Aktors røde tråder kan besegle Høibys skjebne

Marius Borg Høiby er ikke et monster, sier aktor Sturla Henriksbø. Ingen av oss er det.

Vi er alle mennesker, med gode og vonde sider, sier han i sin prosedyre.

Henriksbø har ikke mye godt å si om Høiby.

Han har derimot funnet noen røde tråder som går på kryss og tvers gjennom bevisførselen i rettssaken.

Han mener bevisene tyder på at Høiby opptrer uten respekt for normer og regler. Eller kanskje tenker Høiby at disse ikke gjelder for ham selv?

Høiby tar seg også til rette, mener aktor.

Han er ikke nødvendigvis opptatt av å sjekke om kvinnen som sitter på fanget hans på nachspiel synes det er greit at han tar på henne. Eller av å sjekke om kvinnene han har sex med synes det er greit at han filmer dem. Og om det er greit at han har sex med dem én gang til, «når de har sovnet mens han vil ha mer».

Henriksbø mener også saken handler om en mann med et sinneproblem. Som er sjalu. Kan miste seg selv. Klikke og skrike med en styrke på «10 av 10». Som kan kaste mobiltelefoner og kniver, slå hull i veggen, og spytte og slå.

Slik oppsummerer Henriksbø egentlig hele saken slik han ser den på drøye to minutter.

«Uheldigvis for Høiby»

Høiby er tiltalt, men nekter straffskyld for fire voldtekter. Én i 2018, én i 2023 og to i 2024.

Sakene er til forveksling like.

Høiby og kvinnene var sammen i festlige lag, gjerne på nachspiel, og hadde senere frivillig sex.

Aktor mener det er bevist at Høiby etter dette voldtok dem. Én av voldtektene skal være det man før kalte «fullbyrdet», altså med samleie. De tre andre skal bestå av andre seksuelle handlinger.

Henriksbø mener troverdigheten til kvinnene er sterk. Han utforsker alternative hendelsesforløp som ville tydet på at Høiby var uskyldig, men mener disse må legges bort.

Skulle Høiby vært uskyldig i for eksempel hotell-saken, sier Henriksbø, må kvinnen i så fall ha løyet til sin egen søster, til politiet og i retten.

«Uheldigvis for Høiby» må han også ha kommet til å filme mens han hadde seksuell omgang med henne akkurat i et øyeblikk hvor hun var «tilsynelatende livløs», selv om hun var våken.

Et sånt scenario mener Henriksbø retten trygt kan se bort fra.

Retten skal finne ut om det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil om Høiby er skyldig.

Finnes det kun teoretiske og hypotetiske muligheter for at han er uskyldig, må retten se bort fra disse.

Styrker hverandre

Aktor mener også de fire voldtektssakene styrker hverandre.

Det er ikke noen grunn til at fire kvinner, som ikke ønsker oppmerksomhet om saken, skulle «dikte i hop» historier med stor detaljrikdom om hva de skal ha opplevd, sier han.

Historiene passer dessuten med de øvrige bevisene og med Høibys «modus», mener Henriksbø.

Denne modusen gjør seg særlig gjeldende i at Høiby filmer og tar bilder av kvinner som sier selv at de ikke var klare over det, ifølge aktor.

Henriksbø understreker at det ikke er holdepunkter for at Høiby utelukkende ønsker eller foretrekker sex med sovende kvinner.

Han poengterer, litt overflødig, at Høiby «også» har hatt sex med våkne og delaktige kvinner.

Men han mener saken viser at Høiby ikke går av veien for å vekke dem, og at «det kan være vel så interessant» å fortsette selv om de har sovnet.

Minner om lydopptak

Om Nora Haukland, er Henriksbø opptatt av å punktere Høibys teori om at hun fremsetter falske anklager mot ham for å tjene penger.

Høiby er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot Haukland, men nekter straffskyld.

Haukland måtte i så fall planlagt dette nøye. Hun anklaget tross alt Høiby for vold direkte til ham og til venner nesten to år før hun fremsatte de samme anklagene offentlig.

Og igjen mener aktor at forklaringen styrkes av den til andre kvinner.

Frogner-kvinnens forklaring er nemlig svært lik Hauklands. Hun forteller om lignende hendelser med vold, skadeverk og utskjelling.

Her benytter Henriksbø også muligheten til å flere ganger minne retten på de – sant å si – ganske ubehagelige lydopptakene som viser en tilsynelatende rasende Høiby.

Opptakene er gjort både av Haukland i Alta og av en venninne av Frogner-kvinnen i Oslo. Ordet «hore» går igjen.

Holder ikke

For å få Høiby dømt for mishandling i nære relasjoner, er det helt avgjørende for påtalemyndigheten å påvise at Haukland levde i et fryktregime.

Derfor har de trukket frem en rekke enkelthendelser fra parforholdet, hvor Haukland har forklart seg om vold og skriking.

Flere av disse innrømmer Henriksbø at ikke i seg selv holder til å dømme Høiby. Det gjelder for eksempel nachspielet på Subjekts kontorlokaler.

Mens hendelser i Alta og på Skaugum i Asker, mener aktor er klare og alvorlige voldshendelser.

Høiby nekter for vold mot Haukland, og mener hun forklarer seg usant om flere sider av forholdet.

Det er tydelig at aktoratet har gått bredt ut, både med vitner og i hvilke hendelser de har presentert for retten.

Ikke ord mot ord

Aktoratet bruker de involvertes forklaringer flittig.

De sørger hele tiden for å knytte kvinnenes forklaringer opp mot andre tidsnære beviser.

Slik prøver Henriksbø å fjerne denne saken fra andre saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner, hvor det ofte er ord mot ord.

Aktoratet bruker også Høibys egen forklaring mot ham. De mener han snakker på seg mer straffskyld enn han har erkjent, for eksempel om en tiltalepost for hensynsløs atferd mot Frogner-kvinnen.

Og Henriksbø bruker som nevnt tid på å utforske alternative måter å forstå saken på. Kanskje har han en tanke om hva Høibys forsvarere vil prøve på i sin prosedyre.

Et puslespill

Retten skal snart legge det puslespillet som en rettssak er. Brikkene i denne saken er bilder og videoer, vitner, SMS-er, nettsøk og teledata.

Det ferdige puslespillet kan se diametralt forskjellig ut, ut ifra hvordan brikkene legges.

Henriksbø mener retten må legge puslespillet på en slik måte at de kommer til at Høiby må dømmes.

Så spørs det hva slags bilde av Marius Borg Høiby som fortoner seg for retten når siste brikke er lagt.