Vil ha økt Ukraina-støtte: – Ikke sett maken siden Hitler

47 samfunnsøkonomer mener vi må bryte med handlingsregelen til Oljefondet for å gi tilstrekkelig med midler til Ukraina.

Knut N. Kjær (68) var sjef for Oljefondet fra 1998 til 2007. Nå er han professor II ved NMBU. Foto: Arkiv

– Det er en helt spesiell situasjon i Europa, og med tvilen om USA vil støtte Ukraina og Europa fremover, har den blitt enda mer krevende. Dette er noe som kanskje kun blir aktuelt én gang per generasjon, og forhåpentligvis sjeldnere, sier Knut N. Kjær til E24, før han legger til:

– Vi står overfor en aggresjon som vi ikke har sett maken til siden Hitler.

Intervjuet med Kjær er gjort før meldingene om at USA trekker den militære støtten til Ukraina. Opplysningene er foreløpig ikke bekreftet fra offisielt hold.

Den tidligere sjefen for Oljefondet og 46 andre tok søndag til orde i Aftenposten, for å få Stortinget og regjeringen til å foreta en kraftig økning av støtten til Ukraina.

Vil overskride handlingsregelen

De 47 personene mener at dagens praksis av handlingsregelen står i veien for ytterligere og riktig støtte til Ukraina.

Regelen sier at årlig bruk av Oljefondet ikke skal overstige forventet realavkastningrealavkastningDen forventede avkastningen på en investering etter at man har justert for inflasjon. Med avkastning menes penger tjent på en investering over tid. , som er beregnet til tre prosent.

I februar skrev Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyserDet rådgivende utvalget for finanspolitiske analyserTilknyttet Finansdepartementet. Har som mandat å gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene, herunder om utformingen av finanspolitikken er forenelig med slike hensyn. Utvalget skal gi en årlig, kort uttalelse om disse vurderingene. at «det finanspolitiske rammeverket ikke er til hinder for betydelig støtte til Ukraina».

– Hvis USA trekker støtten, og egentlig uansett, er behovet i Ukraina så stort at vi kanskje må gå utover handlingsregelen for Oljefondet, sier professor Ola Grytten til E24.

Han er én av dem som har signert kronikken i Aftenposten, og sier at det er lov å bryte handlingsregelen i «spesielle tider». Dette ble gjort under covid-19-pandemien i 2020 og 2021.

– Da var det ingen som sa at «dette går ikke an», sier Kjær.

Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole. Foto: Marit Hommedal / NTB

I NRK-programmet Politisk kvarter 7. februar sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at det blir feil å sette handlingsregelen til side.

– Vi skal bruke mye penger på Ukraina, men ikke ødelegge handlingsregelen for å få til det. Vi kan gjøre det innenfor handlingsregelen, sa Stoltenberg.

Han fortalte at handlingsregelen er laget fordi oljeinntekter svinger, med høye inntekter i kriser, og lavere inntekter i andre perioder.

– Jeg er helt med på at man må ha respekt for handlingsregelen, men nå er Europa i en farlig og dramatisk situasjon, så man må vurdere tingene opp mot hverandre, mener Kjær.

Mandag sendte Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) et skriftlig spørsmål til Stoltenberg. Der spør hun finansministeren om han fortsatt mener at støtten kun skal gis innenfor handlingsregelen, gitt utviklingen i internasjonal politikk og alle samfunnsøkonomene som har tatt til ordet.

– Mange har vært flinkere enn oss

Norge har hatt merinntektmerinntektInntekt som er større enn det som var forventet eller normalt. som følge av krigen i Ukraina. Blant annet tjente Norge 1.270 milliarder ekstra på gass i 2022 og 2023.

Grytten mener at vi skylder Ukraina å gi noen av disse pengene tilbake.

– Om vi ser på BNPBNPSummen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. Summen deles ofte på antall innbyggere. , ligger ikke Norge spesielt høyt på bidrag til Ukraina, og mange har vært mye flinkere enn oss. Med tanke på de store underskuddene i USA, har også de vært flinkere enn Norge. Nå er det kanskje på tide å gi tilbake og demme opp for en negativ utvikling i Europa, sier Grytten.

Professoren mener imidlertid at å bryte handlingsregelen, bør være et engangstilfelle:

– Om man gjør dette, bør man lukke det skapet etterpå. For det kommer hele tiden nye saker som man kan argumentere for at bør bryte handlingsregelen, og behovet i Ukraina er sikkert umettelig.