9 av 10 varsler om dyr henlegges – mener Mattilsynet lar dyr lide

– Dyr lider i under grufulle forhold i årevis, sier veterinær og leder i dyrevern­organisasjonen Noah, Siri Martinsen.

Hun er kritisk til hvordan Mattilsynet behandler saker der dyr utsettes for vold og vanskjøtsel.

– Hvis du skal følge opp vold mot dyr, er man nødt til å dra på tilsyn, slår Martinsen fast.

Foto: Ingeborg Undheim / NRK

– Hvis du skal følge opp vold mot dyr, er man nødt til å dra på tilsyn, slår Martinsen fast.

Foto: Ingeborg Undheim

I 2024 mottok Mattilsynet 13.393 bekymringsmeldinger om dyr, viser Mattilsynets årsrapport.

Ett av ti varsler ble fulgt opp med inspeksjon eller saks­­behandling.

For ti år siden ble mer enn 40 prosent av alle bekymrings­meldinger fulgt opp.

– Mattilsynet lar mange tilfeller der dyr lider, få passere, fordi de nedprioriterer dyrevelferd, sier Martinsen.

Krever at folk flest tas på alvor

Mens antall bekymringsmeldinger om dyr har økt betydelig siden 2015, drar Mattilsynet på færre inspeksjoner av dyrehold.

På fem år har antallet tilsyn årlig, sunket med rundt 6000.

Martinsen mener at Mattilsynet siler bort for mange varsler om dyrevelferd.

I tillegg til lav prioritet, mener hun at hvem som sender bekymrings­meldingene, spiller en viktig rolle.

– Det forventes nærmest at varsleren er utdannet veterinær. De er nødt til å ta folk flest på alvor, sier hun.

– En styrt utvikling

Nina Brogeland Laache i Mattilsynet understreker at dyrevelferd er en viktig del av deres samfunnsoppdrag og noe de prioriterer høyt.

Samtidig har ikke Mattilsynet kapasitet til å følge opp alle bekymrings­meldinger, sier hun.

– Vi gjør vårt ytterste for å følge opp de mest alvorlige meldingene og setter inn ressursene våre der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst.

På spørsmål om hvorfor antall bekymringsmeldinger har økt, svarer Laache at årsakene er flere.

Blant annet kan det skyldes økt bevissthet og mer kunnskap om dyrevelferd, i tillegg til at det har blitt enklere for folk å varsle Mattilsynet.

Når det gjelder nedgang i tilsyn, forklarer hun at Mattilsynet jobber mer målrettet og risikobasert enn tidligere.

– Det skyldes også ressurser, kombinert med en styrt utvikling der vi ønsker å prioritere de alvorlige sakene.

En bonde i Sandefjord er nylig dømt til seks måneder i fengsel for flere brudd på dyrevelferdsloven, etter at Mattilsynet fant flere døde kalver på gården hans.

Foto: Mattilsynet/Politiet

En bonde i Sandefjord er nylig dømt til seks måneder i fengsel for flere brudd på dyrevelferdsloven, etter at Mattilsynet fant flere døde kalver på gården hans.

Foto: Mattilsynet/Politiet

Manglende ressurser

I fjor ble 39 prosent av bekymrings­meldingene til Mattilsynet vurdert som ikke relevante.

Av de 5309 varslene som ble vurdert som sterke, ble 43 prosent avsluttet på grunn av manglende ressurser.

474 meldinger ble henlagt uten forklaring.

Laache sier at de mottar meldinger som ikke handler om dyr som lider og meldinger som ikke inneholder nok informasjon.

I tillegg kan de få flere meldinger som handler om samme dyrehold, sier hun.

Det skal ha vært tilfellet da en rideskole på Tjøme ble anklaget for vold mot hester i over 200 bekymringsmeldinger:

Laache avviser Martinsens påstand om at den som varsler, må være fagutdannet for at de skal ta meldingen på alvor.

– Vi vurderer også hvordan meldingen er skrevet og om observasjonene er gjort av den som varsler.

I tillegg bør meldingen inneholde objektive fakta om forholdene i dyreholdet, forklarer seksjonssjefen.

Etterlyser et eget dyreventilsyn

Siri Martinsen i Noah mener at Mattilsynet har hatt all mulighet til å prioritere dyrevelferd, og at politikerne nå må ta grep.

– Det bør opprettes et eget dyrevern­tilsyn med egne finansieringer og egne ansatte som får lov til å følge opp dyrevelferd, mener hun.

Det er ikke statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Hanne-Berit Brekken (Ap), enig i.

– Det kan bli svært ressurskrevende og dermed et vesentlig samfunns­øknomisk tilbakesteg å skille ut et eget dyretilsyn.

Foto: MARIUS ANDRÉ JENSSEN STENBERG

Foto: Marius André Jenssen Stenberg

Brekken påpeker at Mattilsynets oppgave er å se sammenhengene, overvåke og å ha oversikt over dyrs tilstand.

I tillegg skal Mattilsynet være til stede langs hele matkjeden og prioritere områdene der risikoen er størst.

– Å bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse samfunns­oppdraget, sier hun.

– Dyreeiers ansvar

Mattilsynet jobber godt med dyrevelferd, mener statssekretæren.

– Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave, og innsatsen må rettes mot de mest alvorlige sakene, sier Brekken.

– Jeg vil også understreke at det er dyreeiers ansvar å ha god dyrevelferd for dyrene sine, avslutter hun.