13-åring kastet granat – ble sendt hjem til foreldrene

Politi med spyttemaske og tungt sikkerhetsutstyr frakter barn på rømmen tilbake til barnevernsinstitusjonen. Der blir de møtt av sosionomersosionomerProfesjonelle som jobber med sosialt arbeid, ofte i barnevernet eller andre sosiale tjenester, for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer i livet. i tøfler.

Tungt bevæpnet politi rykket ut da en håndgranat eksploderte i Pilestredet i Oslo i september. En 13-åring var blant de pågrepne. Foto: Siri Øverland Eriksen

Slik beskriver psykologspesialist Heidi Svendsen realiteten noen av barna med størst adferdsproblemer møter. To helt ulike instanser som begge skal håndtere kriminelle barn.

– Det er et stort sprik mellom virkeligheten og de virkemidlene vi rår over, sier hun.

Hun har jobbet med ungdom med store utfordringer i en årrekke.

– Blant disse barna finner vi alt fra 15-åringer som bruker omfattende vold og fremstår uten empati, til 12-åringer som er skjelvende aspeløv og ikke skjønner hva de er dratt inn i. De kan ikke få samme tilbud, sier Svendsen.

Hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Mange har tatt til orde for at de skal plasseres på lukkede institusjonerlukkede institusjonerInstitusjoner hvor beboerne ikke kan forlate området fritt, ofte brukt for å hindre at personer rømmer eller utsetter seg selv eller andre for fare.. Men det er ikke bare å låse dørene, advarer Svendsen.

– I Sverige ser vi det eskalerer når de samler mange unger på ett sted og låser dørene. Forskning viser at det ikke har forebyggende effekt. Vi skal ikke ha barnevernsinstitusjoner i Norge som er fordekte fengsler, sier hun.

1258 barn på rømmen

«Violence as a service», kaller politiet det. Kriminalitet kan bestilles som en hvilken som helst annen tjeneste.

Norske barn tar på seg slike oppdrag. Svært unge gutter rekrutteres til å utføre drap, kaste granater og annen alvorlig voldskriminalitet. I de siste sakene er det snakk om gutter ned i 12- og 13-årsalderen.

– Det er grenseløs kriminalitet der norske barn er rekruttert til å begå voldsoppdrag også i utlandet. Det vi står i nå, er utfordrende. Politiet har ikke sjans til å håndtere det alene, sier Jane Bechmann Dahl.

Hun er leder for felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt.

– Vi erfarer at flere institusjonsbarn som er på rømmen, er i høyrisikosonen for å begå ny kriminalitet, sier Jane Bechmann Dahl. Hun leder enhet for forebygging i Oslo politidistrikt. Foto: Olav Olsen

Barn som blir dratt inn i denne typen kriminalitet, blir ikke nødvendigvis plassert på institusjon. Det var tilfellet for minst én av 13-åringene som politiet mener står bak granatkastingen på Bislett i høst. Det får Aftenposten opplyst av en kilde med innsikt i hva slags tiltak som ble satt inn etter hendelsen.

Gutten ble i stedet sendt hjem til foreldrene.

Politiet har etterlyst flere institusjonsplasser. Og enkelte plasser med låste dører for å komme i bedre posisjon til å hjelpe barna og samtidig holde dem unna uheldige miljøer.

– Vi må i alle fall sørge for at kriminelle barn som barnevernet har ansvar for, ikke er på rømmen. Vi erfarer at flere institusjonsbarn som er på rømmen, er i høyrisikosonen for å begå ny kriminalitet, sier Jane Bechmann Dahl.

I 2024 ble det registrert 3184 rømninger fra norske barnevernsinstitusjoner, ifølge tall Aftenposten har fått fra Oslo kommune og Bufdir.

Barn på institusjon ekstra utsatt

Barn under 15 år kan ikke fengsles. Derfor er det barnevernet som skal håndtere dem.

Men hva kan de egentlig gjøre når det plutselig er mange kriminelle barn som må håndteres på kort tid?

Psykologspesialist Svendsen har sittet i tre regjeringsoppnevnte ekspertgrupper. Hun har hatt tilgang til utredninger om hva som fungerer – og hva som absolutt ikke gjør det.

– Kort oppsummert: Vi må slutte med at justis, barnevern og helse skyver ansvaret mellom seg. Her må sektorene samle seg og se hva vi kan gjøre for hvert enkelt barn akkurat nå. Trenger de avrusning? Behandling for alvorlige psykiske problemer? Skjerming og ro?

Hun understreker at det må skje i samarbeid med barna for ikke å forverre situasjonen.

Onsdag denne uken skjedde det noe i Rogaland. Flere etater inngikk et samarbeid om håndtering av ungdom som ofte begår kriminalitet.

Det er BufdirsBufdirsBufdir står for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er et statlig forvaltningsorgan under Barne- og familiedepartementet som har fagansvar for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og vold i nære relasjoner. oppgave å finne institusjonstilbud som kan gi kriminelle barn god omsorg. De gjør også sikkerhetsvurderinger sammen med politiet. Det kan være å forsterke bemanningen, gi barna begrensninger i bevegelsesfriheten og skjerme dem fra andre barn.

– Har dere riktige institusjonsplasser tilgjengelig?

– Vi har flere institusjoner som ivaretar barn som er involvert i kriminalitet på en god måte. Det vil alltid være behov for å koble på andre tjenester, som politi, helse og skole. I noen tilfeller etableres enetiltak eller særlig tilpassede tiltak for å sikre god omsorg for ungdommen og ivareta tryggheten til de ansatte, sier direktør Hege Nilssen.

For barn på institusjon er spesielt utsatt for å la seg lure til oppdrag for organiserte kriminelle.

Det kommer frem i et brev som Barne- og familieetaten i Oslo (BFE) nylig sendte til alle barnevernslederne. Der oppfordret de til «høy grad av årvåkenhet» rundt barnas tilgang til digital kommunikasjon.

Bufdir støtter å endre barnevernsloven slik at det blir utvidet adgang til å gripe inn i barns rettigheter for å beskytte dem mot å bli kriminelle.

Bufdir: Husk at institusjoner ikke er fengsel

– Kortvarige begrensninger og inngrep i frihet være nødvendige for å beskytte barnet i perioder, sier Hege Nilssen.

Men Bufdir vet likevel lite om langtidsvirkningene av bruk av tvang og inngrep. Nilssen viser til forskning fra andre land med lukkede institusjoner. Den viser at frihetsberøvelse kan skade barnets utvikling.

Bufdir er likevel i gang med å prøve ut et forsterket institusjonstilbud.

– Men det er viktig å huske på at barnevernsinstitusjonene ikke er fengsel. Det betyr at ungdom i institusjon skal leve mest mulig normale liv, ha venner, gå på skole og delta i aktiviteter, sier Nilssen.

Finnes det noe som faktisk virker?

Ja, mener psykologspesialist Svendsen.

– Mange av disse gutta er «streetsmarte» og kan få til mye hvis de blir sett og håndtert på riktig måte, sier Svendsen.

Skulle hun velge ut én ting som hun vet fungerer i praksis, er det å gi ungene med størst problemer en kombinasjon av jobb, helsehjelp og fellesskap.

– Mange av disse guttene er på intenst søk etter fellesskap, et sted å høre til. Når de ikke finner det noe annet sted, er de enkle å rekruttere til kriminelle gjenger. Derfor må vi gi dem gode alternativer, jobb må kunne konkurrere med kriminalitet, sier Svendsen.