- Sylvi Listhaug vil innføre nasjonal arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.
- Drammen åpner «Jobbhus» i høst med daglig oppmøtekrav – nekter du, kan støtten ryke.
- Oppgaver kan være plenklipping, matlevering og vaktmesterarbeid.
Nå vil hun innføre en nasjonal arbeidsplikt for de under 30 år som mottar sosialhjelp.
– Du kan få en ny start og bli stilt krav til. Det har vi alle godt av. Det er bra å stille krav, sier Listhaug til VG.
Sosialhjelp er en midlertidig ytelse som skal dekke akutte behov for folk som ikke klarer å forsørge seg selv.
Frp-lederen har reist til Drammen for å lansere sitt nye valgløfte:
- En nasjonal ordning med arbeidsplikt for sosialhjelpsmottagere under 30 år.
Her etablerer de i høst et «Jobbhus» med krav til daglig oppmøte for unge sosialhjelpsmottagere. Hvis de nekter å møte opp kan de miste støtte.
Listhaug og Helgheim lister opp en rekke arbeidsoppgaver de mener sosialhjelpsmottagere bør kunne gjøre for kommunen:
- Plenklipping
- Matlevering
- Vaktmesteroppgaver
- Vask, vedlikehold og praktisk bistand
Listhaug mener at dette vil være en innstramming av dagens aktivitetsplikt. Siden 2017 har det nemlig vært lovpålagt å vurdere krav om oppmøte og aktivitet for unge som ber om sosialhjelp.
– Aktivitetsplikten utføres ikke
Dagens aktivitetsplikt kan både inkludere tiltak for å få folk i jobb, gi dem bedre kompetanse eller integrere dem bedre i samfunnet.
Helgheim sier at effekten var svært god da akivitetsplikten ble innført i Drammen allerede i 2013, men at effekten har avtatt med årene. I 2024 var det bare 278 personer – eller vel 8 prosent – av 3378 personer som fikk krav om å delta i aktiviteter for å få sosialhjelp i Drammen. Drammen har rundt 105.000 innbyggere.
– Vi ser at aktivitetsplikten ikke utføres. Du må stå i kø for å se om du kanskje får et aktivitetstilbud om et par måneder. Da har det ingen effekt, sier Helgheim.
Det nye «Jobbhuset» er et tverrpolitisk prosjekt i Drammen. Bare Rødts representant sa nei.
– Vi går enda lenger enn aktivitetsplikten. Nå skal vi finne forefallende arbeid i kommunen som du blir forpliktet til å møte opp på for å få sosialhjelp. Selvfølgelig med rimelige vilkår om at du er frisk og rask, sier Helgheim.
– Sparte kostnader
Navs egne evalueringsrapporter
fra 2020 og 2021 har tidligere vist at jo mer meningsfull og målrettet aktiviteten i dagens aktivitetsplikt er, jo mer positive har de som mottar støtte vært.Det har også vært store forskjeller mellom hva slags aktiviteter kommunen tilbyr og hvor strenge de er på å nekte støtte til sosialhjelpsmottagere som ikke møter opp, ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Nav-evalueringene fant ikke tall som viser noen endring i antall sosialhjelpsmottagere som kommer over i arbeid, utdanning eller andre former for inntekt på grunn av aktivitetsplikten.
Listhaug er sikker på at en arbeidsplikt vil ha effekt. Hun vil innføre den i alle norske kommuner:
– For samfunnet vil det bety sparte kostnader og økte inntekter ved at du får folk i jobb istedenfor at de lever av offentlige ytelser. Du vil også få gjennomføre mange arbeidsoppgaver du ikke får gjort i dag, sier Listhaug.
– Men det bør være fleksibilitet. For noen kan et kurs være riktig, sier hun.
– Sosialhjelp er en midlertidig ytelse du får fordi du ikke har penger nok til å klare deg. For noen kan livet ha gått ad undas og alt er vanskelig. Skal folk i livskrise klippe plen for kommunen fra dag én?
– Nei, er du i livskrise skal du ikke ut og klippe plen. Man må bruke sunn fornuftig og ta utgangspunkt i det enkelte menneske. Men jeg er sikker på at dette vil ha effekt, sier Listhaug.
Forventer daglig oppmøte
Sudhir Sharma er direktør for helse og velferd i Drammen kommune og uttaler seg på vegne av kommuneadministrasjonen.
Han sier Drammen i likhet med flere andre store norske byer sliter med høyt utenforskap og at tre grupper peker seg ut:
- Innvandrere har noe lavere yrkesdeltakelse enn majoritetsbefolkningen i Drammen
- Unge voksne mellom 18 og 24 år er en økende gruppe
- Flyktninger
I løpet av høsten håper kommunen å ha på plass et fysisk «Jobbhus» der unge sosialhjelpsmottagere skal møte opp daglig.
– Du trenger ikke å være hjemme for å motta sosialhjelp, sier Sharma.
– Vi har strammet ganske mye inn på aktivitetsplikten i år. Kun 8,23 prosent hadde vilkår om aktivitet for å få penger i mars. Bare ved å sette større fokus på det økte tallet til rundt 60 prosent av de som får penger, sier han.
Direktør for Helse og Velferd i Drammen kommune
Sharma sier at de som skal jobbe på «Jobbhuset» vil prøve å skaffe oppgaver til sosialhjelpsmottagerne i det private, i frivilligheten og i kommunen. Målet er å sikre varig tilknytning til arbeidslivet.
– Hvordan skal dere få ressursene til å følge opp alle?
– Vi må omdisponere noe ressurser internt hos oss av de som allerede jobber med slike tiltak. Videre vil det gjennom budsjettarbeidet for neste år ses på om det bør prioriteres midler til dette arbeidet. Og så må vi samle ressursene og jobber mye mer på tvers, sier han.
Jobbhusets oppgaver kommer på toppen av Navs ansvar for å få folk i jobb og vil jobbe på henvisning fra Nav. Nav har også ansvar for mer langsiktige og helhetlige prosesser knyttet til helse og bolig.
Skille ut oppgaver
Sharma sier at kommunen må prøve å gå foran:
– Vi ønsker varig tilknytning til arbeid. Først blir det nok arbeidspraksis. Så håper vi å skape stillinger vi kan ansatte i permanent, sier han.
Han sier at unge blant annet kan gjøre strøjobber – som snømåking for eldre – gjennom en app. Bare litt tilknytning til arbeid øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeid med femgangeren, ifølge Sharma.
Han mener at man må tenke annerledes om hvordan jobbene løses i kommunen – og at man ved å skille ut oppgaver kan la spesialistene jobbe mer effektivt og skape jobb til en del som sliter med å finne en vei inn i arbeidslivet.
– Vi må skille ut oppgavene tydelig. Den øvelsen gjør vi nå. Det kan være matvertordninger på sykehjem, hjelp til å rydde eller praktiske oppgaver i avdelingen. Det kan også være ulike oppgaver i barnehager og i parkvesenet vårt, sier han