Å fyre for kråkene til kråkene tar fyr

18 hours ago 4



«Storforbruker av kraft – fyrer for kråkene», skrev Fædrelandsvennen 21/10-25 om spillvarmen fra datasenteret på Støleheia mellom Vennesla og Kristiansand.

Det eneste som faktisk ser ut til å blomstre, er gravemaskinene, skriver innsenderen. Foto: Henrik Ihme

Nå planlegger Bulk en kraftig utvidelse av anlegget de nærmeste årene. Hvordan går det da med kråkene – og hva skjedde egentlig med den lovede sirkulærparken som skulle utnytte all denne spillvarmen?

Storfor­brukere av kraft – her går varmen rett ut i lufta

Den 6/9-23 skrev Venneslas ordfører Nils Olav Larsen og kommunaldirektør Svein Skisland en kronikk i Fædrelandsvennen med den optimistiske tittelen «Milliarder investert i ei stor framtid». Her slo de fast: «Vend deg til navnet Støleheia sirkulærpark». Larsen og Skisland fremmet store vyer og varme visjoner om sirkulærparkens framtid:

«Det ble snakket litt om vedtørking og drivhus allerede i fjor. Andre eksempler på virksomheter som kan utnytte varmen, er store aktører innen oppdrett og retur-systemer. En sirkulærøkonomi der vannet brukes til å produsere proteinfôr til landbruk og oppdrett, er også en mulighet. Nok en er at varmt spillvann passer perfekt til å resirkulere klær og tekstiler i store mengder. Det hadde vært fantastisk hvis Bulk fikk til noe slikt like nord for der Høie fabrikker i sin tid ga arbeid til hundrevis.»

Så – hvordan gikk det med alle disse hete planene?

Tretørking: Firmaet Trekraft AS skulle, ifølge Vennesla Tidende 22/7-22, tørke 320.000 sekker ved fra spillvarmen fra Bulk. Firmaet gikk konkurs i fjor. «Trekraft skulle industrialisere vedproduksjon og selge millioner av vedsekker. Men en gammel Ford og 2100 kroner på bankkonto er alt som er igjen», skrev Finansavisen 27/9-24.

Drivhus: Vi har lett etter et gartneri i nærheten av datasenteret, men det som var planlagt, kollapset under ekstremværet i 2024, ifølge Fvn.

Oppdrett: Og hva med de «store aktørene» innen oppdrett? Så vidt vi kan se, svømmer det verken glad eller trist laks rundt i spillvannet fra Bulk.

Resirkulering: Hvordan «varmt spillvann passer perfekt til å resirkulere klær og tekstiler i store mengder», er fortsatt en gåte. Larsen og Skisland forklarte det ikke, og etter en spasertur rundt portene på Støleheia kan vi slå fast at tekstilindustrien ikke akkurat koker av aktivitet.

Insektavl: Hva med planene om å bruke spillvarmen til å produsere proteinfôr fra insekter? Vi finner ingen tegn til summende liv – verken av fluer, larver eller kunder. Jeg vil nok tro mange synes det er like greit.

Det eneste som faktisk ser ut til å blomstre, er gravemaskinene. Store steinørkener er planert ut til nye bygg – neppe til haller for sirkulærøkonomi.

Fjernvarme: Det var også ideer om fjernvarme, men kundene er for langt vekk. Fjernvarmen er altså for fjern.

Konklusjon

Datasenteret på Støleheia ble markedsført som som en del av en grønn sirkulær økonomi. Det var falsk markedsføring. Så derfor passer det med et lite dikt:

En tur i den sirkulære parken

På søndag gikk vi en tur i skog og mark

til vi kom til den sirkulære park

Vi fant bare et massivt gjerde av stål

og ingen som dyrket en eneste kål

Vi fant bare en ørken av stein og grus

og ingen oppdrett av laks og lus

Vi tenkte: Skal vi redde vår jord

holder det ikke med tomme ord

En stor flokk kråker tok vingene fatt

og skrek i kor: God natt! God natt!

Read Entire Article