blir fremsatt, tar vi på alvor. Equinor vil i dialog med våre leverandører følge opp og undersøke nærmere hva som ligger til grunn for dem.

På spørsmål fra VG om Equinor har kartlagt noe av dette på eget initiativ, sier Skjelsbæk at selskapet har et såkalt «påseansvar».

– Det er leverandørens overordnede ansvar, men vi har et påseansvar. Equinor har ikke innsyn i konkrete ansettelsesavtaler, blant annet av hensyn til personvern, med mindre det foretas en revisjon som omhandler underleverandører og arbeidsforhold.

Dette sier selskapene

Kontraktene i denne saken som advokatene har vurdert, tilhører en rekke ulike selskaper som leier ut arbeidere: Global Work, JJS ProsjektPartner, Yabimo, Workshop Bemanning & Kompetanse og RTC Offshore.

Til sammen omsatte de for rundt 1,5 milliarder kroner i 2024 og hadde over 2500 ansatte. VG kjenner ikke til hvor mange av de ansatte i selskapene som har kontraktsvilkår som de som omtales i denne artikkelen.

Global Work, RTC Offshore og JJS ProsjektPartner er selskapene som VG har tilgang på femukerskontrakter fra. Ingen av dem svarer på VGs spørsmål om hvor mange ansatte de har på femukerskontrakter.

Katarzyna Piniecka, styremedlem i Global Work

Samtlige kontrakter fra Global Work som VG har sett, er på fem uker om gangen. Piniecka skriver i en e-post at selskapet har «en kjerne av fast ansatte», men svarer ikke på hvor mange av deres for øyeblikket 450 ansatte som går på korte kontrakter. Hun skriver at de korte kontraktene kommer av at kunden har behov for ressurser i kortere perioder og at kunden har behov for arbeidere til å dekke kortere fravær som følge av sykemeldinger og annet. «Fra vårt synspunkt er kontraktene lovlige» skriver hun – og legger til at det ser ut som om advokatene mangler informasjon om bakgrunnen for kontraktene. Hun avviser på det sterkeste «insinuasjonen om at vi utnytter utenlandsk arbeidskraft som ikke kjenner rettighetene sine».

Granit Shala, daglig leder RTC Offshore

«Lovligheten av den enkelte ansettelse blir vurdert nøye opp mot arbeidsmiljøloven. Kortvarige kontrakter på én enkelt rotasjon benyttes kun unntaksvis, og er da knyttet til konkrete, tidsavgrensede oppdrag der kundens behov er midlertidig. Dette utgjør et mindretall av våre oppdrag», skriver han i en e-post.

Terje Tobiassen, daglig leder i JJS ProsjektPartner

«Ved kortvarige prosjekter eller der bestilling fra kunde kun gjelder en enkelt rotasjon, inngås midlertidige kontrakter på tilsvarende grunnlag. Dersom behovet strekker seg utover dette, vil den ansatte få tilbud om fast stilling og økt stillingsprosent i tråd med faktisk arbeidsomfang, i henhold til regelverket», skriver han i en e-post.

Det er selskapene JJS ProsjektPartner og Workshop Bemanning & Kompetanse som har kontrakter på 50 prosent og lavere, av kontraktene VG har tilgang på.

Terje Tobiassen, daglig leder i JJS ProsjektPartner

Tobiassen svarer ikke på hvor mange av deres ansatte som har stillingsprosent på 50 eller lavere. «Dersom det over tid viser seg at en ansatt utfører arbeid utover stillingsprosenten i kontrakten, vil det bli tilbudt økt stillingsprosent i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser», skriver han i en e-post.

Sven Fossum, kommunikasjonsdirektør i ManpowerGroup, som eier Workshop Bemanning & Kompetanse

Forteller til VG at 38 prosent av deres ansatte har en stillingsbrøk lavere enn 50. Fossum sier han ikke er enig i at «vi har en praksis med å ansette på lave stillingsbrøker og på den måten skyve risikoen over på våre ansatte». Fossum forklarer at selskapet ser på hva en ansatt tjener over et helt år til sammen.

Arbeiderne som forteller til VG at de ikke får lønn mellom oppdrag, jobber i Yabimo og JJS ProsjektPartner.

For Yabimo er arbeideren som ikke har fått lønn mellom oppdrag ansatt i 100 prosent stilling.

Michal Olesinski, daglig leder i Yabimo Norge

– Vi er ikke kjent med ansatte i 100-prosentstillinger som ikke har fått lønn mellom oppdrag, slik VG beskriver. Vi oppfordrer ansatte som har en annen oppfatning om snarest å ta kontakt med selskapet og fagforeningen eller Arbeidstilsynet, slik at vi kan få klarhet i dette. Våre ansatte skal selvsagt motta lønn både når de er i oppdrag, og når de er mellom oppdrag.

For selskapene JJS Prosjektpartner og Workshop Beamnning & Kompetanse er det snakk om ansatte som har mindre enn 100 prosent stilling. Disse får ikke lønn mellom oppdrag.

Begge selskapene opplyser til VG at de lønner etter en såkalt «gjennomsnittsberegning». Det betyr at for en arbeider med 50 prosent stilling, mener arbeidsgiverne at de kun forplikter seg til å betale lønn tilsvarende en 50 prosent stilling. Hvis arbeideren for eksempel jobber i januar og februar, er arbeidsledig frem til september, men så jobber resten av året, mener selskapene altså at de ikke trenger å betale for sommerhalvåret.

Dette beskrives av jurister som «ikke lovlig» og «tvilsomt» – særlig om den ansatte ikke får vite lenge i forkant hvilke deler av året han kan forvente å jobbe og få lønn, samt når han kan forvente fri.