23 hours ago
6
Lønnsoppgjøret i frontfaget har gått til tvungen mekling hos Riksmekleren.
Der forhandler Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri om lønnsoppgjøret som vil sette standarden for oss alle.
Støre: – En veldig sammensatt, ikke avklart og alvorlig situasjon
Samtidig kalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) partene i arbeidslivet inn til et møte fredag.
Der gjorde han det klart at situasjonen er alvorlig – og at det er vanskelig å si hvor høy prisveksten blir.
Nettopp det gjør forhandlingene krevende, sier arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo.
– Det gjør det vanskelig at man ikke vet hvor høy prisveksten blir. Ingen av partene ønsker å legge seg så høyt at det skader bedriftene, og samtidig skal jo Fellesforbundet ivareta medlemmene, sier Nergaard.
Usikker prisvekst
Nøkkelspørsmålet er hvor høy lønnsveksten må bli for at vi faktisk får mer å rutte med. For når prisene på alt fra matvarer til strøm og drivstoff skyter i været, må lønnsveksten også stige tilsvarende.
Hvis ikke får vi mindre å rutte med.
Partene har ett tall som utgangspunkt. Det som kalles teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår nå prisveksten til å bli på 3,2 prosent.
Men det er stor usikkerhet rundt det tallet. Krigene i Ukraina og Midtøsten kan presse prisveksten enda mer opp.
Nergaard tror partene kommer til å forholde seg til tallet fra TBU, selv om prisveksten altså muligens kan bli enda høyere.
– Det er usikre tider for begge parter. Jeg tror ikke man får noe billigere oppgjør av det, men tror heller ikke at man virkelig drar på. Det er Fellesforbundet ansvarlige for, sier Nergaard.
Resultatet i denne meklingen setter standard for alle de andre lønnsoppgjørene.
Det betyr at det også kan påvirke lønna di, uansett hvor du jobber.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 peker også på at forhandlingene blir veldig vanskelige.
Denne gruppen er utsatt
Han har i bakhodet at det også er spådd renteøkninger – og at prisene fortsetter å stige.
– Det er et veldig komplisert bilde og ting endrer seg fort, konstaterer han.
Gundersen understreker at vi i teorien kan ende med et lønnsoppgjør som blir mindre enn prisveksten, fordi situasjonen er så usikker.
I verste fall kan det bety at du får dårligere råd enn nå.
Men det tror Gundersen at de fleste nordmenn vil takle.
– Nordmenn har vært gjennom en tøff periode med kraftig prisstigning, særlig på det som slår rett ut i lommeboka som mat, drivstoff og strøm, mens rentene også har økt.
– Den erfaringen vi har gjort oss, er at nordmenn har klart å håndtere det overraskende bra. Folk kniper igjen der de kan, sier Gundersen.
Men for særlig én gruppe kan det bli vanskelig hvis lønnsoppgjøret ender med at vi faktisk får dårligere råd.
– Det er alltid noen som lever på grensen, så for dem kan dette være det som får det til å bli veldig vanskelig og nesten umulig å klare seg, sier forbrukerøkonomen.
Disse grepene kan du ta
Han mener folk kan ta grep for å gjøre situasjonen lettere.
– Hver enkelt familie må vurdere hva de kan gjøre. Hvis du er på grensen fordi du ikke jobber fullt, kanskje du kan jobbe mer? Hvis du bruker penger på ting du ikke må bruke penger på, bør du kutte ned på det minst nødvendige.
– Kutt ut de litt sløsete utgiftene, selv om det er småbeløp. Også de som er helt på marginen, kan alltid finne noen utgifter som kan kuttes ned på, sier Gundersen.
Kanskje det betyr at du bør velge en billigere ferie, si opp et strømmeabonnement eller bytte ut bilen med bussen hvis du bor et sted i landet der det går.
– Det kan hende tiden er inne nå for å ta en ny runde på det. Hva kan jeg kutte? Og så begynne i den lette enden, sier Gundersen.
Det vil ta litt tid før vi får fasit på hva lønnsveksten blir på.
Kristine Nergaard forklarer at det først må bli en enighet i frontfaget, som også Fellesforbundets medlemmer godtar, så vil de lokale forhandlingene begynne.
Kan ende på 4–5 prosent
Hun understreker at det ikke kommer til å bli lagt inn noen klausuler om at lønnsveksten justeres hvis prisveksten blir enda høyere.
– Jeg vil tenke at man gjør det slik man har gjort i usikre tider før, og legger anslaget fra TBU til grunn, sier Nergaard.
– Man legger ikke plutselig på en sikringsmargin i tilfelle prisveksten blir høyere, sier forskeren.
Så hvor høyt kan resultatet bli?
Hvis det både skal ta høyde for prisveksten og mulige renteøkninger, er forventningene at det blir på over 4 prosent.
– Jeg har hørt antydninger om at vi kan ende nærmere 5 enn 4, men det er høyt. At det ender et sted på 4-tallet er det mange som har tippet. Og det vil i utgangspunktet gi reallønnsvekst, konstaterer Nergaard.
English (US)