Vi trenger mer demokratisk folkeskikk

Nettopp fordi vi to er politisk polariserte, vil gå sammen om å forsvare minstekravene til redelig samfunnsdebatt.

I SKJERMENES TID: – Vi vil kjempe for den demokratiske debattens normer, også i de digitale formatene som folk under 40 foretrekker, skriver kronikkforfatterne. Foto: Annemor Larsen / VG

Lørdag 3. mai kl. 12:11

<-NILS AUGUST ANDRESEN

ansvarlig redaktør i Minerva

<-MAGNUS MARSDAL

ansvarlig redaktør, Manifest Media

Bekymrede redaktører advarer i kor:

De unge får sine nyheter fra TikTok. Politisk debatt emigrerer til privatpraktiserende podkaster. Falske nyheter og ondsinnet konspirasjonsteori undergraver vårt demokrati.

Alternative medier uttrykker mistillit og hevder at journalister flest jobber innenfor en smal meningskorridor av politisk konsensus. I denne fortellingen blir massemediene medløpere for myndigheter som vil holde ubeleilige sannheter skjult for befolkningen.

Hva om begge sider har rett?

Vi skriver fra hvert vårt ståsted, godt til venstre og høyre for midten i norsk politikk. Men vi ser det samme: Det finnes etter vårt syn en beklagelig tendens til at dominerende medier samler seg rundt en relativt konform elitekonsensus.

Coronaviruset kunne absolutt ikke tenkes å komme fra en lab i Wuhan, ifølge NRKs «ekspert». Bortsett fra at, jo, det mener mange fagfolk nå.

Da den epokegjørende lovendringen som innfører selvvalgt juridisk kjønn suste gjennom i 2016, kom det knapt ett kritisk spørsmål fra pressekorpset.

«Handlingsregelen» er en vedtatt sannhet for alle på Stortinget. Skal da pressens rolle være å forsterke og forklare denne såkalte sannheten til befolkningen, eller kanskje finne noen kritiske motstemmer?

AVGRUNN: USA har nesten ingen felles offentlighet igjen. Foto: Roar Hagen / VG

Jo dårligere de store mediene oppfyller sitt maktkritiske oppdrag, jo mer vokser rommet for «alternative» medier langt utenfor redaktørstyrt presseskikk og bruk.

I den alternative offentligheten blandes fakta og begrunnet systemkritikk sammen med falske nyheter og grunnløs konspirasjonsteori i en salig røre.

Noen hver kan bli usikker på hva som er hva. Det er en medievirkelighet der demagoger kan trives, mens den demokratiske samtalen dør.

Faren nå er at polariseringen bare tiltar, mellom etablerte og alternative medier som elsker å mislike hverandre.

Hvis publikum tvinges til å velge, tror vi dessverre stadig flere kan havne i «konspiland».

Så hva kan vi gjøre?

En stor fordel Norge har i denne sammenhengen, er at vi er et lite land. Vi kjenner hverandre – eller vi kan bli kjent.

Og hvis vi ser på de største aktørene blant det vi kan kalle «politiske influencere», er det snakk om et relativt lite antall mennesker.

De fleste av dem er slett ikke putinister, udemokratiske, eller ondsinnede, men engasjerte borgere som lar seg provosere av dette eller hint i norsk politikk.

Disse stemmene er kommet inn i offentligheten for å bli. Så hvorfor ikke kjempe for den demokratiske debattens normer, kall det gjerne demokratisk folkeskikk, også i de digitale formatene som folk under 40 foretrekker?

Her har vi funnet et felles engasjement, fra hver vår ytterkant i det norske medielandskapet.

POPULÆR OG UAVHENGIG: Podkaster, komiker og sportskommentator Joe Rogan.

Vårt prosjekt, som to grånende redaktører i Minerva og Manifest Media, er å bruke valgkampåret 2025 til å forkynne den demokratiske folkeskikkens evangelium til digitale meningsbærere i sosiale medier.

• Redelighet: Det er ditt eget ansvar, ikke motpartens, å sjekke at påstander du fremmer i offentlig debatt er saklig dokumentert, ikke rykter og konspirasjonsteori. At en podkast ikke er «redaktørstyrt» er ingen unnskyldning.

• Gjensidig respekt: Det er stor forskjell på å drive demokratisk debatt mot motstandere og å føre informasjonskrig for å ydmyke og nedkjempe en fiende. I et demokrati er alle tjent med at vi viser hverandre menneskelig respekt på tvers av meninger og interesser.

• Ta ballen, ikke spilleren: Å kritisere en annens standpunkt er ikke det samme som å angripe personen selv. Det som blir sagt må være viktigere enn hvem som sa det. Mens politisk polarisering mellom standpunkter kan være sunt, er «affekt-polarisering» mellom identiteter sjelden dét.

For oss er dette et felles verdigrunnlag vi trodde vi kunne ta for gitt. Det er det ikke lenger.

Med støtte fra Amediastiftelsen vil vi derfor bruke valgåret 2025 til å slå et slag for den demokratiske folkeskikken i podkast, sosiale medier og alle digitale kanaler hvor folk under 40 år fører sin samfunnsdebatt.