Å lese tegneserier kan bane vei for leseglede resten av livet

DEBATT: Tenker du at tegneserier ikke er litteratur? Da er du nok ikke alene.

En tegneserie i hånden på et ivrig barn kan være starten på et livslangt leseeventyr. Foto: Shutterstock

Blant voksne finnes det en viss motstand mot å la barn lese tegneserier, grafiske romaner eller manga. Dette er til tross for at det ofte er de mest utlånte titlene på biblioteket. Man kan høre i barneavdelinger på biblioteker rundt i landet at barn må lese ordentlige bøker. Denne avfeiingen av tegneseriene burde vi holde oss unna.

Spesielt i disse tider hvor vi befinner oss i en lesekrise. Har vi virkelig råd til å si nei til hva barn ønsker å lese? Regjeringen har lagt fram et leseløfte og ønsker å satse på lesing. Udir har skrevet om at lesemotivasjon og leselyst har gått nedover. Det er dyster lesing.

En felles lesedugnad

Foreldre spiller en viktig rolle sammen med skolen for å motivere barna til å lese. Noe som blir vanskelig når barn får høre at hvis de vil lese en tegneserie, så er det ikke greit. Flere ganger har jeg hørt på biblioteket foreldre si «Du må lese en ordentlig bok!» når barn står ved tegneseriene. Dette er med på å forhindre leselyst.

Hvis vi skal bygge opp en ny generasjon med lesere, må vi støtte dem. En tegneserie i hånden på et ivrig barn kan være starten på et livslangt leseeventyr. Vi må møte de som mangler leselyst og motivasjon der de er. Dette gjelder ikke bare foreldre, men også lærere og bibliotekarer.

Vi har alle et felles ansvar for å hjelpe til i denne viktige dugnaden. Ja, det er koselig når barn leser klassiske barnebøker som Mio min Mio av Astrid Lindgren. Men det viktigste er faktisk at de leser.

Statistikk fra SSB i 2024 viser at de siste 12 månedene hadde de i aldersgruppen 16–24 år lest mellom 3–4 bøker. Slike tall burde skremme oss alle. Vi trenger å jobbe sammen for å kjempe imot denne synkende interessen i lesing. For å sammenligne leser de i aldersgruppen 9–15 år mellom 8–10 bøker de siste 12 månedene.

Vi må benytte oss av alle virkemidler vi har tilgjengelig. Når unge ikke leser, hjelper det å bare gi dem bøker? Målet vårt må være å inspirere leselyst og da må vi møte unge på deres premisser. Samtidig lever vi en verden preget av sosiale medier og strømming. Konkurransen om oppmerksomheten er sterk. Som voksne er vi veiledere. Vi har muligheten til å ta bredden i litteraturen i bruk for å motivere.

Tegneserien kan åpne lesedøren

Litteratur kan være så mye. Den kan være kunst, underholdning eller skape identitet. Å se ned på tegneserier blir feil. Tegneserier rommer på lik linje med skjønnlitteraturen mange ulike sjangere og verk av varierende kvalitet. Det barnet leser i dag er ikke nødvendigvis det de leser i morgen. Mennesker forandrer seg.

Det er lett å glemme at vi utvikler oss gjennom hele livet. Tegneserien man likte å lese da man var 8 år, er ikke nødvendigvis det man liker å lese som voksen. Samtidig kan den tegneserien bli det første steget videre. Ønsket om at barn skal lese bøker er et godt et. At de skal lese god litteratur er også bra. Samtidig må vi da utfordre oss selv på hva vi tenker litteratur er, og hvorfor det at tegninger er inkludert, blir en indikasjon på at det ikke er litteratur.

Om man som bibliotekar anbefaler Gutta i trehuset til en forelder med en gutt på 9 år, er det få som reager på at boken i stor grad er illustrert. Ja, det er flere tegninger i Hundemannen enn i Gutta i trehuset. Samtidig er boka og tegneserien omtrent like lange. Begge er på over 230 sider. Om et barn leser en så lang bok eller tegneserie fordi de har lyst, så er det noe vi burde oppmuntre.

Bibliotekarene kan hjelpe

Vi må jobbe mot disse fordommene mot tegneserier. Ved å lese tegneserier kan man fortere komme inn i handlingen. Leseren får trening i å tolke bilder og tekst. Videre vil de som jobber med å knekke lesekoden få hjelp til å visualisere det de leser. Les bøker, les tegneserier, les alt!

Det kan være vanskelig å finne fram til en tegneserie som passer til barnet eller ungdommen. Det er da ressurser som bibliotekarer er gull verdt. De sitter på en kompetanse som vil kunne hjelpe de som trenger det. I kampen mot skjermtid må vi ta i bruk alle hjelpemidler. Vi må utfordre holdningene om at tegneserier ikke er verdig litteratur.

For å skape så mange lesere som mulig må vi jobbe sammen. Trenden med synkende lesemotivasjon blant unge burde være en vekker for oss alle. Om en tegneserie eller ti er det som skal til for å skape leseglede, så er det en god ting. Det må samtidig påpekes at man ikke skal slutte å anbefale bøker. Å lese en tegneserie er ikke helt det samme som å lese en bok. Fortsett å gi barnet eller tenåringen bokanbefalinger. Anbefal Astrid Lindgren, Andy Griffiths eller Maria Parr. Bare husk at tegneseriene også er der. Tegneseriene kan både stimulere fantasien til leserne og motivere dem til å lese!