Advarer mot å gi USA et signal om at Europa overtar deres rolle

– USAs kutt i den militære støtten oppleves dramatisk i Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.

Tirsdag er han i Bodø sammen med Estlands utenriksminister, Margus Tsahkna. De besøkte blant annet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som kan bli en viktig del av Natos planer i fremtiden.

Inne i fjellet hadde de to utenriksministrene i ettermiddag et telefonmøte med Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha i Kyiv.

– Det var noe vi gjorde spontant etter at vi hadde sett de siste nyhetene fra USA. Det er ikke noen tvil om at dette oppleves som dramatisk i Ukraina.

Barth Eide forteller at den ukrainske utenriksministeren uttrykte et sterkt ønske om et fortsatt nært samarbeid med USA.

– Det samme ønsker Europa. Vi må jobbe for å overbevise Trump-administrasjonen om betydningen av at USA fortsatt støtter Ukraina. Det er viktig at det blir en varig og rettferdig fred for Ukraina, sier Barth Eide.

– Kan gå tom for våpen

Han er klar på at konsekvensene blir alvorlige dersom USA gjør alvor av truslene.

– Dette er veldig alvorlig dersom det varer. Ukraina har ammunisjon og våpen her og nå på slagmarken, men dersom det blir stopp i amerikanske leveranser vil det bli et problem på sikt.

Europa jobber nå for å trappe opp og samordne bedre sin støtte.

– Men vi ønsker ikke at den skal erstatte den amerikanske. Den skal komme i tillegg. Vi europeere jobber nå med hvordan vi kan gjøre mer og bedre støtte til Ukraina, men vi ønsker ikke å gi det signalet til USA at vi overtar deres rolle. Det er viktig at begge sider av Atlanterhavet bidrar.

Ifølge den estiske ministeren må Europa handle nå.

– Europa må våkne opp nå og handle. Presidenten i USA har tatt et standpunkt når det gjelder Ukraina, så vi må bestemme hvordan vi skal erstatte den militære og økonomiske støtten til Ukraina så raskt som mulig, sier Tsahkna.

Taus om nytt NATO-senter

Det var ikke tilfeldig at nok et utenriksministermøte ble lagt til Bodø, Barth Eide.

– Det er fordi Bodø og Reitan er en bra plass for å få hele bilde av forsvarsutsiktene i Europa. Dette er noe jeg vil fortsette å gjøre, sier Barth Eide.

Og legger til:

– Nord-Norge og ikke minst havområdene er ekstremt viktige dersom verden går mot en større konflikt. Rett øst for Kirkenes ligger verdens største konsentrasjon av atomvåpen. På grunn av den korte flytiden mellom Russland og Nord-Amerika er disse områdene viktige. Baltikum, Arktis og Barentshavet er de viktigste veiene ut for russiske marinestyrker, sier Barth Eide.

Nato ønsker å opprette et nytt luftoperasjonssenter i Europa, et såkalt «Combined Air Operations Centre» (CAOC), i Norge.

Spørsmålet er bare hvor i Norge skal et slik senter ligge? Ørland nevnes i konkurransen, men de store favorittene er Rygge eller Bodø.

På Rygge i Østfold har de et gigantisk fjellanlegg tilgjengelig som kan tas i bruk på kort tid.

Men også i Bodø ligger mye til rette for å huse et nytt luftoperasjonssenter.

Frem til 2021 lå landets militære hovedflystasjon i Bodø. Men selv om det ansvaret er flyttet, kan Bodø dra nytte av at de hadde hovedflystasjonen i mange år.

En del av byggene står fortsatt, og er nå aktuelle for militær bruk igjen. Forsvarsbygg ønsker nemlig å kjøpe eller leie deler av den gamle flystasjonen tilbake, for å kunne ha en beredskapsbase i Bodø.

I tillegg ligger altså FOH i nærheten.

Barth Eide sier at avgjørelsen om hvor senteret skal ligge nærmer seg.

– Jeg kjenner saken godt, men har ikke tenkt å si noe om nå. Det er en beslutning som skal tas i regjeringen. Det er ikke så lenge til at det skjer.

– 250 moderne kampfly

Espen Barth Eide var selv med på å legge ned den militære flystasjonen i Bodø i sin tid. Men på grunn av den stadig mer urolige politiske situasjonen i verden trappes den militære beredskapen opp i nord.

Flere soldater skal inn i førstegangstjenesten og på Andøya trappes det opp. Der skal flystasjonen bli ny base for langtrekkende droner. Videre skal Norge samarbeide tettere med Storbritannia og flere partier ønsker å bruke mer penger på Forsvaret.

Svaret er ikke nødvendigvis ved å gjenoppbygge det som ble bygd ned, ifølge utenriksministeren.

– Det at vi hadde noe før er ikke et bevis på at vi trenger det i dag. Mens vi tidligere tenkte nord-sør tenker vi nå øst-vest. Nå er behovet å se Norge, Sverige og Finland i sammenheng. Det betyr at før vi eventuelt bestemmer hva vi tar i bruk igjen eller bygger nytt må vi se på helheten, understreker han.

Han legger til:

– Vi trenger et solid militært fotavtrykk nord i Norden. Til sammen har vi et betydelig kampflyvåpen. Norden alene har 250 moderne kampfly. Det er en militær kapasitet vi bare kunne drømme om under den kalde krigen.