Alt du må vite om budsjettenigheten

Etter intense diskusjoner inn i de sene nattetimer, ble det natt til onsdag enighet om statsbudsjettet. Men hva ble de enige om?

Natt til onsdag ble Ap, Sp, Rødt, SV og MDG enige om statsbudsjettet for 2025. Foto: Heiko Junge / NTB

• 

• Hege Varsi

Oppdatert onsdag 3. desember kl. 04:43

1. Hva har skjedd?

Natt til 3. desember ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG enige om statsbudsjettet for 2026. Dette sikrer flertall i Stortinget og en regjeringskrise unngås. Enigheten kom etter flere dager med intense forhandlinger.

2. Hvem er partiene som har blitt enige?

De fem partiene som har blitt enige er Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter i regjering, mens de andre partiene har støttet budsjettet for å sikre flertall.

3. Hva har de blitt enige om?

I tillegg til det opprinnelige budsjettforslaget, har partiene blitt enige om flere nye tiltak:

• Opprettelse av en omstillingskommisjon for å planlegge overgangen fra olje til andre næringer.
• Prising av CO₂ på norsk sokkel også etter 2030.
• Mer penger til klimainvesteringsfondet og skogvern.
• Lovfesting av gratis halvdagsplass på SFO for 1.–3. trinn.
• Nedtrapping av toppmomsgrensen på elbiler.
• Garantipris på solkraft.
• Ekstra tilskudd til humanitære organisasjoner og matsentraler.
• Sikring av at klimagassutslippene ikke øker som følge av endringer i veibruksavgiften.

4. Hva ble Ap, Sp og Rødt enige om på lørdag?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, som ikke har flertall på Stortinget, ble lørdag enige om en budsjettavtale. I denne avtalen ble de enige om å gi mer penger til kommunene og fylkeskommunene, øke bemanningen i barnehagene og en hjelpepakke til Palestina. Under er noen av de viktigste punktene:

• Styrking av kommuneøkonomien: 3 milliarder kroner i frie inntekter over kommunerammen for å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene.
• Styrking av fylkesøkonomien: 1,1 milliard kroner i frie inntekter for å styrke blant annet kollektiv tilbudet. 
• Toppet bemanning i barnehagene: 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.
• Hjelp til Gaza: Partiene er enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke. Pengene blir utbetalt i nysalderingen. 
• Sykehus: 500 mill. kr i styrking av sykehusøkonomien.
• Satsning på psykisk helse: Styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse
• Økt trygghet: Hurtigspor for domstolene utvides til Sør-Øst og Trøndelag.

5. Hva er omstillingskommisjonen?

Omstillingskommisjonen er en ny gruppe som skal lage en strategi for hvordan Norge kan tilpasse seg en fremtid med mindre olje- og gassproduksjon. Den skal se på hvordan norsk økonomi kan bli mer bærekraftig, med fokus på verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. Kommisjonen skal levere en rapport til Stortinget innen våren 2027.

6. Hva sier partiene om oljenæringen?

MDG mener at kommisjonen markerer starten på «det siste kapittelet i norsk oljehistorie». Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derimot tydelige på at dette ikke er en plan for å avvikle oljenæringen. De sier at næringen skal utvikles, ikke avvikles, og at dette kapittelet kan vare i mange år fremover.

7. Hvorfor kunne dette potensielt blitt en krise for regjeringen?

Regjeringen hadde ikke flertall i Stortinget. Uten støtte fra flere andre partier kunne de dermed risikere å ikke få budsjettet vedtatt. Hvis budsjettet ikke blir vedtatt, som det nå ser ut til at det blir, kunne statsminister Jonas Gahr Støre ha blitt tvunget til å gå av, og det kunne ført til at en ny regjering måtte dannes.

8. Hva sier Støre om budsjettenigheten?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takker de andre partilederne på rødgrønn side for at de nå har kommet til enighet.

– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å lande denne enigheten innenfor trygge og ansvarlige økonomiske rammer, og på en måte som sikrer forutsigbarhet for olje- og gassnæringen og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet.

9. Hva betyr dette for folk flest?

Enigheten om statsbudsjettet betyr at viktige velferdstjenester som skole, helse og kollektivtransport får mer penger. For eksempel blir det gratis halvdagsplass på SFO for de yngste barna, og det settes av mer penger til psykisk helse og sykehus. Det blir også gjort tiltak for å redusere klimagassutslipp og støtte overgangen til fornybar energi.

10. Hva skjer videre?

Statsbudsjettet skal opp til debatt og votering i Stortinget fredag 5. desember. Siden de fem partiene har flertall, er det ventet at budsjettet blir vedtatt. Dette sikrer at regjeringen kan fortsette sitt arbeid uten å måtte gå av.