Advarer om drapsdroner: – Sprenger deg i fillebiter

9 hours ago 8

Russlands fullskalainvasjon i Ukraina har gjort nordmenn mer opptatt av forsvar og sikkerhet.

I en Aftenposten-undersøkelse svarte 30 prosent i april at forsvar og sikkerhet er viktigst for dem ved stortingsvalget i høst. I august hadde andelen falt til 17 prosent – et markant fall, men fortsatt mer enn normalt.

– Jeg tror realitetene fra den store verden gjør folk mer bekymret for norsk forsvarsevne, sier stortingsrepresentant for Høyre, Peter Frølich.

Norges forsvarsevne var tema da Frølich gjestet Valgkompaniet på TV 2 sammen med politisk redaktør Maja Sojtaric i Nordlys og storgingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran.

– Krigen i Ukraina har vist at moderne krigføring har endret seg så fort og så betydelig, at akkurat nå henger Norge og store deler av Nato etter, sier Frølich.

Han er en av grunnleggerne av organisasjonen Fritt Ukraina. Siden høsten 2022 har de samlet inn penger for å kjøpe utstyr til ukrainske styrker og sivilforsvar.

Ved flere anledninger har han selv reist til landet for å levere materiell, og i 2024 ble han tildelt det Nasjonale Militærakademiets æresmedalje i Ukraina.

Han mener at kun ett land per dags dato er i stand til å stå imot Russland: Ukraina selv.

– De har kjempet i mange år, de har lært seg de nye taktikkene og de har de nye teknologiene. Det er faktisk vi som må lære av Ukraina hvordan vi skal utkjempe en moderne krig, sier han.

Norsk forsvarsevne

Frølich mener den norske forsvarsevnen er i ferd med å bli bedre.

– Akkurat nå er den ikke god nok til å kunne slå tilbake et angrep, i alle fall ikke alene fra norsk side, sier han, og legger til:

– Men Nato-kapasitetene, spesielt i nord med Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, er jo betydelig styrket, sammenlignet med tre-fire år siden.

Bjørnar Skjæran er tydelig på at forsvarsevnen vår er bedre nå enn for 3,5 år siden.

– Vi har mer enn doblet forsvarsbudsjettene på fire år. Det er klart at det er en stor omstilling for Forsvaret, sier han.

Politisk redaktør i Nordlys, Maja Sojtaric mener russernes fullskala invasjon av Ukraina har fått norske politikere til å våkne, for å omstille Forsvaret.

– Men det er jo som å snu et tankskip. Det tar lang tid. Og vi ser at de nye teknologiene er veldig vanskelig å få tatt i bruk raskt nok, sier hun.

I vår vedtok et enstemmig Storting en ny langtidsplan for forsvarssektoren, som skal gjelde for 2025 til 2036.

Skjæran understreker at planen forutsetter oppbygging over lengre tid.

– Så jeg sier ikke at Forsvaret vårt er der det burde være i dag, sier han.

Samtidig advarer han mot å svartmale situasjonen.

– Vi må ikke skape et unødvendig inntrykk av at Forsvaret vårt ikke gjør jobben sin. Det jobbes hver eneste dag i Forsvaret for å øke tempoet i oppbyggingen, sier han.

Drone-bekymring

Peter Frølich peker spesielt på én ting han mener krigen i Ukraina har vist at vi må ha mer fokus på.

Utviklingen innen dronekrigføring.

Han forteller at rundt 70 til 80 prosent av alt materiell og personell som tas ut ved fronten i Ukraina, tas av små, billige droner.

– Vi snakker om små droner til maks 500 dollar med noe gaffateip og noen gamle granater fra gamle lagere. De flys inn rett i stridsvogner og infanteri og tar ut mesteparten av fiendens styrker, sier han, og fortsetter:

– Det er en helt ny måte å drive krig på, og Norge og Nato er ikke forberedt på dette.

Dronestrategi

Da den nye langtidsplanen ble vedtatt, var en ny dronestrategi et av de avgjørende punktene for Høyre.

Bjørnar Skjæran bedyrer at en slik strategi er rett rundt hjørnet.

– Men det betyr ikke at Forsvaret ikke jobber med droner nå, sier han, og trekker frem arbeidet med Andøya Space.

Les mer: I 2022 møtte TV 2 den 19 år gamle dronesoldaten Nikita i Ukraina. Les saken om ham her.

På spørsmål om det er godt nok at en dronestrategi er rett rundt hjørnet, svarer Frølich:

– En drone er ikke bare en drone.

– Det aller mest prekære akkurat nå, er de bittesmå dronene som er helt nede på lagnivå, på infanterinivå, sier han.

– I fremtiden må hvert eneste militærpersonell, hver eneste infanterist, vite hvordan man opererer en drone og hvordan man beskytter seg mot en. Dette er jo drapsdroner. De finner deg på slagmarken og jakter deg ned til de sprenger deg i fillebiter. Hvis du ikke vet hva du skal gjøre når den er på vei mot deg, så ...

Står ikke alene

Bjørnar Skjæran bedyrer at drone-teknologien er under rask utvikling.

– Det betyr at vi må ha det vi trenger både lokalt og regionalt, men vi er ikke alene. At vi er med i Nato, betyr noe, sier han.

Dette er Frølich helt enig i.

– Hadde det kommet til det utenkelige, at vi sto overfor en krig og skulle forsvare oss mot Russland, så er det heldigvis sånn at vi har gode venner som ville kommet til unnsetning, sier han, og legger til:

– Norge skal ikke føre dette forsvaret alene. Vi står sammen med utrolig sterke Nato-land.