3 hours ago
2
Saken oppsummert
- Amnesty mener overgrepene mot palestinere i israelske fengsel følger et mønster.
- Tema: seksuell vold mot palestinske fanger.
- Israel avviser anklagene og iverksatt søksmål.
- Amnesty etterlyser ansvar og gransking.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Vi har dokumentert dette i årevis, men vi vet også at det har vært en tydelig økning siden oktober 2023, sier politisk rådgiver Mariam Kirollos i Amnesty International Norge.
Hun snakker om seksuell vold mot palestinere i israelsk fangenskap.
En New York Times-kommentar, skrevet av spaltist og Pulitzer-vinner Nicholas Kristof, har fått Israel til å reagere kraftig. Regjeringen kaller artikkelen for «blodanklager» og truer med søksmål mot både avisen og Kristof. De avviser også det som kommer frem i kommentaren som løgn.
Menneskerettsorganisasjonen Amnesty mener på sin side at det er et tydelig mønster.
– Det er nesten som en villet politikk som er blitt tatt i bruk i det israelske sikkerhetssystemet. Mange vitnesbyrd nevner alvorlig seksuell vold og nedverdigende behandling av palestinere, sier Kirollos til TV 2.
Hun sier at organisasjonen selv har dokumentert flere slike overgrep.
– Vi kjenner til saker med tidligere innsatte fra Gaza hvor mennene er blitt gjengvoldtatt.
– Del av et bredere mønster
Spaltist Kristof skriver i meningsartikkelen at han har møtt 14 palestinere som forteller om seksuell vold begått mot dem i israelsk fangenskap eller av israelske bosettere. Nesten ingen av dem står frem med navn og bilde.
Noen av de mest brutale detaljene som kommer frem, beskriver voldtekter med gulrot, batong og at hunder er blitt brukt til å voldta palestinske fanger.
Dette er noe Amnesty ikke er forundret over. Kirollos legger trykk på at de ikke kan kommentere eller bekrefte enkeltsakene som trekkes frem i Kristofs artikkel, men sier:
– Vi har dokumentasjon der fanger beskriver bruken av angrepshunder som en del av tortur og annen nedverdigende, umenneskelig behandling.
– Beretningene som kommer frem i saken hans og gjennom menneskerettsorganisasjoner, som B'Tselem og andre, viser at dette er del av et bredere mønster av misbruk i israelske fengsler.
Noen av de profesjonelle kildene Kristof har snakket med, trekker frem hvordan israelske myndigheter tilsynelatende ser andre veien når det kommer til seksuell vold mot palestinere.
Menneskerettsadvokaten Sari Bashi, som leder Public Committee Against Torture, sier at denne angivelige straffriheten gir overgripere «grønt lys».
– Vil aldri forstå omfanget
Kirollos i Amnesty deler dette synet.
Hun trekker frem at minst 98 palestinere har dødd i israelsk fangenskap siden krigen brøt ut i oktober 2023.
– Og vi vet også at bare én israelsk soldat så langt er blitt dømt for å torturere palestinske fanger, sier hun, og viser til soldaten som fikk sju måneder fengsel for grov mishandling.
– Dette gjenspeiler en kultur for straffrihet, hvor ingen faktisk holdes ansvarlige for forbrytelsene som begås i fengsler.
Kirollos legger til at dette ikke er særskilt for Israel. Seksuell vold brukes som våpen i krig, det er bredt dokumentert, sier hun.
Men på grunn av tabuet og traumene snakkes det sjeldnere om.
– Når vi hører om disse tilfellene, forstår vi at det bare er toppen av isfjellet av det som virkelig skjer i israelske fengsler og interneringsleirer.
– Vi kommer aldri til å forstå omfanget av det. Mens vi snakker sammen nå, holdes tusenvis av palestinere i fangenskap.
Ifølge Kirollos holdes mange av disse i isolasjon, noe som gjør at Amnesty ikke får kommunisert med dem.
– Det faktum at vi får denne informasjonen, selv om det ikke er få vitnemål vi har, så er det slik at vi allerede kan si at det er et mønster.
– Dette inkluderer selvfølgelig saker som involverer seksuell ydmykelse, voldtekt, trusler om voldtekt, invaderende kroppsvisitasjoner og andre former for seksuell vold.
Israel kaller det løgn
TV 2 har vært i kontakt med den israelske ambassaden i Norge, som har gitt et svar på anklagene som kommer frem i Kristofs sak og Amnestys reaksjoner på dem.
– Amnesty International Norge har dessverre gitt sin støtte til en av de grusomste og mest forvrengte løgnene som noen gang er publisert om Israel i moderne presse, sier en ikke-navngitt ambassadetalsperson til TV 2.
Videre kaller talspersonen Kristofs meningsartikkel partisk, og sier at den er «basert på sjokkerende påstander gjort av uverifiserte kilder knyttet til Hamas-tilknyttede nettverk og Hamas-ledere».
Talspersonen bekrefter også at det israelske myndigheter har «iverksatt en «ærekrenkelsessak mot avisen».
«Det israelske fengselsvesenet er en sikkerhetsorganisasjon som opererer i samsvar med loven og under strengt oppsyn av flere offisielle inspektører», heter det videre i uttalelsen, som avsluttes slik:
«Alle fanger holdes i overensstemmelse med loven, med full respekt for deres grunnleggende rettigheter og under oppsyn av profesjonelle og trente fengselsansatte».
Ble fanget på film
Politiske rådgiver Kirollos i Amnesty trekker imidlertid frem tre saker hun mener belyser hvordan israelske myndigheter håndterer seksuell vold og urett begått mot palestinere.
Den første saken er velkjent. Fem israelske soldater ble tiltalt for å ha seksuelt mishandlet en palestinsk mann som ble holdt i interneringsleiren Sde Teiman i Negev-ørkenen.
Hendelsen ble fanget på film, og medisinske journaler viste at fangen ble tatt til et sykehus sommeren 2024. Han hadde flere skader, inkludert brukne ribbein, en punktert lunge og endetarmsskader. Alle soldatene nektet straffskyld.
Videoen, som sjokkerte verden, ble lekket av den tidligere toppjuristen i det israelske militæret (IDF), Yifat Tomer-Yerushalmi.
Men i mars i år ble saken henlagt, og siktelsene mot de fem soldatene frafalt. Det skjedde blant annet, ifølge den nye toppjuristen Itay Offir, fordi soldatene, med sine skjold, skjulte mye av det som skjedde for overvåkingskameraet, og at den palestinske fangen hadde blitt løslatt tilbake til Gaza og ikke kunne stille i en rettssak.
– Beslutningen om å droppe anklagene mot fem israelske soldater, som vi har på film mens de utfører seksuelle overgrep mot en palestinsk fange, gir deg en idé om mangelen på vilje til å stille noen til ansvar, sier Kirollos.
– Reiser noen spørsmål
Det andre eksempelet hun trekker frem er at den viktige organisasjonen Defense for Children International Palestine (DCIP), som i 2023 vant Raftoprisen, nylig så seg tvunget til å avslutte virksomheten.
Årsaken var ifølge organisasjonen «utfordringer som stammer fra Israels kriminalisering av palestinske menneskerettsorganisasjoner».
Organisasjonen har i 35 år «dokumentert israelsk militær mishandling mot barn», skrev Human Rights Watch da nedleggelsen var et faktum.
– Det reiser noen spørsmål når du har en organisasjon som kaster lys over palestinske barns situasjon, og så tvinger Israel gjennom en stenging av den. Dette er en betydelig utfordring for hele dokumentasjonsprosessen og arbeidet med å stille noen til ansvar, slår Kirollos fast.
Ifølge henne er alt dette del av det hun kaller «et bredere system fra den israelske regjeringen for å nekte palestinere rettigheter og verdighet».
Fangers lik holdes tilbake
Den siste saken, som hun mener tydelig viser et bredere mønster av Israels vedvarende undertrykking av palestineres rett til rettigheter og verdighet, er tilbakeholdelse av fangers lik.
«Walid Daqqah, et individ som Amnesty har fulgt over tid, er et godt eksempel» på dette, sier Kirollos.
Daqqah, som var en ledende figur i det palestinske fangesamfunet, døde i israelsk fangenskap i april 2024, etter alvorlig sykdom. To år senere holdes liket hans fremdeles av Israel. Familien fikk heller ikke møte ham før han døde.
– Folk trenger å sørge, så det holdes begravelsesseremonier uten å begrave liket. Mange av disse begravelsene angripes til og med av israelere, sier Kirollos.
– Håper på en form for ansvarliggjøring
Noe tilsvarende skjedde etter Daqqahs død. Da familie og venner samlet seg etter, ifølge Haaretz, å ha fått vite om dødsfallet gjennom sosiale medier, raidet israelsk politi hjemmet til Daqqah, hvor de var samlet.
Daqqah var den lengstsittende palestinske fangen i det israelske fengselssystemet, etter å ha blitt arrestert i 1986 og året etter dømt for medvirkning til drap på en israelsk soldat. Han nektet for å ha medvirket, ifølge Amnesty.
Kirollos sier at Amnestys jobb er å dokumentere disse bruddene, slik de også har gjort i forbindelse med det Hamas-ledede angrepet på Israel 7. oktober.
– Nå håper jeg at artikkelen til Nicholas Kristof fører til en form for ansvarliggjøring, og en mulig endring i politikken og praksisen inne i israelske interneringssentre.
English (US)