– Vi må ha høyere rente

Norges Bank legger frem sin beslutning førstkommende torsdag, etter at sentralbanken har gjort en U-sving i rentebudskapet.

Nå er det ikke lenger utsikter til rentekutt i år, men heller renteoppgang.

Spørsmålet er om rentehevingen kan komme allerede nå, eller om sentralbanken vil vente til rentemøtet i juni.

Ekspertene er usikre.

Les også

Eie eller leie? Dette lønner seg

Tipper juni-heving

– Grunnen til at vi venter at renten mest sannsynlig blir liggende nå i mai, er at vi tar rentebanen veldig bokstavelig. Så gjenstår det å se om vi fortsatt kan gjøre det, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Rentebanen er Norges Banks anslag for styringsrenten fremover. I mars viste den rundt 30 prosent sannsynlighet for renteheving i mai, ifølge Haugland.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets mener det ikke har mye å si om renten settes opp i mai eller juni.

– Det er jo knekkende likegyldig for alle slags beslutninger man skal ta her i livet, hvorvidt Norges Bank hever renten i mai eller juni.

– Det veldige fokuset på at dette skal snu opp ned på ting, eller at det er et dramatisk avvik, er ikke riktig, sier han.

De to sjeføkonomene gjestet denne uken E24-podden.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i SB1 Markets

Andreassen påpeker at hvis Norges Bank skulle sette opp renten to ganger i år, vil den være tilbake på det nivået den var for ett år siden.

– Og norsk økonomi gikk helt greit, med lav ledighet og med for høy inflasjon. Den dramatikken som er kokt opp om Norges Bank skal heve igjen, synes jeg er veldig overdrevet.

– Jeg skjønner at det betyr noe, men det er ikke sånn at det er en dramatisk endring fra sentralbanken.

Han sier at signalene fra Norges Bank har vært tydelige.

– Det ligger en erkjennelse fra Norges Bank her om at rentenivået vi har kanskje ikke er spesielt innstrammende.

– Vi må regne med at renten vil komme opp en eller to ganger i løpet av året, sier Andreassen.

– Vi må ha høyere rente

Debatten har gått om prisveksten skyldes forhold internasjonalt, utenfor Norges Banks kontroll, eller innenlandske faktorer. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har advart mot renteheving.

Haugland sier at inflasjonsproblemet i Norge er «hjemmelaget». Prisveksten har ligget rundt tre prosent i flere år, et godt stykke over målet til Norges Bank på to prosent.

– Den store forklaringsfaktoren er at lønnskostnadsveksten i Norge har vært veldig høy de siste fire årene, med i gjennomsnitt fem prosent.

BEDRE RÅD: Folk i Norge har hatt god vekst i kjøpekraften, påpeker Haugland. Foto: Lise Åserud / NTB

– I år ligger det an til et lønnsoppgjør som kanskje havner på 4,6 prosent når vi får fasit neste år. Det er vesentlig høyere enn blant våre handelspartnere som ligger på 3,5 prosent i år.

Haugland sier at bedriftene har kunnet velte de økte kostnadene over på forbrukerne.

– Der er fordi det har vært god vekst i kjøpekraft, nettopp på grunn av lønnsveksten.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la nylig frem en rapport der forskere konkluderer med at perioden etter 2021 er preget av en «bred, men moderat, realinntektsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må inntekten stige mer enn prisene. Dersom det skjer får man realinntektsvekst, som også kalles økt kjøpekraft.».

Haugland sier at prisforventningene har «bitt seg fast».

– Da skjønner Norges Bank at det må sterkere lut til for å få forventningene ned igjen.

– Jeg tror vi må kunne slå fast at vi må ha en høyere rente enn i dag, sier Haugland.

– Norges Banks beste venn

En styrket kronekurs er godt nytt for Norges Banks forsøk på å dempe prisveksten, ved at sterkere krone kan gi lavere priser på import, målt i kroner.

Siden årsskiftet har den norske valutaen styrket seg med syv-åtte prosent mot både euro, pund, svenske kroner og dollar.

– Dette er Norges Banks beste venn i kampen mot inflasjonen, slik situasjonen er nå, sier Haugland.

MAI ELLER JUNI? Det er spørsmålet økonomene stiller seg om neste renteheving fra Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Heiko Junge / NTB

I det siste har krigen i Midtøsten begynt å sette spor i økonomiene gjennom økt prisvekst. Økte energipriser kan samtidig legge en demper på den økonomiske veksten.

De fleste økonomiske analysene viser foreløpig beskjedne utslag på veksten i verdensøkonomien, påpeker Andreassen.

– Men det kan bli verre. Og blir det ille, kan det sette sentralbankene i den helt normale skvisen mellom å avveie hensynet til inflasjonen og en svekkelse av økonomien.