Vil forberede det norske folk på krig

Høyre forsvarspolitiske talsperson, Peter Frølich, er initiativtager til organisasjonen «Fritt Ukraina», som kjører bilkolonne på bilkolonne til Ukraina, med droner og masse annet utstyr som brukes i Ukrainas forsvarskamp.

Han ber oss lære av Ukraina.

– Vi har ikke råd til å være naive. Fiendtlige land ruster opp. Vi må være forberedt:

– Vi vil stake ut en ny forsvarskurs for Norge.

Han sier at «vi må tilbake til det grunnleggende».

– Det handler om soldaten, rett og slett, sier han:

– Vi har i mange år snakket om høytflygende ting for folk flest, som langtidsplaner, kapasitet og opptrappingsplaner. Oppi alt dette – og oppi alle milliardene – så har det grunnleggende druknet:

– Det er den enkelte soldat som skal stå opp om morgenen, kysse farvel til sin ektefelle, til sine barn, og gå ut døren for å forsvare Norge.

Foto: Irene Avetisian

Han fortsetter:

– Vedkommende må ha det grunnleggende for å lykkes og for å komme levende tilbake til familien sin. Det er trening – og det er utstyr. Det er de to hellige forpliktelsene vi som politikere har. Svikter vi der, svikter vi på det mest fundamentale:

– Vi må kunne gi en garanti til dem som skal forsvare landet, at de har utstyr for å gå rett i kamp og at de har oppdatert trening, som gjør at de kan overleve i kamp.

– Telt lekker som en sil

Frølich sier at de har fått mange tilbakemeldinger om at så ikke er tilfelle.

– Trenings- og aktivitetsnivået i Forsvaret er for lavt, og det går ut over både beredskapen og motivasjonen til soldatene.

Frølich sier det også mangler grunnleggende utstyr.

– Telt lekker som en sil og ting som skuddsikre vester mangler. Det er avgjørende for at de kan overleve i en krig. Vi har ikke en soldat å miste, fordi vi er så få her i landet. Vi vil aldri være tallmessig overlegne i en krig.

– Du snakker om et angrep på Norge i påvente av at vi får hjelp fra andre land?

– Ja, det er en førstefase i en krig, hvor det er våre soldater som skal forsvare landet.

Her avbildet på en av sine mange turer til Ukraina. – Vi har nå gjennomført rundt 100 kolonner til Ukraina med utstyr for en halv milliard kroner, sier Frølich. Foto: Privat / Peter Frølich

– Det vil koste?

– Ja, men det er nødvendig:

– Vi setter i vårt forslag av en milliard kroner ekstra til trening og vel 100 millioner for å løse det mest grunnleggende når det gjelder utstyr.

Frølich sier at utstyrsmangelen særlig gjelder Heimevernet, men også i Hæren.

– Jeg er spesielt opptatt av Heimevernet. Om krigen kommer er det bredden i totalforsvaret vårt som avgjør om vi overlever som nasjon. Det har vi sett i Ukraina. De har imponerende spesialstyrker og piloter, men de som beskytter 2000 kilometer med frontlinje i Ukraina, er helt vanlige folk i heimevernsavdelinger.

– Du vil ha med ungdommen?

– Det viktigste våpenet vi tar med inn i en konflikt, om krigen skulle komme, er hva hver og en av oss har i hjertet:

– Om vi forstår hva det innebærer å forsvare Norge. Vi trenger en mental beredskap i hele landet, som må starte med ungdommen.

Foto: LOs ledere er blant dem som har vært med og kjørt utstyr ned til Ukraina. Og endte i tilfluktsrom en natt da byen de bodde i, ble angrepet av raketter.

– Dere luftet ideen om kurs for ungdom på landsmøtet i mars?

– Ja, det er det vi nå følger opp. Vi har kommet til at det beste vil være å innføre et beredskapskurs for elever ved alle landets videregående skoler.

Han sier det er etter en modell fra Finnmark og erfaringer fra Ukraina.

– Finnmark har gått foran, hvor beredskapskurs forklarer ungdommen hva som skjer hvis det blir krig i deres region.

– Hva skal ungdommen lære?

– Hvordan forholder man seg til utbrudd av en krigssituasjon; hva man skal gjøre for å bidra til å yte motstand og hjelpe de rundt deg til å overleve – som førstehjelp og brannvern.

Frølich er aktuell som nestleder i Høyre. Her sammen med avtroppende Høyre-leder Erna Solberg under valgkampen i sommer. Foto: Helge Mikalsen / VG

Han legger til:

– Vi må hjelpe de unge til å forstå at dette kan være reelle scenarioer vi står overfor. Om man lurer på nytten, så kan man snakke med ukrainerne, som begynte med dette i opptakten til den russiske fullskala-invasjonen i 2022. Andre østeuropeiske land har startet opp tilsvarende beredskapskurs.

VG-besøk ved frontlinjen i 2023. Foto: Kyrre Lien / VG

– Det vil kunne bidra til å spre en krigsfrykt i Norge, som kanskje er unødvendig?

– Ikke hvis det gjøres på en riktig måte. Det handler ikke om alarmismealarmismeOverdreven bekymring eller frykt for at noe farlig eller skadelig skal skje., men at det er alvor og at vi må være forberedt på at vi kan havne i en væpnet konflikt:

Her var det ikke så harde skyts, bare en vennlig snøballkrig med Solberg i valgkampen. Foto: Helene Mariussen / VG

– Det dyreste og dummeste vi kan gjøre, er å være tilbakelente og naive. Historien har lært oss at det kan ha en høy pris.

Han sier at Norge «kan mobilisere enormt».

– Tenk på kraften som ligger i befolkningen vår. Alt fra næringsliv, frivillige organisasjoner til over 500.000 registrerte jegere. Om vi er mentalt forberedte, med grunnleggende utstyr og planer klare, kan vi bite knallhardt fra oss.