Advarer: – Må ikke la barn og unge betale prisen

– Det er ikke til å komme fra at man som skoleleder ukentlig står i vurderinger hvor det handler om hvilke tiltak man skal prioritere, sier Frode Bjørgmo Strømsvik.

Han er rektor på Åsheim ungdomsskole på Heimdal i Trondheim. Som mange andre skoleledere i Norge må han av og til gjøre tøffe prioriteringer med de midlene han har til rådighet.

Foreslår å fjerne krav

Fredag kom forslaget fra Kommunekommisjonen om å fjerne lærernormen. Normen, som ble innført i 2018, sikrer at skoler må ansette et visst antall lærere.

I dag er regelen at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer fra 1. til 4. klasse. Fra 5. til 10. klasse er grensen på 20 elever.

– Normen, slik den er utformet, har altså gitt en jevnere fordeling av lærerressurser mellom skoler, men den bidrar ikke nødvendigvis der behovene er størst, står det i kommisjonen sin rapport.

Å avvikle eller endre lærernormen kan gi kommunene større frihet til å fordele ressurser og lærere «på en måte som i større grad tar høyde for ulike behov mellom skoler», er budskapet videre.

RAPPORT: Medlem av kommunekommisjonen Signy Irene Vabo leverte kommisjonens første rapport til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (t.v.) og finansminister Jens Stoltenberg fredag. Foto: Jan-Helge Rambjør / TV 2

Frykter det blir sparing

Strømsvik kunne i utgangspunktet vært med på å diskutere om det er behov for lærernormen, sier han.

Men når økonomien allerede er stram, frykter han at en å fjerne den bare vil gjøre situasjonen vanskeligere.

– Frykten er at å fjerne lærernormen gir muligheten til å spare på skoler, der vi føler at det er trangt allerede, sier Strømsvik.

I november skrev TV 2 at to av tre skoleledere mener at skolen deres har dårlige økonomi dette skoleåret. Tallene stammer fra en undersøkelse som er gjennomført for Utdanningsforbundet.

REKTOR: Frode Bjørgmo Strømsvik frykter at en fjerning av lærernormen kan føre til enda strammere skoleøkonomi. Foto: Skolelederforbundet

Mona Søbyskogen, som er leder i Skolelederforbundet, mener at å stille et krav til et visst antall lærere per elev, bidrar til å sikre trygge miljø på skolene, og frykter at forslaget vil gå utover elevene.

– Vi må ikke la barn og unge betale prisen for at vi skal ha effektive kommuner, sier Søbyskogen.

ADVARER: Mona Søbyskogen mener at lærernormen ikke bør fjernes, når mange skoler sliter med økonomien fra før. Foto: Ole Alvik

Også de andre fagforbundene som organiserer skoleledere og lærere reagerer på forslaget. Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet frykter at det blir større klasser.

– Det kan potensielt føre til mer uro. Det gir mindre muligheter for å følge opp den enkelte elev. Det gir mindre muligheter for nivåtilpasset undervisning. Og det fører til at skolen blir dårligere, sier Røsvoll.

Han er en av tolv medlemmer i kommunekommisjonen, og den eneste som var mot å fjerne lærernormen.

– Skolen er viktig for absolutt alle. Hvis vi skal klare å være en kunnskapsnasjon fremover, så er vi nødt til å mobilisere for at vi har den beste utdanninga, sier Røsvoll.

I MINDRETALL: Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet var den eneste av kommisjonens tolv medlemmer som ikke ville røre lærernormen. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Sånn er det ikke nå

KS-leder Gunn Marit Helgesen er derimot positiv til forslaget.

– Vi er opptatt av å få til endringer som gir oss større handlingsrom. Om lærernormen blir fjernet eller flyttet til kommunenivå, er en viktig sak for å få det, sier Helgesen.

POSITIV: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, vil at kommunene skal få større handlingsrom. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Et alternativ til å fjerne dagens lærernorm, er å endre den til å gjelde på kommunalt nivå. I et slikt tilfelle blir kravet at en kommune ha et visst antall lærere, i stedet for hver enkelt skole, slik det er i dag.

– Vi synes også at det lokale handlingsrommet er verdt å fremsnakke, men sånn er det ikke nå. vi må være sikre på at vi har det minimumet vi har i dag, sier Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Hun mener at lærernormen må beholdes når skoleøkonomien er trang mange steder.