Alt det vonde ble verre

Kristina var 25 år, hadde født sitt andre barn og var akkurat kommet hjem fra sykehuset.

– Jeg klarte ikke å sitte i ro, jeg gikk rundt i huset og var redd for alt mulig. Redd for å bli alvorlig syk og dø.

Søvnløshet og uro hadde lagt seg som et teppe i hele kroppen hennes.

Hun hadde ikke sovet på fem døgn.

Ingenting hjalp.

Til slutt var hun så sliten og utmattet at hun ble oppfordret til å legge seg inn ved den psykiatriske avdelingen Østmarka ved St. Olavs hospital.

Hun dro dit sammen med partneren sin og den nyfødte babyen.

– Jeg syntes det var så ekkelt å komme dit. Det var først da jeg kom inn i resepsjonen, at jeg skjønte at her kan jeg ikke ha med meg dem.

Kristina sier det var veldig tøft å stå i gangen på sykehuset uten å vite hva hun gikk til.

– Jeg ble innlagt på et sted uten babyen min i noe som minnet om en fengselscelle, uten informasjon og tilpasset støtte, med en forventning om at her skulle jeg klare å finne roen og sove.

Dette var Kristinas andre barn. Og problemene hun nå stod midt oppi startet flere uker før fødselen.

Minnene fra den første fødselen noen år tidligere våknet, da den andre fødselen nærmet seg.

Noen år tidligere hadde hun opplevd en fødsel etterfulgt av mange problemer.

Hun hadde en stor blødning under fødselen, ammeproblemer og en smertefull halebensskade som først ble oppdaget flere måneder etterpå.

Minnene om dette, en influensa som herjet i kroppen og en stadig voksende mage gjorde at hun sov dårlig før sin andre fødsel.

– Da sleit jeg veldig med å puste på natta. Jeg sov lite, og var redd for at fødselen skulle starte på natta og at jeg ikke rakk frem.

Kristina bor på Fosenhalvøya i Trøndelag om lag 90 minutter med bil eller ferje fra sykehuset hun skulle føde på.

Den lange reiseveien og alle bekymringene gjorde at hun og partneren bodde på hotell i nærheten av sykehuset i dagene rundt termin.

Med lite søvn og frykt i kroppen kom hun til fødeavdelingen.

Fødselen ble satt i gang.

– Da var jeg så sliten, jeg sa at jeg ikke vet om jeg klarer dette. For jeg hadde ikke sovet. Og de så jo at jeg var sliten.

Hun fikk tilbud om keisersnitt dagen etter og sa ja.

Men det rakk ikke å bli neste dag.

Fødselen startet om natta, og overraskende for Kristina ble denne andre fødselen en god opplevelse.

– Det var litt sjokkerende at alt hadde gått så bra. Det var nesten så jeg følte at det ikke var jeg som hadde født. Jeg spratt opp av senga og vi ble flytta over på barselavdelinga.

Selv om fødselen gikk bra hadde den nybakte moren fortsatt ikke sovet, og uroen begynte å ta mer plass i henne.

– Jeg hadde en sånn indre uro, sånn uten grunn, egentlig. Men det var som at jeg følte om at det måtte ha skjedd noe galt likevel.

Det var disse vonde følelsene som til slutt tok overhånd og førte til at Kristina ble innlagt uten baby og mann, men innleggelse skulle ikke hjelpe Kristina.

Nybakte mødre blir innlagt alene

En av åtte nybakte mødre får depressive tanker etter en fødsel, viser tall fra FHI. De fleste er forbigående og milde, sier professor og lege Malin Eberhard-Gran. Hun er seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Rikshospitalet.

– En liten andel blir så syke at de trenger innleggelse.

Hun sier det ikke finnes norske tall på hvor mange dette er, men at det er viktig å ta det på alvor.

Hun vil undersøke alle nybakte mødre for fødselsdepresjon.

– Konsekvensene kan være store: En alvorlig depresjon etter fødsel kan påvirke mors funksjonsevne, tilknytningen mellom mor og barn, samspillet i familien og barnets tidlige utvikling.

De aller fleste stedene i Norge blir psykisk syke mødre innlagt alene uten baby og partner.

– Jeg tror at det er svært få i Norge som vet at de aller sykeste mammaene våre legges inn i dag på lukket avdeling og ikke får et kunnskapsbasert tilbud. Norge ligger veldig langt bak andre land på dette feltet.

Det sier generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager, Lena Yri Engelsen.

– All forskningen sier at vi må gjøre alt vi kan for å holde mor og baby sammen.

Selv om det gjelder en liten andel av de som føder i Norge, mener Engelsen at disse mødrene behandles inhumant.

Eberhard-Gran sier ubehandlet fødselsdepresjon kan føre til langvarig sykdom, økt risiko for tilbakefall og i verste fall selvmordstanker. God og tidlig oppfølging kan forebygge dette og gi både mor og barn en tryggere start.

– Sykehusene må legge mer til rette

St. Olavs hospital i Trondheim skriver til NRK at de fleste mottar poliklinisk behandling, individuell oppfølging i et samarbeid med helsestasjonen.

– Her inngår som regel også involvering av partner.

Det sier Elin Ulleberg klinikksjef ved Klinikk for psykisk helsevern – allmenn, rehabilitering og sikkerhet, ved St. Olavs hospital.

Hun sier at dersom mor skal legges inn har de egne tilbud for dette.

NRK har tidligere fortalt at det er kun i Mosjøen i Nordland og Orkdal i Trøndelag de har døgnbehandling der det er plass til både den nyfødte og partner i tillegg til mor.

Ved Oslo universitetssykehus er det ikke mulig å legges inn med baby og partner.

– Hvis kvinnen har behov for innleggelse på en psykiatrisk institusjon er det på Østlandet ikke tilrettelagt for at baby og eventuelt partner kan bo sammen med kvinnen på institusjonen.

Det sier jordmor Jorid Eide, som jobber i Styrk, en poliklinikk tilknyttet fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Hun sier de forsøker å tilrettelegge ved hyppige besøk av partner med baby slik at mødrene får ammet.

– Vi mangler mulighet for et utvidet barselopphold for kvinner som er i en vanskelig livssituasjon.

Hun sier mye kan gjøres ved at jordmor og helsesykepleier fra lokal helsestasjon kommer på hyppige hjemmebesøk etter at familien har reist hjem. Men dette er ikke alltid tilstrekkelig.

Eide mener sykehusene må ta dette mer på alvor enn de gjør i dag.

– På de større sykehusene tror jeg vi raskt kunne fylt opp en avdeling som spesialiserte seg på familier med ekstra utfordringer, og som trenger litt ekstra tid på å vende seg til det nye livet uten å måtte reise «hudløse» hjem med baby.

Dette kunne hatt en ren forebyggende effekt både for den psykiske helsen til mor og utviklingen til barnet, sier hun.

– Vi må være oppmerksomme på at en skjevutvikling hos barn ikke alltid starter i ungdomstiden. God barselomsorg kan spare samfunnet for mange ressurser.

Også nettavisen har nylig skrevet om dette som mange definerer som er problem i fødselsomsorgen i Norge.

Helseminister Jan Christian Vestre sier det gjelder forholdsvis få pasienter og at det krever høy kompetanse å ivareta dem på en forsvarlig måte.

– Selv om vi vet at det er trygt å føde i Norge, så er det en del som opplever utfordringer. Spesielt knyttet til den oppfølgingen en får. Det er noe vi jobber systematisk med å bedre gjennom økt kvalitet i alle ledd av svangerskap-, føde- og barseltilbudet vårt, sier Vestre.

Mange føler seg alene

I undersøkelsen som ble gjort av Helsedirektoratet blant kvinner som hadde født oppgav mange at de savnet informasjon og veiledning om hvordan de skulle ta vare på seg selv og barnet etter fødsel.

Kristina savnet det samme.

Etter et døgn på den psykiatriske avdelingen insiterte hun på å dra hjem til babyen og mannen sin.

Kristina var innlagt frivillig og selv om de anbefalte henne å bli, dro hun hjem.

Da hun kom hjem igjen, fikk hun hjelp av en psykolog i en periode.

Etter noen måneder gikk det bedre med Kristina.

– Det skjedde et vendepunkt rundt fire til fem måneder etter fødselen. Jeg begynte å kjenne at jeg gledet meg litt mer til ting igjen.

Hun begynte å glede seg til dåpen.

– Jeg tenkte at dette kan gå bra, det trenger ikke å skje noe galt.

I dag lever Kristina og den lille familien et godt familieliv.

Vi bruker etter Kristinas ønske kun fornavnet hennes i denne saken, men vi kjenner til hele navnet og hvor hun bor.