2 hours ago
1
Hver eneste dag overføres det i snitt 180.000 kroner fra legemiddelindustrien til norsk helsepersonell. Det viser en kartlegging TV 2 har gjennomført.
De tre siste årene utgjør overføringene over 200 millioner kroner.
Nylig avslørte TV 2 at flere leger har hatt sentrale roller i viktige beslutninger om å innføre nye medisiner eller behandlinger til Norge. Samme år har de fått penger fra legemiddelprodusenten.
Bindingene er omstridt. Nå ønsker flere debatten velkommen.
«Dypt problematisk»
I høst satte et innlegg på LinkedIn igjen fyr på diskusjonen om legers bindinger til industrien.
«Dette er dypt problematisk på mange fronter, mener jeg. Hele tematikken trenger en grundig og radikal opprydding», skrev Michael Vester.
Han er rådgivende lege i Nye Metoder, som har ansvar for å beslutte hvilke medisiner og behandlinger som skal brukes på norske sykehus.
Han understreker at han ytrer seg som privatperson på plattformen.
«Hvilke andre steder i det offentlige hadde man akseptert at de som velger og skriver ut et produkt på samfunnets regning, som kan koste opp til mange millioner i et behandlingsforløp, samtidig mottar pengeoverføringer fra de samme leverandørene?».
Vester ønsker ikke å utdype kritikken, men har gitt TV 2 tillatelse til å dele innholdet i innlegget.
Fagbladet Dagens Medisin omtalte innlegget først.
Bekymret for tilliten
Helsedirektoratet mener overføringene av store summer fra industrien til helsepersonell kan skape uheldige bindinger.
– Slike interessekonflikter kan påvirke beslutninger og kan få uheldige konsekvenser for rettferdig prioritering i helsetjenesten, sier helsedirektør Cathrine Marie Lofthus.
Mens noen leger bare har fått noen hundrelapper, har andre fått flere hundre tusen kroner fra industrien, viser TV 2s oversikt.
– Dersom en lege har mottatt flere hundre tusen kroner fra en legemiddelprodusent: Kan vi stole på at legen er uavhengig?
– Det er problematisk med så store summer fra en legemiddelprodusent til en enkelt lege i helsetjenesten, sier Lofthus.
Hun er bekymret for at det kan rokke ved tilliten.
– Pasienter og aktører som påvirkes av beslutninger, skal være trygge på at disse ikke er påvirket av økonomiske insentiver eller andre former for egeninteresse. Det er avgjørende for befolkningens tillit til helsetjenesten.
– Økende omfang
Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har ansvar for å vurdere legers habilitet før de får være fageksperter i beslutninger om nye behandlinger eller legemidler.
– Vi har et økende omfang av at vi vurderer helsepersonell som inhabile, sier områdedirektør Einar Andreassen.
De siste tre årene har 40 leger blitt erklært inhabile, viser en oversikt TV 2 har fått innsyn i. Noen av legene har blitt vurdert inhabile flere ganger.
– Opplever dere at det er en utfordring at de fremste legene ikke kan være fageksperter for dere, fordi de har blitt inhabile?
– Det viktigste for oss er at vi har leger og fageksperter som har erfaring med behandling av de aktuelle pasientene. Det er de som kan gi oss best råd. Hvis de er vurdert som inhabile, så vil det kunne være et dilemma, men vi har ikke store utfordringer med dette i dag.
Ble vurdert som inhabil
TV 2 har tidligere fortalt om kreftlegen Fredrik Hellem Schjesvold, som har tatt en rekke oppdrag for legemiddelfirmaer på fritiden.
Han har ved to anledninger vært fagekspert for en behandling fra et legemiddelfirma, som han også har fått betalt fra.
– Ser du ingen utfordringer med det tette samarbeidet?
– Man føler seg jo nesten dum når man ikke ser det, for åpenbart ser jo alle andre det. Men nei, jeg ser ikke noen utfordringer med det, sa Schjesvold.
I fjor ble han vurdert som inhabil av DMP og fikk ikke lov til å gi råd om en ny kreftmedisin.
Schjesvold, som er en av landets fremste ekspert på benmargskreft, synes det er uheldig at han og andre spesialister ikke får delta i viktige vurderinger.
– Ikke noe muffens
Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Han synes ikke at et utstrakt samarbeid mellom legene og industrien er problematisk.
– Det er ikke noe muffens eller rart med dette. Jeg skulle heller ønske at det var mer av det, så lenge økonomiske forhold skjer i offentlighet, sier han til TV 2.
Kristiansen peker på at både dagens regjering og den forrige regjeringen har fremhevet helseindustri som en viktig næring i årene som kommer.
– Det er vanskelig å tenke seg en norsk helseindustri uten samarbeid med private aktører, sier Kristiansen.
– Svært viktig tematikk
Andreassen i DMP ønsker debatten om legers bindinger til industrien velkommen.
– Det er positivt at det settes fokus på dette, for det er kjempeviktig for oss og for befolkningen at de kan ha tillit til vurderingene som gjøres når vi tar så viktige beslutninger, sier Andreassen.
Det er Lofthus enig i.
– Habilitet og interessekonflikter er en svært viktig tematikk, og vi er glade for at denne debatten løftes, sier hun.
English (US)