Akutt mangel på morsmelk: – Hver dråpe teller

2 hours ago 2

Rikshospitalet mangler morsmelk og trenger flere donorer.
Nyfødte og premature babyer trenger morsmelk for livsviktig næring.
Martine Elise Berg fra Oppegård donerer regelmessig og ønsker økt informasjon om melkebanken.

– Nå er det helt krise, sier ammeveileder Anne Grøvslien til VG.

Hun leder melkebanken på Rikshospitalet, som har ansvar for donasjoner av morsmelk til spedbarn. Situasjonen er kritisk for alvorlig syke babyer:

Fryseren er nesten helt tom.

– Er det noe konkret som gjør at det er ekstra vanskelig nå?

– Nei, det er bare sånn det er, sier Grøvslien.

Melkebanken vet nemlig ikke hvor mye melk som trengs til enhver tid.

– Etterspørselen er veldig uforutsigbar: Det kommer an på hvor mange som fødes, hvor mange av dem som er syke og hvor mye melk mødrene selv har.

Hvis det blir tomt, må barna få morsmelkerstatning i stedet.

– Men det kan aldri erstatte den ekte morsmelken, sier sykepleier Birgitte Lenes Ekeberg.

Birgitte Lenes Ekeberg

Seksjonsleder for sykepleierne på Rikshospitalets nyfødtintensiv.

De innlagte babyene på nyfødtintensiven kan veie så lite som 500 gram – og være født så tidlig som i uke 23.

Helst skal alle disse ha ekte vare.

Morsmelken inneholder nemlig svært viktig næring for syke nyfødte eller premature babyer.

Hvorfor er morsmelk viktig?

Morsmelk inneholder næringsstoffer og antistoffer som styrker barnets immunforsvar.
Den beskytter mot infeksjoner og reduserer risiko for sykdom hos nyfødte.
For premature barn kan morsmelk redusere risikoen for alvorlige tarmsykdommer og dødelighet.

Når trengs den?

Det er nødvendig med morsmelk fra donor hvis mor ikke har nok melk selv, hvis hun er syk, eller ikke har egen melk i det hele tatt.

I 2024 fikk OUS inn 1031 liter morsmelk fra totalt 119 donorer. På landsbasis er det tallene 3765 liter fra 405 donorer.

Hvor lenge holder den?

Den donerte morsmelken kan fryses og brukes i seks måneder fra dagen den er pumpet.

Spedbarn og premature babyer fra hele landet sendes til Rikshospitalet når de er syke.

– Donormelk gir disse barna den beste starten. Det er rett og slett edle dråper, sier Ekeberg.

«Har du noe i fryseren?»

Når det begynner å minke i fryseren på Rikshospitalet, kjenner Grøvslien det på kroppen.

– Jeg sover ikke om natten når det er sånn her, sier hun.

– Da sender jeg heller noen forsiktige e-poster til de som ikke har levert på en stund: «Hei, det er meg. Har du tilfeldigvis noe liggende i fryseren?»

Hun hater å gjøre det.

– Det skal jo være frivillig, vi skal ikke mase. Du skal bare komme når du føler at du har tid og overskudd, sier Grøvslien.

Derfor unngår hun e-postene så lenge hun kan. Helt til det plutselig er tomt og ingen vei utenom.

Som nå.

Martine Elise Berg (32) var en av dem som svarte. Heldigvis hadde tobarnsmoren fra Oppegård fryseren full.

– Det er et herk

32-åringen har donert litervis med morsmelk siden hun fødte i sommer. Hjemme i stuen får tre måneder gamle Oscar dele på maten.

– Jeg er så heldig at jeg har nok melk til å donere, sier Berg.

Nok melk til Oscar (3 md.). Og et par barn til.

Denne morgenen er lagt opp for at donormelken skal kjøres til sykehuset. Storebror Casper (3) er levert i barnehagen, og far Morten Malmo (36) har skjøvet på arbeidsdagen.

De tar ikke fleksibiliteten for gitt.

Leveringen kunne for eksempel ikke gått uten bil. Melken ville tint lenge før familien hadde kommet seg fra Oppegård til Rikshospitalet med tog og trikk.

Men nå er endelig alt klart. Mens Berg ammer, henter Malmo den dyrebare lasten i fryseren.

10 liter morsmelk – fordelt på 32 små poser:

Berg har pumpet siden Oscar ble født. Hun oppsøkte selv melkebanken på Rikshospitalet.

– Det er synd at det er det som må til, på en måte. At man skal gidde å gjøre det av egeninteresse.

Sykehuset inviterte henne til en prat, tok blodprøver og ga henne utstyr til å ta med hjem. Med ett var hun i gang.

– Jeg kunne ha levert én pose eller hundre, og de hadde vært like takknemlige. Bare det at du bidrar settes så stor pris på, uansett hvor lite eller mye melk du har, sier Berg.

Oscar (3 md.) er tilsynelatende helt passe fornøyd med å dele på maten.

Etter pumpingen skal melken i spesialposer og merkes med dato. Utstyret skal kokes og steriliseres mellom hver gang.

Gjennom hele prosessen er renslighet avgjørende for at babyene på sykehuset ikke skal få i seg feil bakterier.

– Jeg har stor forståelse for at mange mødre synes det er et herk. Det er jo det, sier Berg.

32-åringen føler seg heldig som har overskudd – både av melk og krefter til å gjøre jobben.

En barnevogn, en baby og ti liter morsmelk i en isopor-boks. Alt må med i bilen for å levere donasjonen til sykehuset.

I sum smaker det hele mer enn det koster.

– Hvis det var mitt barn som hadde trengt litt hjelp, hadde de dråpene betydd alt. Det føles veldig verdifullt å kunne hjelpe, sier Berg.

Ønsker mer informasjon

Familien på Oppegård skulle ønske informasjonen om donormelk var mer tilgjengelig. Selv hørte Berg om det fra sin egen mor – som også donerte.

– Mange jeg snakker med sier de aldri har hørt om at dette går an, sier hun.

Visste du at man kan donere morsmelk?

aJa!bAldri hørt om.

Nå har Berg laget en Spleis for å samle inn penger til mer promotering av melkebanken.

– Målet er å spre budskapet, sier hun.

For de syke babyene på Rikshospitalet kan melken hennes bety alt.

– Det er helt fantastisk. Nå kan vi puste litt ut, takket være donorene, sier Ekeberg.

32-åringens melk ble levert tirsdag, og er ferdig testet torsdag.

– Jeg blir rørt hver eneste gang noen leverer. Nå har vi forhåpentligvis nok til helgen, sier Grøvslien fornøyd.

All melken testes nøye før den gis til syke spedbarn.

Melkebanken er avhengig av jungeltelegrafen, understreker Grøvslien. Hun håper flere får vite om ordningen.

– Det finnes tolv melkebanker i Norge uten ressurser til informasjonsarbeid, mens det fødes over 50.000 barn i året. Vi har ikke noe apparat for å nå ut til alle mødrene.

Hun ber helsestasjoner og legekontorer ta kontakt hvis de trenger informasjon.

– Vi er takknemlige for alt, uansett hvor mye eller lite vi får, sier hun.

På fritiden driver ammeveilederen med sosiale medier for melkebanken.

– Jobben min her er å bruke tid på mammaene. Jeg bruker kveldene til å svare på meldinger. Enten fra folk som vil hjelpe, eller folk som har fått hjelp selv, sier hun.

– Det er mer enn jobb for meg. Dette er min hjertesak nummer én.

Grøvslien donerte selv melk da hun var gravid. Nå hjelper hun andre med det samme.

Rett før VG kom på besøk tirsdag formiddag, fikk Grøvslien nok en e-post.

– Det var en mor som fikk donormelk her i tre dager. Nå er barnet hennes tre uker, hun har masse melk, og hun vil donere. Fordi hun vet hvor viktig det er – og hva det betyr.

Read Entire Article