Advarer mot «sivilisasjons-utslettelse» i Europa: – Klar rasistisk undertone

I en ny nasjonal sikkerhetsstrategi advarer USAs president Donald Trump mot «sivilisasjons-utslettelse» i Europa.

Bakgrunnen for Trumps bekymring over utviklingen i Europa er blant annet «innvandringspolitikk som forvandler kontinentet», fallende fødselsrater og «tap av nasjonal identitet og selvtillit».

– Jeg vil si at det er en klar rasistisk undertone her, sier Marianne Riddervold.

Hun er seniorforsker ved Arena, senter for Europaforskning ved UiO, og NUPI.

– Man ønsker seg et sterkt Europa. Samtidig advares det veldig eksplisitt mot at sivilisasjonen i Europa risikerer å gå under, og man viser til at faren er at mange Nato-medlemmer vil være ikke-europeiske om noen år, og at det vil kunne forandre grunnlaget for Nato-traktaten, utdyper hun.

I strategien står det at det på sikt er «mer enn sannsynlig» at enkelte Nato-land i Europa vil ha en befolkning der flertallet består av personer som ikke er fra Europa.

Advarer

I strategien tydeliggjøres det at USA ikke har råd til å avskrive Europa som samarbeidspartner i fremtiden.

– Europa forblir strategisk og kulturelt avgjørende for USA. Transatlantisk handel forblir en av pilarene i den globale økonomien og for amerikansk velstand, heter det.

USA skal dyrke motstand mot Europas «nåværende kurs», ifølge strategien.

– Vårt mål bør være å hjelpe Europa med å korrigere sin nåværende kurs, står det.

Strategien handler lite om forsvar og sikkerhetspolitikk, men isteden mer om økonomi, ideologi og politikk, ifølge Janne Haaland Matlary.

Hun er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høgskole.

– De maler med en så bred pensel at det ikke er noen nyanser eller analyse i det hele tatt, sier Matlary om strategien.

– Det er et agg mot EU der, som er ekstremt lettvint. Og så er det et poeng som har noe validitet i seg: Det er illegal massemigrasjon inn i Europa, hvor europeiske land ikke er i stand til å kontrollere sine egne grenser.

Hun trekker frem Storbritannia som eksempel.

– Det kommer jo flere illegale migranter inn i Storbritannia i år enn i fjor, på tross av at mange regjeringer som har holdt på i årevis med å si at de skal få kontroll på egne grenser. Så her har du en gyldig kritikk, sier Matlary.

– Sensur og undertrykkelse

Videre i strategien hevdes det at det er sensur av ytringsfrihet og undertrykkelse av politisk opposisjon i Europa. EU anklages for å ha hovedansvaret for dette.

– Skulle nåværende trender fortsette, vil kontinentet være ugjenkjennelig om 20 år eller mindre, hevdes det.

– Det er langt fra åpenbart om visse europeiske land vil ha økonomi og militærmakt sterk nok til å forbli pålitelige allierte, advares det i strategien.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa tidligere fredag at de ikke har behov for råd utenfra, da strategien ble kjent.

– Jeg mener spørsmål om ytringsfrihet og organiseringen av våre frie samfunn ikke hører hjemme, sa Wadephul, men henvisning til USAs nye strategi.

Ikke første gang

Det er ikke første gang at utviklingen i Europa blir omtalt med en kritisk vinkling fra Trump-administrasjonen.

Talen som USAs visepresident J.D. Vance holdt i München i Tyskland i februar vakte sterke reaksjoner blant europeiske ledere.

I talen var dette blant Vance' viktigste talepunkter:

• Europas største fiende er ikke Russland eller Kina, men kommer innenfra. Europa bryr seg ikke lenger om grunnleggende verdier – verdier som de delte med USA.
• Masseimmigrasjon er den største trusselen mot europeiske samfunn, og en «villet beslutning» fra europeiske ledere.

Trumps strategi har stort fokus på migrasjon og tiltak for å hindre masseinnvandring til USA er høyt prioritert.

– Vi ønsker en verden hvor migrasjon ikke bare er «ryddig», men hvor suverene land jobber sammen for å stanse, snarere enn å legge til rette for destabiliserende befolkningsstrømmer, og har full kontroll over hvem de tar imot og ikke tar imot, heter det.

Økt amerikansk militærnærvær i Latin-Amerika og Karibia er et av tiltakene som listes opp, samt økt bruk av såkalt økonomisk diplomati der tollsatser og handelsavtaler benyttes som «mektige redskaper» for å få land til å samarbeide.

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast-episode: