Anbefalte masker til 100 millioner: Testet den ikke selv i gassbu

13 hours ago 5

Regjeringen bruker 100 millioner kroner på masker i gave til ukrainske soldater i krigen mot Russland.
Det tilsvarer 3000 kroner per innkjøpt maske, ifølge dokumenter VG har fått tilgang til.
Forsvarets Forskningsinstitutt anbefalte maskene til regjeringen - og la vekt på dems beskyttelse mot tåregass.
I VGs test ga en maske til 33 kroner bedre beskyttelse mot tåregass.

Søndag kunne VG avsløre at regjeringen ble anbefalt å bruke 100 millioner kroner på 33.000 masker fra det norske selskapet Watchbird.

Det tilsvarer 3000 kroner per innkjøpt maske, ifølge dokumenter VG har fått tilgang til.

Masken skal blant annet beskytte mot tåregass og gis i gave til ukrainske soldater i krigen mot Russland.

VG testet masken mot «billigmasker» fra Biltema. Testene i en såkalt gassbu viste at masken fra Biltema ga bedre beskyttelse mot tåregass (se video øverst i saken der maskene sammenlignes).

Før forsvarsdepartementet tok en avgjørelse om å kjøpe maskene, fikk de en anbefaling fra forskningsleder Øyvind Voie ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han skrev at Watchbirds utstyr er særlig relevant fordi det brukes tåregass i Ukraina.

Voie viste videre til at tåregass brukes for å tvinge soldater ut av beskyttede stillinger.

Øyvind Voie

Forskningsleder i FFI

I sin anbefaling som VG har fått innsyn i, skrev han:

«I slike scenarier kan lavterskel beskyttelsesutstyr bidra til å redusere eksponering, opprettholde operativ kapasitet og beskytte helse».

Forskningslederen understreket at brevet var en faglig vurdering til departementets videre behandling – og avsluttet:

«Jeg håper dokumentet kan være til nytte i det videre arbeidet».

Forsvarsdepartementet fulgte anbefalingen.

Les hele brevet

WatchBirds søker støtte fra Nansen-programmet til donasjon av ferdigutviklede SAFEgaiter-enheter, i kombinasjon med stridsbriller, til Ukrainske styrker. Dette er særlig relevant i lys av dokumentert bruk av CS-aerosoler i Ukraina, der middelet anvendes for å tvinge soldater ut av beskyttede stillinger. I slike scenarier kan lavterskel beskyttelsesutstyr bidra til å redusere eksponering, opprettholde operativ kapasitet og
beskytte helse.

SAFEgaiter er et tekstilbasert åndedrettsvern som dekker munn, nese og hals, og gir beskyttelse mot partikler som røyk, støv, eksos og kjemiske agens i aerosolisert form. I tillegg skjermer produktet mot kulde, sterk sol og uønsket identifisering. I kombinasjon med tette stridsbriller – som beskytter øynene mot aerosoler – kan løsningen fungere som en helhetlig, lett tilgjengelig beskyttelsespakke for personell i felt.

Det understrekes at det ikke søkes om støtte til videreutvikling, men til donasjon av allerede ferdigstilte og gjennomtestede enheter. Produktet er tidligere utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), noe som underbygger kvalitet og funksjonalitet. FFI har særlig kompetanse innen CBRN og har deltatt i evaluering av åndedrettsvern under pandemien – erfaringer som også er relevante her.

Tiltaket støttes også faglig av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) ved Oslo universitetssykehus. Tiltaket samsvarer med Forsvarets økende fokus på CBRNE-beredskap og behovet for fleksibel beskyttelse mot farlige partikler og ikke-dødelige kjemiske midler. Det representerer en lavkost, raskt distribuerbar løsning med potensiell nytteverdi både militært og sivilt.

Søknaden vurderes som faglig relevant, praktisk gjennomførbar og i tråd med Nansen-programmets målsetninger om å bidra til økt beskyttelse og beredskap. Støtte anbefales.

Med hilsen
Øyvind Albert Voie
Forskningsleder

Erfaren forsker

Øyvind Voie har en doktorgrad i biologi og 25 års erfaring som forsker.

I sin anbefaling la Voie vekt på følgende:

«Produktet er tidligere utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), noe som underbygger kvalitet og funksjonalitet.»

På spørsmål om hans anbefaling bidro til at Watchbird fikk avtalen, svarer den erfarne forskningslederen til VG:

– Det har jeg ingen mulighet til å vurdere.

Det er FFI selv som opplyser til VG at de ikke har testet masken fra Watchbird i gassbu.

– Hvorfor ikke?

– Det var et spørsmål om ressurser, svarer Voie i en e-post til VG.

Han oppgir også at masken reduserer eksponeringen betydelig dersom man utsettes for tåregass.

Hvordan kan han være sikker på det?

– Dette bygger på laboratorietester ved FFI og en pilot utført av FOI, svarer forskningslederen.

FOI er en forkortelse for Totalförsvarets forskningsinstitut, som er Sveriges svar på FFI.

– Tre personer deltok i forsøket: to med Safegaiter og tette vernebriller, og én uten beskyttelse, skriver Voie.

Så hva viste testen med de tre personene i Sverige?

– Samlet sett indikerer forsøkene at Safegaiter (masken) gir betydelig reduksjon i eksponering mot CS-aerosol i moderate konsentrasjoner, og at beskyttelsen er tilstrekkelig til å tåle situasjoner som ellers ville vært uutholdelige uten maske, skriver Voie og legger til:

– Det er samtidig avgjørende å bruke tette briller, ettersom øyeeksponering alene ellers ville gitt umiddelbare symptomer.

Til VG understreker han at «ved høye konsentrasjoner vil den likevel ikke hindre symptomer».

FFI nekter å gi VG innsyn i rapporten fra Sverige:

Instituttet viser til at dokumentet inneholder forretningshemmeligheter.

– Forsøkene du viser til, er gjort på tre personer. Mener du at dette er tilstrekkelig grunnlag for å hevde at masken (Safegaiter) beskytter mot CS-gass?

– Jeg bygger ikke min anbefaling kun på piloten fra FOI, skriver forskningslederen.

– Anbefalingen av produktet bygger på ekspertise om CS-aerosoler på avdelingen, laboratorietester ved FFI, og tilbakemeldinger fra brukere. Anbefalingen gjelder også for andre egenskaper som redusert varmesignatur og beskyttelse mot andre farlige partikler, skriver Voie i en e-post.

VG testet masken for tåregass i et telt.

Forskningslederen er informert om detaljene i denne artikkelen og er gjort kjent med VGs test av masken.

Det endrer ikke hans oppfatning. Voie sier at han står ved sin faglige anbefaling.

Forskningslederen understreket i sin anbefaling til Forsvarsdepartementet at det «...ikke søkes om støtte til videreutvikling, men til donasjon av allerede ferdigstilte og gjennomtestede enheter.»

– Hva legger du i at masken er gjennomtestet?

– Med «gjennomtestet» menes at Safegaiter er evaluert etter standardiserte prosedyrer (EN), som viser at den gir tilfredsstillende beskyttelse for sitt formål, reduserer varmesignatur og at den har en passform som gjør den praktisk anvendelig for soldater i felt, svarer Voie i en e-post.

På Watchbirds nettside står det at masken har egenskaper som tilsvarer en såkalt FFP1-maske.

En FFP1-maske beskytter kun mot enkle støvpartikler – for eksempel ved pussing eller feiing, opplyser sjefingeniør Solfrid Engene Røyset i Arbeidstilsynet.

Daglig leder Stian Årvik i selskapet SG Safety i Stavanger åpnet masken sammen med VG.

– Dette ser ut til å være det samme materialet som brukes i munnbind, slo Årvik fast.

Slik ser masken ut på innsiden:

Første gang VG tok kontakt med FFI, svarte kommunikasjonssjef Grethe Skaugvoll at de ikke hadde testet det ferdige produktet.

– Men vi er kjent med at et akkreditert testlaboratorium i Polen, Central Institute for Labour Protection – National Research Institute, har testet det ferdige produktet, og at Safegaiter er godkjent som FFP1, skriver hun i en e-post til VG.

I en senere e-post endret forskningsleder Øyvind Voie dette til at en tidligere versjon av masken er testet. Men han kan ikke svare på når denne testen skjedde.

– Det er ikke FFI som har ansvar for testing og godkjenning, svarer han i en e-post.

Rolf J. Widerøe

Einar Otto Stangvik

Reporter

Einar Otto Stangvik

Kontakt Einar Otto Stangvik

Direktør Agnieszka Szczygielska ved Central Institute for Labour Protection – National Research Institute avkrefter at de har godkjent masken fra Watchbird.

– Vi har ikke utstedt EU-sertifikater for Watchbirds produkter, skriver direktøren i en e-post til VG.

I en senere e-post skriver kommunikasjonslederen i FFI at:

– Våre laboratorietester viser at Safegaiter har filtreringsegenskaper tilsvarende en FFP1-maske, men det er ikke FFI som utfører godkjenning eller sertifisering, så vi kan ikke svare på spørsmål knyttet til dette.

Hun påpeker at dette er lavterksel beskyttelsesutstyr, og ikke ment å erstatte gassmaske – men være et supplement.

Ga sin støtte til masken

Espen Rostrup Nakstad ble landskjent som hele Norges coronageneral under pandemien. Han støttet Voies anbefaling av masken.

Det fremgår av brevet som Voie sendte til Forsvarsdepartementet.

VG har stilt flere spørsmål til Nakstad om masken og hans vurderinger.

I en e-post svarer han:

– Dette utstyret gir bedre beskyttelse enn intet åndedrettsvern, som er realiteten for mange ukrainske soldater.

Espen Rostrup Nakstad

Han uttaler seg som leder for Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved Oslo universitetssykehus.

På spørsmål om en enkel ullbuff kunne ha hatt samme effekt, henviser Nakstad til Forsvarets forskningsinstitutt.

I arbeidet med masken har VG selv gjort omfattende forsøk på å finne ut hvilken beskyttelse den gir mot partikler i luften.

Disse forsøkene er ikke vitenskapelige:

Slik gjennomførte VG partikkeltestene

Test-oppsettet består i hovedsak av en lufttett boks, laget av ramme i aluminium og laserkuttet, klar akryl, med nødvendige hull og innfestinger.

Boksen har to punkter for innluft og to punkter for utluft:

Innluft 1 er HEPA-filtrert, det vil si tettet med høyeffektivt partikkelfilter, for å begrense innslipp av partikler utover kontrollert innslipp mens viftene går.
Innluft 2 er koblet til partikkelkilde.

Foran i boksen står et 3D-printet hode i plast, basert laget med den høyoppløste 3D-skanneren Revopoint Miraco Plus. Området rundt nese, munn, kinn og hals har et mykt lag silikon, for å etterligne hudens luftisolerende egenskaper. Dette er laget ved først å gjøre negativ gipsavstøpning av hodemodellen, deretter formstøp av silikon (merke Smooth-On, ment til realistiske utkledningsmasker).

Hodet har åpning for munn og nesebor, med rør som strekker seg mer eller mindre rett ut på baksiden. Kanalen gjennom hodet, samt rør bakenfor, er ment å gi luften som trekkes inn mulighet til å blandes.

I bakkant av røret går det et nedsenket sidespor til en partikkelsensor. Denne sensoren har en egen liten vifte, som trekker litt av luften i hovedkanalen gjennom sensoren, før den går ut av boksen gjennom Utluft 2.

Hovedkanalen går, etter sidesporet, via en flytsensor, som måler antall liter luft som passerer per minutt, og videre inn i en kraftig vifte, deretter ut av boksen gjennom Utluft 1.

Viften, flytsensoren og partikkelsensoren er koblet til et egenutviklet datakretskort, med to mikrokontrollere.

Den ene mikrokontrolleren er programmert til å følge med på, og rapportere verdier fra, partikkelsensoren.

Den andre mikrokontrolleren følger med på luftflyt gjennom hovedkanalen, og styrer hastigheten på hovedviften. Denne styringen er basert på antall liter luft per minutt som man ønsker gjennom systemet, og benytter såkalt PID-algoritme for å oppnå dette. Justeringen er nødvendig blant annet fordi ulike masketyper kan ha ulik pustemotstand. VG har utført tester med luftflyt ment å tilsvare moderat pust, som ved hurtig gange eller lett sykling.

Data fra partikkelsensor, flytsensor og vifte sendes til en tjeneste på annen datamaskin, og loggføres sammenstilt. Slik kan man senere se akkurat hva luftflyt var på et tidspunkt, sammen med antall partikler og samlet partikkelmasse (mikrogram per kubikkmeter luft) på intervallene fra 0,3 mikrometer og oppover. For å sette størrelsen 0,3 mikrometer i perspektiv, så er et menneskehår i området 233 ganger bredere.

På toppen av denne tjenesten er det utviklet en webserver, hvor opptak av testen også ligger synkronisert, slik at man kan spole seg gjennom til en bestemt test og se hvordan det så ut, samt sensor- og vifteverdier.

Testene ble utført i to omganger, 2/10/2025 og 21/10/2025.

Read Entire Article