Aking for Norge

For ikke lenge siden, da jeg var ute på en av mine faste kveldsturer, ble jeg helt uventet kastet 40 år tilbake i tid. Jeg holdt på å bli kjørt ned av tre støyende, akende unger som lo og skrålte så det var en fryd å høre!

Vi var i bakkene rett ved Maihaugen på Lillehammer. Slike livsglade unger i snøete utebukser, varme jakker, luer, votter og røde kinn har blitt nesten like sjeldne som de verneverdige bygningene de passerte med høye skrål og smittende latter.

«Nå kræsja vi nesten med ei dame», lo de før de forsvant ned bakken. «Det er bare så artig å se dere ake!» ropte jeg etter dem. De hørte meg neppe, og jeg fortsatte videre leende for meg selv.

Opplevelser som denne husker jeg ikke sist jeg hadde, og resten av min times tur rundt i bygatene foregikk mer som normalen – i rungende stillhet. Ikke et eneste barn til var ute og lekte denne snørike ettermiddagen.

En vakker vintersøndag var jeg på en tilsvarende luftetur i Trondheim, hvor jeg passerte en fantastisk akebakke som lå solvendt med ferdig tråkket snø og perfekte forhold for aking.

Kun én familie var å se i hele bakken. Her burde det ha krydd av unger, latter og akematter eller kjelker.

Vi vil, men får det ikke til

Så la oss snakke litt om disse ungene i alderen seks til tolv år. Vi i Norsk institutt for naturforskning har sett nærmere på hvordan disse barna bruker sine nærområder, og hvor mye tid de er ute i naturen.

Vår forskning viser at barn lekte mindre ute i naturen i 2023 enn de gjorde ti år tidligere. Dette bekrefter en negativ langtidstrend på utelek som går mye lenger tilbake, og som alle vi som har levd en stund kan se med egne øyne.

Vi har også forsket på hva som skjedde etter pandemien og nedstengingen. Endret denne ekstraordinære perioden bevisstheten vår og aktivitetsnivået til barna våre?

Her fant vi at hele 62 prosent av barn og unge tilbringer mer tid på sosiale medier og skjerm enn de gjorde før pandemien.

Samtidig sier 44 prosent av de spurte foreldrene at skjermbruk er årsaken til at de yngste barna nå bruker mindre tid ute. Omtrent samme andel foreldre oppgir at barna deres er mindre ute fordi de mangler venner som leker ute.

Foreldrene sier også at «å være ute i naturen» er det de aller helst ønsker at ungene deres skal gjøre mer av, tett fulgt av «å være fysisk aktiv» og «å være (ute) med venner».

Så da må vi nesten spørre oss – hvorfor ser vi ikke flere unger ute i fri lek i nærområdene i tiden mellom skole og leggetid?

Soldatformen stuper

Nylig kunne vi lese hos TV 2: «Det har skjedd noko med det norske folk: – Alarmen bør gå!» Også i flere andre medier advarte Forsvaret om utviklingen der stadig flere soldater i førstegangstjeneste har for dårlig fysisk form.

I perioden 2020 til 2025 opplevde Forsvaret på Madla at andelen rekrutter som ikke klarte minstekravene, økte fra 7 til 23 prosent. Om lag én av fire greier ikke de fysiske kravene – og det i et forsvar som allerede har silt ut hovedandelen av norsk ungdom.

I dag plukkes rundt 15 prosent av våre ungdommer ut for å prøve seg i kongens klær. Da kan en jo spørre seg hvordan den fysiske formen er hos resten. Videre oppgir Forsvaret at «over halvparten opplever muskel- og skjelettskader, noe som truer den fysiske beredskapen».

Tidenes artigste dugnad?

Tilbake til kveldsturen rundt i gatene i Lillehammer, med lekemuligheter rundt hvert hushjørne, tenker jeg:

Skal vi iverksette landets største og kanskje viktigste dugnad?

Skal vi sammen sende ut alle ungene så de både får lekt og blitt mer fysisk aktive? Da får de moret seg med venner fordi alle andre foreldre har kastet ut ungene de også. Sånn kan vi bidra til et sterkere totalforsvar med en befolkning som igjen vet hvordan de skal bruke kroppen i fri lek.

Og når gatene fylles med latter og liv, vil det kanskje til og med styrke den psykiske helsa til barna og ungdommene våre.

Ideen er gratis – kjør lekedugnad!