18-åringen stemte for første gang, men ingen parti fikk stemmen

Førstegangsvelgeren Benjamin Reitan (18) har avgitt sin stemme, men ingen av partiene fikk den. Tusenvis av velgere gjør det samme.

Ingen partinavn sto på stemmeseddelen som Benjamin Reitan la i urnen. Foto: Arnfinn Mauren

Den ligger i alle valgavlukker: En blank stemmeseddel. Den blir mer brukt enn stemmesedlene til flere av de minste partiene.

– Jeg synes det er viktig å stemme, sier Benjamin Reitan like før han går bort til valglokalet i Kristiansund. Men stemmeseddelen han putter ned i urnen, inneholder ingen partinavn. Den er blank.

– Jeg er lite interessert i partipolitikk. Når jeg hører på en debatt, hører jeg bare krangling, forklarer han.

Sist stortingsvalg, i 2021, var det over 19.000 velgere som brukte den blanke stemmeseddelen.

Hverken Industri- og næringspartiet, Partiet De Kristne, Partiet Sentrum eller Pensjonistpartiet fikk så mange stemmer.

Flere menn enn kvinner?

Jo Saglie er statsviter og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han har forsket på lokaldemokrati og politiske partier i en årrekke, men må bare erkjenne:

– Vi vet veldig lite om hvem de er, de som stemmer blankt, sier han.

Litt vet vi. De er blitt flere. Ved siste stortingsvalg utgjorde de blanke stemmene 0,6 prosent av stemmene, opp fra 0,4 prosent for 20 år siden.

Kommunevise oversikter viser at andelen blanke stemmer er høyest i små kommuner, noen steder over 1 prosent. Samtidig har forskerne fått noen små hint om hvem de er.

• De er litt oftere menn enn kvinner.
• De fleste plasserer seg på midten av den politiske aksen.

Kunnskapen om denne velgergruppen er imidlertid basert på svært lave tall. De er derfor usikre, understreker instituttet. Sagli har likevel gjort seg noen tanker om hvorfor noen stemmer blankt.

– Det er nok en kombinasjon av å ikke være fornøyd med noen av de politiske partiene, samtidig som de ønsker å gjøre sin borgerplikt.

Viser fingeren til partiene

Rune Kristiansen, også han fra Kristiansund, kan plasseres i denne kategorien. 60-åringen var i flere år medlem av Rødt. De siste to årene har han vært første varamedlem til bystyret, men meldte seg tidligere i år ut av partiet.

– Men hverken Rødt eller noen andre partier får min stemme. Jeg har stemt blankt, sier han – og forklarer hvorfor:

– Jeg synes det er viktig å stemme. Det er et samfunnsansvar. Men i år var det ingen partier som fortjente min stemme. Enkeltsaker gjorde at jeg ikke kunne stemme på noen av de partiene som det kunne vært naturlig å stemme på.

– Sagt litt folkelig: Du viser jo fingeren til partiene?

– Ja, jeg gjør jo det. Men nå er jeg blitt så gammel at jeg kan gjøre det. Dessuten vil jeg vise at det er ok å stemme blankt. Ingen trenger jo å vite det, heller.

Men etter at Kristiansen la det ut på Facebook - og nå uttaler seg til Aftenposten - er det ingen hemmelighet.

Rune Kristiansen har representert Rødt i Kristiansund bystyre. Nå stemmer han blankt. Foto: Arnfinn Mauren

Større enn de minste partiene

De blanke stemmene har ingen betydning for mandatfordelingen. De bidrar imidlertid til valgdeltagelsen.

Men disse velgerne kunne påvirket valget, dersom de hadde lagt en annen stemmeseddel i urnen.

– Ja, det kunne de. De utgjør jo en større gruppe enn en del av de aller minste partiene, sier statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han er også forsiktig med å spekulere altfor mye over hvem disse velgerne er.

– Det er et tegn på at de har lyst til å stemme, men de har ikke funnet et alternativ. Det kan jo også være en markering av misnøye.

– Er det et element av å kunne si at de har gjort sin «borgerplikt»?

– Jeg liker ikke det begrepet. Det å stemme, er en rettighet. Det er ikke en plikt.

Slik ser den blanke stemmeseddelen ut. Ingen partinavn og ingen listekandidater. Foto: Arnfinn Mauren

Oppfordrer sofavelgerne

De to blanke velgerne i Kristiansund understreker imidlertid at de ikke stemmer slik av prinsipp. Ved neste valg kan det godt være at ett av partiene får stemmene deres.

– Hva som skal til for at jeg stemmer på et parti? Skatt kan være en sak som kan få meg til å stemme, sier Benjamin Reitan.

Rune Kristiansen gir kanskje stemmen sin til et parti ved neste valg. I mellomtiden har han følgende oppfordring til dem som tilhører det største «partiet» – hjemmesitterne.

– Kom dere opp av sofaen og stem blankt i alle fall.