3 hours ago
1
Saken oppsummert
- John Åreskjold ble skutt og drept av politiet etter å ha kapret en bil og tatt et gissel.
- Åreskjold var alvorlig psykisk syk, noe som er felles for alle som har blitt drept av politiet de siste årene.
- Spesialenheten har henlagt saken mot politibetjentene som skjøt, til tross for reaksjoner fra Åreskjolds etterlatte.
- Advokat Marius Dietrichson mener politiets håndtering av psykisk syke bør forbedres, og foreslår spesialistgrupper.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
22. oktober 2023 ble John Åreskjold skutt og drept av politiet med 14 dødelige skudd.
I forkant hadde han kapret en bil og tatt et gissel. Han var ruset og alvorlig psykisk syk.
Drapet på Åreskjold føyer seg inn i rekken av flere politiskytinger med dødelig utfall de siste årene.
Fra 2000 til 2020 var det fem mennesker som ble skutt og drept av politiet i Norge.
De siste fem årene, siden 2020, har sju personer har mistet livet i konfrontasjon med politiet.
Skutt og drept av politiet siden 2000:
18. mai 2005: Mann i 30-årene i Larvik.
22. april 2006: Mann i 30-årene, Skui i Bærum.
26. september 2015: Mann i 30-årene, Ottestad i Stange kommune.
27. november 2016: Mann i 30-årene i Kristiansand.
5. august 2019: Mann i 60-årene, Jaren i Gran kommune.
22. september 2020: Tor Henning Dalen (39), Bolkesjø i Notodden.
22. desember 2020: Morten Michelsen (39), Bergen.
28. august 2021: Mirza Osmanovic (34) , Tuneheimen i Sarpsborg.
9. november 2021: Rustam Foss (33), Bislett i Oslo.
9. desember 2022: Hans Arne Nystad (49), Tennevoll i Lavangen.
22. oktober 2023: John Åreskjold (41), Stavanger.
28. desember 2024: Geir Roald Hodne (41), Klepp.
I Play-dokumentaren «Gisseldramaet i Stavanger» forteller TV 2 hele historien om hva som skjedde da John Åreskjold (41) i 2023 kapret en bil og tok føreren som gissel, før han ble skutt 14 ganger av politiet.
Han var bevæpnet med en revolver-etterligning som kunne skyte gummikuler.
Våpenet så ut som en ekte, skarp revolver, og Spesialenheten har henlagt saken mot politibetjentene som skjøt.
Åreskjolds etterlatte reagerer likevel kraftig på det som kommer frem i opptak gjort av politiet den kvelden.
Se de hittil ukjente opptakene på TV 2 Play «Gisseldramaet i Stavanger».
TV 2 har lest helsejournalen til John Åreskjold. Han hadde fått diagnosen blandet angst- og depresjonslidelse og var alvorlig psykisk syk.
Det har han til felles med samtlige som er drept av politiet de siste årene.
Skuddveksling med 52 skudd
Under den siste dødelige politiskytingen ble også en politibetjent drept.
Torsdag offentliggjorde Spesialenheten for politisaker sitt vedtak i saken om Klepp-skytingen i julen 2024.
Politibetjent Markus Botnen (25) mistet livet på oppdrag den natten.
Geir Roald Hodne skjøt og drepte Botnen før han selv ble drept av politiet.
I vedtaket er den psykiatriske vurderingen av Hodne fjernet av personvernhensyn, men fra før er det kjent at han er vurdert til å ha vært i psykose.
I rapporten kommer det frem at Hodne ikke var ruspåvirket under hendelsen.
Under skyteepisoden ble det avfyrt 52 skudd.
Totalt tre politibetjenter avfyrte minst 31 skudd under hendelsen, mens Hodne selv skjøt 21 ganger.
Politibetjent Botnen døde som følge av ett skudd, som passerte mellom frontbeskyttelsen og armbeskyttelsen av hans tunge vernevest.
– Politiet har handlingsplikt
Politiet står i langt flere oppdrag relatert til psykiatri enn før.
Fra 2016 til 2023 var økningen på landsbasis rundt 20.000 flere oppdrag, skrev Politiforum i fjor.
Det nøyaktige antallet er vanskelig å slå fast. Politidirektoratet skriver til TV 2 at de ikke har tall på dette, og at politiets operasjonslogg ikke er et egnet verktøy til å gi pålitelige tall. Dette fordi kodingen av oppdrag skjer i sanntid på operasjonssentraler rundt om i landet.
De aller færreste oppdrag ender med bruk av skytevåpen.
– Politiet har en handlingsplikt. Det er ikke sånn at de bare har rett til, og kan, men i sånne typer situasjoner så er de faktisk også pliktet til å handle, sier Kristin Stenshol, forsker og høyskolelektor ved Politihøgskolen.
Stenshol understreker at politiet har plikt til å handle i en truende situasjon.
– Politiet agerer på en trussel. De agerer på at noen har kniv. De reagerer på at noen blir truet. Og så må de komme og løse situasjonen. Det er jo ikke det at de er psykisk syke i seg selv.
Høyskolelektoren ved politihøyskolen mener politiet får tilstrekkelig opplæring i å håndtere psykisk syke, gitt mandatet de har.
– De skal jo ikke gå i en behandlerrolle, men de skal være skikket til å ivareta og kommunisere med mennesker som har psykisk uhelse.
Og det er de, ifølge Stenshol. Hun sier politiet får en grunninnføring i ulike psykiske lidelser og diagnoser, og at de ofte øver på vanskelige situasjoner.
Hun mener fokuset på helse må være topp prioritet.
– Jeg tenker at vi også må rette fokuset mot helse, og hvordan personer med psykisk uhelse blir håndtert. Det er et problem at mange som ønsker seg hjelp, ikke får hjelp, sier Stenshol.
Vil ha spesialist-grupper
Marius Dietrichson satt i 2022 i Maktmiddelutvalget. Utvalget så på politiets bruk av makt, og anbefalte generell bevæpning av politiet.
At sju personer er blitt drept av politiet siden 2020, reiser spørsmål om politiet håndterer disse situasjonen på rett måte, mener advokat Marius Dietrichson.
Dietrichson satt i utvalget som i 2022 så på politiets bruk av maktmidler.
Maktmiddelutvalget så også på politiets møte med psykisk syke.
– Vi fant at om de personene som hadde blitt skutt og drept av politiet de siste årene, var det spørsmål om de led av en alvorlig psykisk lidelse.
Dietrichson var blant mindretallet i utvalget, som ikke ønsket generell bevæpning av politiet i Norge.
Han tror et mer bevæpnet politi kan være del av forklaringen på hvorfor flere skytes og drepes av politiet.
– Jeg tror det henger sammen med den alminnelige erfaringssetningen om at våpen som er tilgjengelig, er våpen som brukes. Det kan være en del av forklaringsbildet, sier Dietrichson.
Dietrichson tror en del av løsningen kan ligge i at politiet heller jobber mer målrettet mot de som er psykisk syke.
– Det kan jo etableres egne grupper for å håndtere dette, slik at man kan gå inn i situasjonen på en annen måte enn det man gjør nå, med våpen på hofta, sier han og legger til:
– Det er dyrere, men det har kanskje mer i vår humane rettstradisjon å gjøre.
English (US)