17 hours ago
2
Danske forskere har analysert bjørkekvae og mener de ser spor etter kjønnsdelt arbeid i steinalderen.
Denne steinspissen ble for 6.000 år siden limt til håndtak med kvae, eller harpiks. Her vises den fra to ulike vinkler. (Foto: Theis Z. T. Jensen/CC BY 4.0)
Bjørkekvae, også kjent som harpiks, ble brukt som både lim og tyggis i steinalderen.
Svenske forskere har analysert DNA fra slike tyggisklumper og funnet ut hva en gjeng ungdommer som levde for 9.700 år siden, spiste.
Danske forskere har funnet ut av hvordan en jente som levde for 5.700 år siden så ut.
I en nylig publisert studie har de samme danske forskerne tatt for seg harpiks brukt som lim. De har analysert gjenstander der steinaldermennesker har brukt harpiks for å feste og reparere ting.
Et kjønnet mønster
Til å begynne med tok forskerne for seg 30 prøver med harpiks, fra ni ulike arkeologiske utgravinger rundt Alpene. Menneskene som en gang brukte disse klumpene, levde altså for rundt 6.000 år siden.
De varmet opp bjørkebarken for å utvinne harpiks. Deretter tygde de på harpiksen for å gjøre den myk og lettere å forme.
Forskerne klarte å få ut menneskelig DNA i 19 av prøvene og kunne slå fast kjønn i 16 av dem.
Noen av prøvene var tyggisklumper – disse hadde blitt tygget av både kvinner og menn. Noen av dem hadde blitt tygget av flere mennesker.
For prøvene der harpiks var tygget og deretter brukt som lim, derimot, var det et mønster.
Alle de fire bitene som var brukt til å feste steinredskaper til skaft, hadde mannlig DNA.
Alle bitene brukt til å reparere keramikk, hadde kvinnelig DNA.
Dette antyder noe om en kjønnsdeling i arbeidsoppgaver, mener forskerne.
Utvalget er altfor lite til å kunne dra noen sikre konklusjoner, understreker de. Men det at de klarte å finne ut av kjønn i så mange prøver, kan bety at større, fremtidige studier kanskje kan si noe mer sikkert om hvordan menn og kvinner delte på arbeidsoppgaver for tusenvis av år siden.
Dette er en klump med kvae, eller harpiks, som ble brukt som tyggis for 6.000 år siden. (Foto: Theis Z. T. Jensen/CC BY 4.0)
Et veldig lite materiale
– Det er et ekstremt lite statistisk materiale, som de også selv påpeker, sier arkeolog Håkon Glørstad.
Han er ekspert på steinalderen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
– Vi må huske på at det er ekstremt små populasjoner vi studerer her, over enorme tidsrom. Så å være veldig bastant i den type konklusjoner skal man være forsiktig med.
Ifølge Glørstad har noen etnografiske studier vist at før keramikkproduksjon ble profesjonalisert, så var det kvinner som sto for dette. Og at storviltjakt og mannlig prestisje hang sammen.
– Det er noen ting som kanskje kan underbygge et sånt perspektiv, sier han.
Samtidig har vi eksempler som barumskvinnen, som ble begravet i det som i dag er Skåne i Sverige for rundt 9.000 år siden.
– Hun hadde født åtte barn, men likevel fått med seg fullt jaktutstyr i graven. Så det finnes arkeologiske kilder som tyder på at kvinner var aktive i jakten på linje med menn, sier Glørstad.
Dette hadde de spist
Harpiksprøvene i den nye studien kom fra boplasser nære innsjøer, der steinalderbønder ofte bodde i pelehus – hus på stylter – nær vannet.
Bein og tenner overlever sjelden på slike våte plasser, men for harpiksen er dette ideelle bevaringsforhold.
Forskerne fant også spor etter mat i harpiksen.
I de tyggede klumpene fant de DNA etter planter som det var vanlig å spise, for eksempel hvete, bygg, hassel, bøk og erter.
De fant også valmuefrø som kan brukes til å lage opium.
På de keramiske bitene var det spor etter erter og hassel, og det var DNA fra sau. Det kan tyde på at dette var mat som ble oppbevart eller tilberedt i keramikken.
DNA etter fisk og villsvin ble funnet på pilspissene.
Mer likt moderne munnbakterier
Forskerne analyserte også mikrobene, bakterier og virus, i spyttet fra de tyggede harpiksbitene. Tidligere studier har analysert dette med utgangspunkt i plakk på tenner fra steinalderen.
Det de danske forskerne fant i bjørkeharpiksen, ligner mer på moderne munnmikrober enn det plakkstudiene har vist.
Kanskje betyr dette at harpiksen har bevart et annerledes og tidligere ukjent bilde av steinaldermenneskenes tannhelse.
– Bjørkeharpiks er et skikkelig kult materiale, sier Anna White fra Københavns universitet til magasinet Science.
Hun er en av forskerne bak studien.
– Det kan være veldig spennende for fremtidige studier, spesielt i regioner der vi ikke har tilgang til menneskelige levninger.
Fremtidige studier
Den første studien av DNA i harpiks ble gjort av Per Persson ved Kulturhistorisk museum i Oslo og publisert i 2019.
– Man har tatt vare på disse klumpene under utgravinger fordi de var bearbeidet av mennesker, og sånt tar man vare på, sier Glørstad.
– Men ingen hadde forestilt seg denne muligheten, at man kunne hente ut DNA fra harpiks, før Per Persson og hans team begynte å jobbe med det, forteller arkeologen.
Det som før bare var en gjenstand, en klump med kvae fra steinalderen, har plutselig blitt noe som kan gi oss masse ny kunnskap, ifølge Glørstad.
– Harpiksklumper fra tidligere utgravinger er bevart rundt om i museenes magasiner. Det ligger et stort potensial her.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
English (US) ·