Vil gi MDMA-behandling til soldater med PTSD slik at de kan forsvare landet sitt lenger

USA vil teste behandlingen for å forlenge perioden soldater kan tjenestegjøre.

Soldater som har deltatt i krig er svært utsatt for PTSD og psykiske problemer. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Aktive soldater som lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) skalfå MDMA-assistert behandling i to nye studier, skriver The Guardian.

Initiativet er finansiert av USAs Forsvarsdepartement for å gjøre soldatene i stand til å tjenestegjøre lenger.

MDMA, også kjent som virkestoffet ecstasy, er et rusmiddel som øker nivåene av dopamin, serotonin og noradrenalin. Det er signalstoffer som gir en følelse av økt lykke, selvtillit og våkenhet. Les mer om dette her.

I studiene vil 186 militært personell med PTSD undergå MDMA-terapi, trolig neste år.

– Trenger flere MDMA-studier

Tor-Morten Kvam er psykiater og overlege ved Sykehuset Østfold HF, og forsker på MDMA-assistert behandling mot depresjon. Han deltar ikke i studien, og kommenterer den planlagt studien overfor forskning.no.

– Det er jo veldig fint at det gjøres flere studier med MDMA-assistert terapi mot posttraumatisk stresslidelse. Vi trenger mer data før den terapien kan bli godkjent og tilgjengelig, sier han.

Likevel setter han spørsmålstegn ved ideen om å sende tilbake soldatene til krigen etter behandlingen. Han sier at det er veldig selvmotsigende å behandle folk for å sende dem tilbake til det som forårsaket traumet.

Espen Rasmussen Lassen er forsker og psykolog ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo. Han er enig i at det trengs flere solide kliniske studier om MDMA-assistert behandling mot PTSD. Han sier at forskningen ikke har kommet langt nok til å kunne si om det fungerer ennå.

– Vi vet ikke ennå. Studiene er for små og har betydelige svakheter, sier han.

MDMA-assistert terapi

Om hvordan MDMA-assistert terapi mot PTSD fungerer, sier Kvam at det handler om å hjelpe pasientene å bearbeide traumatiske minner.

– Det som MDMA kan bidra med, er særlig det at du føler deg trygg. Da kan vi utforske ting som til vanlig er for smertefullt eller skambelagt å jobbe med. Du får en god allianse med terapeuten din, og du får også økt selvmedfølelse – noe som er veldig nyttig i terapeutisk arbeid.

Pasientene må nemlig gå gjennom minner som ofte er for voldsomme å tåle. Minnene kan frembringe sterke følelser av frykt, skam og skyld, forteller forskeren.

Gips for hjernen

Kroppen og hjernen vår jobber naturlig for å helbrede seg selv. Kvam forteller at det også er et element i MDMA-terapien. Han sammenligner terapien og stoffet med å legge gips på et beinbrudd.

– Da er det ikke legen som heler beinbruddet, men lager gode betingelser for at kroppen selv skal hele. Litt sånn er det her også, sier han.

Han legger til at det hjelper med å få tilgang til materialet i hjernen som vanligvis er utilgjengelig.

– Det kan være traumatiske minner, det kan være andre minner. Tanken er at hvis de klarer og tåler å gå dit, kan minnet endres. Hvis de gjenopplever det i en mer nøytral og trygg kontekst og lagrer minnet på en ny måte, kan det bli mindre overveldende, sier Kvam.

Han forklarer at MDMA går på det samme som vanlig traumebehandling, men at den kan være lettere å håndtere.

– Selv om vanlig traumebehandling er veldig effektivt, er det mange som ikke tåler det, sier han.

Hva er vanlig traumebehandling?

Det finnes flere effektive psykologiske behandlinger for PTSD, og en av de vanligste er kognitiv terapi. Lassen forklarer at der jobber de også mye med å endre minner og tanker.

– I kognitiv terapi for PTSD snakker vi konkret om det som skjedde før, under og etter traumet. I behandlingen jobber vi blant annet med å bearbeide de traumatiske minnene slik at de kommer mer på avstand.

Man jobber også med fastlåste tanker.

– Det er tanker som at hele verden er farlig, at ingen mennesker er til å stole på, eller overdreven skyldfølelse. Målet er at plagene skal avta, og at traumet i mindre grad preger hverdagen.

Forebyggende behandling?

I artikkelen fra The Guardian nevnes muligheten for forebyggende behandling. Det vil si at soldatene kunne forberedes og behandles slik at de har lavere risiko for å utvikle PTSD hvis de blir traumatisert i fremtiden.

Lassen mener at det er lite forskningsmessig belegg for at slik forebygging fungerer.

– Det er gjort lite forskning på det, og den viser litt blanda resultater, sier han. 

Selv forsker Lassen på hvordan vi kan forebygge PTSD, etter at traumehendelsen har skjedd. Noe som kalles sekundær forebygging. Det finnes allerede litt forskning som viser at en slik metode med kognitiv terapi kan hjelpe.

Viktig med behandling av veteraner

Selv om de norske forskerne er usikre på innretningen på den amerikanske studien, mener de det er viktig med PTSD-behandling for militært personell som har vært i krigshandlinger.

– Det er stort behov for å behandle pasienter med PTSD, også veteraner, sier Kvam.

Veteraner som lider av PTSD, er en sårbar gruppe. Ifølge en studie fra Brown University, 7052 soldater døde i krigshandlinger mellom 2001 til 2021. I den samme perioden døde 30 177 soldater og veteraner av selvmord. Det er over fire ganger flere dødsfall.

Derfor er det viktig med forskning på behandling, ifølge begge forskere.

Men er det lurt å sende dem tilbake til krigssoner?

– Det er jo akkurat det der som er det store spørsmålet. Er dette en gunstig setting? Hvis folk er i militæret og skal tilbake til fronten? spør Kvam.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev