Alarmen går for verdens lunger. En av synderne kan være i smykket ditt.

Mens topplederne samles til klimaforhandlinger i havnebyen Belém, kjemper politiet en desperat krig dypt inne i regnskogen – sponset av norske skattepenger.

I Amazonas-staten Para har tusenvis av ulovlige gullgravere – «garimpos» – tatt seg til rette. De hugger skogen, avleder elvene og bygger dammer i jakten på det edle metallet. I prosessen bruker de store mengder kvikksølv, som forgifter elver og drikkevann.

Det går særlig hardt ut over urbefolkningen som lever her. Fisken er blitt farlig å spise. Malariamyggen formerer seg raskt i de stille gruvedammene. Over store deler av Amazonas lever innbyggerne med farlig høye kvikksølvnivåer i blodet.

Før hentet små grupper selvstendige gullgravere ut mye av gullet med enkelt utstyr. Nå drives mer av jakten gjennom organiserte nettverk med store maskiner. Med på lasset følger ofte vold, prostitusjon og tvangsarbeid. Ulovlig gullgraving har blitt en sentral del av den organiserte kriminaliteten i Amazonas.

Og nå har myndighetene fått nok.

De siste to årene har politiet gått til massive aksjoner for å drive vekk gullgraverne, særlig fra urfolksreservatene i Para. Bare i territoriet til Munduruku-folket har de fjernet rundt 100 gullgraverleire, ødelagt rigger og tungt maskineri for mer enn 20 millioner kroner og skrevet ut det dobbelte i bøter.

Operasjonene finansieres blant annet med bidrag fra Amazonasfondet, som Norge har støttet med ni milliarder kroner.

– Å sørge for at det er ressurser til å følge opp miljøkriminalitet er utvilsomt svært viktig. 80–90 prosent av avskogingen kommer fra ulovlig aktivitet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I august fikk politiet storfangst. Da gjorde de tidenes største beslag av til sammen 143 kilo ulovlig gull, forsøkt smuglet ut av Amazonas i to biler.

Kanskje var det på vei til en gullsmed nær deg?

Det er en godt kjent hemmelighet at mye av gullet som kommer fra Amazonas, stammer fra ulovlig virksomhet. Over 40 prosent av gullet fra Brasil eksporteres til Europa. Ingen vet hvor det svarte gullet ender.

I kampen om å få kontroll har Brasils president Lula da Silva både markedet og tiden mot seg:

Bare de siste to årene har gullprisene doblet seg. Skyhøy fortjeneste gjør at gullgraverne ofte vender tilbake med nytt utstyr så snart politiet har trukket seg ut.

Samtidig går alarmen.

Ny forskning viser at selv spredt hugging er langt mer skadelig for regnskogen enn man tidligere har trodd. Og at regnskogen i Amazonas er farlig nær en kritisk grense der ett av verdens aller viktigste naturmaskinerier kan kollapse.

Skjer det, vil det merkes langt ut over Brasils grenser.

Nåværende president Lula har halvert avskogingen siden han kom til makten i 2023. Men om ett år det valg, og Bolsonaros støttespillere ønsker å vinne tilbake makten. De har vært mer tilbøylige til å se gjennom fingrene med folk som tar loven i egne hender i regskogen.

I tillegg planlegger myndighetene selv flere prosjekter som legger ekstra press på Amazonas:

• I oktober fikk Petrobras klarsignal for oljeleting rett utenfor utløpet til Amazonas-elven.
• Det skal bygges en jernbanelinje tvers gjennom regnskogen for å transportere soya og mais som skal shippes ut Amazonas-elven.
• To veier som krysser gjennom de mer uberørte områdene av Amazonas, skal asfalteres. Nå er disse ufremkommelige store deler av året. Bedre veier øker som regel avskogingen, fordi aktiviteten øker og folk tar loven i egne hender.

Små inngrep - stor skade

Før har forskerne vært mest bekymret for områdene der skogen forsvinner helt.

Men en fersk studie viser at også mer spredte inngrep som disse ødelegger skogens evne til å sirkulere vann og fornye seg selv. Når skogen blir tørrere, blir den også mer utsatt for brann.

En femtedel av den gjenværende regnskogen er utsatt for slik hugst.

– Den mindre synlige oppstykkingen av skogene gjennom gruvedrift, veier og annen menneskelig aktivitet bidrar til økte temperaturer og mindre nedbør regionalt. Dette bringer Amazonas nærmere kollaps, sier Anders Krogh, skogekspert i Regnskogfondet.

De siste 20 årene har områdene med mye avskoging sør i Amazonas fått fem ganger så mange svært varme dager, og mye sjeldnere regn. Foto: Bruno Kelly / Reuters / NTB

Hvordan kan en slik kollaps se ut?

Carlos Nobre var forskeren som først advarte mot at Amazonas kunne nå et vippepunkt.

Skjer det, anslår han at over halvparten av den frodige regnskogen i løpet av få tiår forvandles til et tørt savannelandskap med spredt buskvekst og lite liv.

Vippepunktet kan slå inn når avskogingen bikker 20–25 prosent, eller den globale oppvarmingen runder 2–2,5 grader.

Nå er avskogingen på 18 prosent. Oppvarmingen er nesten 1,5 grader.

– Faretruende nær

En slik forvandling vil få dramatiske konsekvenser for klimaet og matproduksjonen i Sør-Amerika. Men også for hele kloden:

I prosessen vil skogen slippe fra seg over 200 milliarder tonn CO_2. Det tilsvarer USAs samlede utslipp fra 1780 til i dag, eller rundt seks år med globale utslipp.

– Vi er faretruende nær et punkt uten vei tilbake. I noen områder kan det allerede være passert, sier Nobre til The Guardian.

Bjelland Eriksen sier det er viktig at folk tar inn alvoret i advarslene.

– Vippepunktet for tropiske korallrev har skjedd allerede, og vi nærmer oss dramatisk vippepunktet for Amazonas. Hvis den tørker ut og blir en savanne, er det ikke bare negativt for Brasil, men for Norge i tillegg, sier han.

At klimatoppmøtet i år arrangeres i Amazonas-byen Belem, skaper store forventninger om støtte til verdens regnskoger og urfolkene som beskytter dem. Foto: Karen Toro / Reuters / NTB

På topp på COP

Det dystre budskapet står høyt på agendaen når klimaministeren møter Lula og rundt 60 andre verdensledere til klimaforhandlingene COP30 i Belém torsdag.

Ett av Lulas hovedmål er å få plass et globalt «evighetsfond» til regnskogbevaring på 125 milliarder dollar. Avkastningen fra Tropical Forest Forever Facility (TFFF) skal gå til å belønne land etter hvor mye intakt regnskog de har.

Nå fortsetter Brasil offensiven langs flere flanker:

Bedre systemer må på plass for å spore kveg, soya og gull som kommer fra Amazonas, for å sikre at det ikke stammer fra ulovlig virksomhet.

Mer miljøkriminalitet skal straffes. De største utbetalingene av norske regnskogpenger har gått nettopp til å støtte miljøpolitiet og føderalt politi, slik at de kan avdekke, slå ned på og rettsforfølge kriminelle gullgraverbander og bønder som tar seg til rette.

Men ikke alle jubler over offensiven. Gullrushet skaper steile fronter i lokalmiljøene.

Fernando Lucas leder sammenslutningen av gullgravere i Para. Han ser behovet for å slå ned på ulovlig virksomhet, men mener politiet har gått altfor hardt til verks.

Gullgraving har en lang historie i Amazonas, og hele samfunn er bygget rundt denne næringen. Flere medlemmer som opererer lovlig og følger miljøkrav, har fått utstyr ødelagt i aksjonene uten at de har fått mulighet til å bevise at de har tillatelsene i orden, sier han til Aftenposten.

Klimaministeren sier Norge er klar over denne kritikken.

– Derfor jobbes det nå med å bedre rettssikkerheten. Det er en viktig balansegang. Samtidig som man slår ned på ulovlig aktivitet, må man også støtte opp under annen næringsvirksomhet, sier han.

For flere steder har aksjonene vist seg å ha kortvarig effekt. Høy fortjeneste og mangel på andre jobber gjør faren stor for at gullgraverne vender tilbake.

Men her har ett våpen vist seg mer effektivt enn noe annet:

Skogens opprinnelige voktere.

Flere studier har vist at de områdene der urfolk får regjere, har langt mindre avskoging enn ellers. Derfor har mye av de norske skogpengene også gått til å styrke urfolksterritorier.

I flere områder har urfolk fått støtte til å opprette og drive kontrollposter ved elvene for å sørge for at uvedkommende ikke tar seg inn.

Kapayo-folket patruljerer nå selv et område tre ganger større enn Belgia fra sine 17 kontrollposter. Kaiti Kayapo, som du så på bildene over, leder den ene basen.