32 kilo reker og en uspiselig fangst: Slik sikret rederbrødre 100-millionerskuppet

Snøkrabben er en ny gjest i norske farvann, som har funnet seg bedre og bedre til rette. Og fangstverdiene blir større og større. I fjor eksporterte Norge snøkrabbe verdt 1,3 milliarder kroner.

Jakten på snøkrabbekvotene har blitt viktig for fiskeredere langs kysten. En kvote gir en eksklusiv rettighet til å fiske snøkrabbe.

Uten kvoter er man utestengt fra snøkrabbefesten.

Kvotene er delt ut det siste året. Målet med kvotekravet var å redusere antall fartøy som fisket snøkrabbe. I stedet ble det flere.

Det siste året har staten gitt bort disse kvotene til 30 norske fiskefartøy. Markedsprisen for hver av disse kvotene er langt over 100 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

NRK har sett nærmere på hvordan tre av rederiene sikret seg kvotene ved hjelp av:

Hvordan kan minimale fangster og en gammel fiskebåt sikre redere enorme verdier?

Først skal vi se på fiskefartøyet Munin, eid av Bergens-rederiet Ocean Venture. Hovedeierne er brødrene John Olav og Karl Håkon Økland.

– Et par plastposer reker

I februar 2023 fikk Ocean Venture et brev fra Fiskeridirektoratet. Der kom det frem at de kunne miste fisketillatelsene, hvis de ikke fisket reker med Munin. Grunnen er at myndighetene har bestemt at fiskefartøy kan miste kvotene dersom de ikke benytter dem.

Uten fisketillatelser kunne de heller ikke slå kloa i en snøkrabbekvote, ifølge reglene.

Flerfoldige millioner stod på spill.

Munin avbrøt snøkrabbefisket og fosset fra Barentshavet mot Tromsø. Om bord var redersønnen Karl Henrik Økland.

Fra båten ringte han Fiskeridirektoratet og ga uttrykk for at «det kunne ta «knekken» på rederiet og verdier på om lag 250 millioner kroner», hvis de mistet kvoten på reke og snøkrabbe.

Etter noen dager hadde Munin-mannskapet skaffet til veie reker. De satte kursen mot Karls Fisk & Skalldyr utenfor Tromsø, hvor de leverte 32 kilo reker.

– Jeg husker saken veldig godt. De hadde vært på rekefiske i halvannet døgn, og kun fått 32 kilo med reker, sier Karl Alberth Hansen, og flirer.

Han er daglig leder i Karls Fisk & Skalldyr og betalte 570 kroner for fangsten fra Munin.

– Pleier du å ta imot en så liten fangst?

– Nei, aldri. Men de dukket opp og trengte hjelp, så jeg valgte å hjelpe dem, sier Hansen.

– De hadde veldig behov for en fangstseddel, skjønte jeg. De måtte ha en kjøper av rekefangsten, selv om så små fangster ikke pleier å selges til mottak. Fangsten utgjorde ikke mer enn et par plastposer reker.

Daglig leder i Ocean Venture er John Olav Økland. NRK har sendt ham flere spørsmål om betydningen rekefangsten hadde for at de fikk den verdifulle snøkrabbekvoten.

– Det var lite reker i området, men fartøyet viste seg som egnet og utrustet for rekefiske. Det fremkommer ingen innvendinger fra Fiskeridirektoratet, skriver Økland i en SMS til NRK.

Bøtelagt for fiktiv fangst

Munin har ikke fisket reker etter 32-kilosalget i Tromsø. Men de prøvde å levere reker én måned før.

Det resulterte i at Fiskeridirektoratet anmeldte rederiet for blant annet fiktiv fangst av reker. Rederiet fikk en bot på 300.000 kroner.

I anmeldelsen kommer det frem en rekke detaljer.

Tidligere på dagen hadde fartøyet ligget i havna i Ålesund, og varslet at de ville levere en rekefangst. Det lokale Fiskesalslaget ante uråd. De mente at Munin ikke var utrustet for rekefiske. Fiskeridirektoratet ble kontaktet og varslet en kontroll.

Karl Henrik Økland lovet å finne et tidspunkt. Men Økland ringte ikke tilbake.

Snart oppdaget direktoratet at Munin hadde forlatt kaia og satt kursen nordover. Direktoratet fulgte etter.

Senere på dagen dukket Munin opp ved fiskemottaket på Godøya, og de prøvde å levere to bøtter med reker. Der ble de møtt av direktoratet. Kontrolløren gjennomgikk fangsten, som var på 31,5 kilo reker.

Rekene var halvtinte, og kontrolløren mente kvaliteten på rekene «svært dårlig, og ikke egnet til menneskemat».

Kom med innrømmelse

Om bord på Munin innrømmet Karl Henrik Økland samme kveld til inspektøren at dette var gammel, nedfrossen reke. Ifølge Økland hadde fiskenota vært i sjøen, men de hadde ikke fått noe fangst.

– Rederiet vedtok et forelegg for å avslutte saken, men har ikke erkjent straffskyld, skriver John Olav Økland i en SMS til NRK.

Rederiet hevder det er feil at de måtte fiske reker for å berge snøkrabbekvoten. Fiskeridirektoratet fastholder til NRK at rekefangst var en forutsetning for at Munin skulle få fiske snøkrabbe.

– Dersom reketråltillatelsen ikke ble aktivert, ville heller ikke vilkårene for tildeling av snøkrabbetillatelsen være til stede, svarer kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten.

Hvis de mistet kvotene, hadde ikke Munin vært kvalifisert til snøkrabbekvoter da disse ble delt ut på nytt for 2025.

Det betyr at 32 kilo reker levert til Karls Fisk & Skalldyr sikret kvoteverdier på langt over 100 millioner kroner.

Fikk gratis kvote – nå selges den

Et annet rederi som sikret store verdier på snøkrabbekvoter, er Ålesund-selskapet Sea Hunter AS.

Kvoten fikk rederiet til tross for at fartøyet Sea Hunter ikke hadde fisket et eneste kilo fisk eller krabbe mellom 2018 og 2024.

I søknaden for å få kvoten, skrev rederiet at Sea Hunter var ombygd til snøkrabbefangst fra våren 2021. NRK har spurt Fiskeridirektoratet hvorfor Sea Hunter beholdt kvotene, tross mangelen på aktivitet.

– Fartøyet har gjennomgått ombygging og flere eierskifter i den nevnte perioden. Dersom det er forhold som taler for at et fartøy kommer i fiske igjen, vil som hovedregel ervervstillatelsen ikke bli tilbakekalt, svarer Hatten i direktoratet.

At båten fikk beholde fiskerettighetene var avgjørende for at den nylig fikk gratis snøkrabbekvote.

Og nå, kun måneder etter staten ga snøkrabbekvoten til Sea Hunter, skal båten selges med kvoten. Det vil sikre rederne en kjempegevinst.

Selv om kvoter gir tilgang til fellesskapets ressurser, er det ingen register over hva fiskekvoter selges for. Ifølge NRKs opplysninger er prisen 162 millioner kroner for den lukrative kvoten og den 37 år gamle båten.

Daglig leder og medeier i Sea Hunter AS, Jøran Helde, vil ikke kommentere prisen og sier at salget ikke er fullført.

Han viser til hovedeieren, Olsen Gruppen, for spørsmål. De holder til i Austevoll, sør for Bergen.

Olsen Gruppen er et familieselskap eid av Annette Karina, Hallstein og Ola Christian Olsen. Deres samlede skatteformue i 2023 var 175,5 millioner kroner.

– Sea Hunter fikk en gratis kvote for noen måneder siden. Denne holder dere nå på å selge. Hva tenker du om dette?

– Jeg har dessverre ingen kommentarer til eventuelle eierendringer, svarer Ola Christian Olsen, som er styreleder i Olsen Gruppen.

7000 kilometer for fire sel

Også sel kan sikre redere gullkantede snøkrabbekvoter.

I fjor sommer kastet North Atlantic, eid av Bømmelfisk, loss fra Karmøy. De skulle til Vestisen utenfor Grønland – en reise på over 7000 kilometer tur-retur.

Der skulle de jakte grønlandssel. Det vanlige når fartøy tar den lange turen fra Norge for å jakte i isbeltet, er at de skyter noen tusen dyr.

Resultatet for North Atlantic ble fire sel.

Var reisen en fiasko? Nei da. I søknaden om snøkrabbekvote skrev rederiets advokat at selfangsten lå til grunn for kvotesøknaden. De fikk ja.

Det betyr at fire grønlandssel var med på å sikre snøkrabbekvoten verdt over 100 millioner kroner.

NRK har sendt daglig leder og rederiets hovedeier, Håkon Matre, en rekke spørsmål. Han har ikke svart. Matres formue var 154 millioner kroner, viser ligningstallene for 2023.

Grunnen til at de fire selene ble så viktige, var at North Atlantic ikke hadde fisket, noensinne. Det var et tidligere seismikkskip. Men de fire selene og en ombygging av skipet til snøkrabbefiske gjorde at de kunne søke på de verdifulle kvotene.

Men ombyggingen var ikke gjort innen 16. mai 2022, som var fristen Nærings- og fiskeridepartementet hadde satt for ombygginger til snøkrabbefiske. Fiskeridirektoratet sa derfor nei til å gi North Atlantic snøkrabbekvote. Rederiets advokat klaget til departementet.

Departementet snudde. Nå var det godt nok at rederiet hadde inngått avtaler om ombygging og revet ut seismikkutstyr.

Dermed fikk North Atlantic en gratis kvote verdt over 100 millioner kroner.

Og departementet, de fikk et krav på 978.695 kroner i sakskostnader fra rederiet.