Anna (15) vet hva hun skal gjøre med konfirmasjonspengene – dette sier ekspertene

Det er snart mai, og titusenvis av norske ungdommer står klar til å konfirmeres.

Lokale, mat, bordpynt, invitasjoner og gaver. Kronene kan rulle fort når det skal inviteres til storfest.

En av årets konfirmanter er 15 år gamle Anna Elisabeth Skålsvik fra Bodø. Hun gleder seg til å ha en stor fest med fine gaver.

– Det er en fin tradisjon, og bra å samle hele familien.

Men hva er normalt å bruke på gaver og fest? Og hvordan kan man eventuelt få ned kostnadene?

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge, sier at vi kan se en nedgang i gavebeløpene.

– I år er det et annerledes år enn i fjor og året før det. For noen år siden fikk konfirmanter i snitt 50.000 kroner.

Men nå har gjestenes renteutgifter blitt doblet. Derfor tror hun vi kan se en nedgang.

• LES OGSÅ: Vebjørn (15) tok et mildt sagt spektakulært konfirmasjonsbilde.

Les om flere tips og del dine erfaringer nedover i saken!

«Outsourcet» kakebordet

For familien Skålsvik var det viktig at 15-åringen i huset fikk lov å bestemme hvordan festen skulle se ut.

– Jeg og mamma er ganske forskjellige. Derfor er det fint å være med og bestemme. De ville ha bacalao som middag, men jeg fikk endret det til thaimat i stedet, sier hun.

Foreldrene Tormod Skålsvik og Unni Skålsvik sier at de har tatt grep for å få ned kostnadene til konfirmasjonen. Likevel blir regning på omkring 20.000 kroner.

– Vi har lokale fra jobben til far, og hjelp til kakebaking fra familie, venner og kolleger. Det blir 50 gjester, siden vi vil samle mest mulig familie til den store dagen. Mat til 50 stykker er dyrt, men vi har gjort det rimelig der det er mulig.

Setter pengene i fond

Den kommende konfirmanten, Anna, har ønsket seg bunad, som hun vet at hun får. Derfor vil hun kanskje bruke litt av pengene på søljer til den.

Men hun har også en annen plan for konfirmasjonspengene.

– Jeg har et fond som jeg sikkert skal sette noen av pengene inn på. Det er viktig å ha når man skal studere, og du får ikke kjøpt leilighet uten å spare.

– Har du forventninger til hvor mye penger du skal få?

– Nei, ikke egentlig. Noen tusenlapper? Det er ikke så mange som snakker om hvor mye man vil få, men mer hva man skal bruke det på.

Økonom Tofteng Eliassen sier at hva folk gir, varierer veldig.

– Det kommer an på om det er foreldre, besteforeldre, faddere, og så videre. Men det viktigste er å ikke gi mer enn du har råd til. Vær mindre opptatt av hva andre gjør.

– Vet ikke hvor dyrt det er

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, sier det er bra at Anna i Bodø så reflektert at hun allerede nå setter pengene i fond.

– Jeg er mye blant skoleelever og studenter, og det er mange som angrer at de ikke begynte å spare tidligere.

Flere er for eksempel ikke klar over at de må betale depositum om de skal leie, eller egenandel for å kjøpe leilighet.

Likevel ser hun at folk har blitt mer bevisst med årene.

– Det er blitt trendy å spare, og å være litt mer sparsommelig. Samtidig, når det gjelder barna våre, så er vi nok litt mer «grenseløs» i pengebruken. Det endrer seg ikke så fort.

Hun anbefaler at foreldre setter opp kontoer, enten det er fond eller sparekontoer, der gjester i konfirmasjon kan gi penger.

– Det blir enklere, og det får ned presset. Du trenger ikke lenger føle på en skam hvis du legger en lav sum ned i en konvolutt. Det blir litt mer privat, og det er lettere for konfirmanten å spare.

– Spar fra fødselen

Eliassen sier at mange foreldre sparer til denne dagen fra barnet er født.

– Det viktigste er å lage en god plan, og at det praktiseres tæring etter næring. Noen har faktisk spart fra ungene var små, og har listen og rammene deretter. Det er det ikke alle som har gjort.

Hun forteller at det ikke er vits i å være etterpåklok, og i hvert fall ikke gjøre lite smarte økonomiske beslutninger kort opp mot datoen.

– Vi som jobber i bank opplever at det er noen som må ta forbrukslån for å komme i mål. Det er viktig å legge rammer sånn at man ikke blakker seg.

I Norge ligger hver konfirmasjon på rundt 40.000 kroner i gjennomsnitt. Da er ikke bunad inkludert, sier Tofteng Eliassen.

– Men det betyr ikke at alle må budsjettere med det. Du kan ha en konfirmasjon med 40 gjester og bruke 10.000, eller mindre.

Hun sier at det ikke nødvendigvis er én ting som suger pengene ut av lommeboken. Det er gjerne en sum av alle de forskjellige tingene.

Hva kan man da gjøre?

Forbrukerøkonomen har nettopp hatt en konfirmasjon selv, og har noen konkrete tips til foreldrene:

Lag maten selv

– Hvis du kan lage noe av maten selv, så vil det spare mye. Få gjerne hjelp hos venner og familie. Da kan man enten be folk ta med en kake til kakebordet, eller dere kan lage maten sammen.

Hun sier at de selv laget to store gryteretter og bestilte noen småretter i tillegg.

– Vi laget en stor asiatisk fiskegryte og en chili con carne. Vi bestilte noen småretter i tillegg, men da bestilte vi for 15 personer i stedet for 40, siden det var så mye mat ellers.

Bordpynt finnes overalt

Bordpynt, duker, servietter og diverse kan bli svært dyrt hvis man vil.

Det kan også være en post som det kan spares mye penger på, sier Eliassen.

– Bordpynt kan man lage selv. Gå i fjæra, finn steiner, skjell, og slikt for å pynte bordet med fine ting fra naturen.

Bordkort kan eksempelvis være laget av små vedkubber som skjæres på tvers, og navnene kan skrives på med tusj. Mulighetene er endeløse!

Konfirmasjonsdressen må ikke være ny

Litt som med brudekjolen, er konfirmasjonsdressen noe som sjelden blir ofte brukt. Dette fordi tenåringer har en tendens til å plutselig vokse opp i himmelen.

Bunaden kan man legge opp og ut. Derfor vil dressen gjerne kunne være noe som ikke nødvendigvis må kjøpes ny i butikken.

– Vi kjøpte brukt, en pakke med dress og sko til 900 kroner. Da sparte vi penger. Dressen var brukt én gang, og var som ny.

Lån en bunad!

Tall fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt, viser at 70 prosent av kvinner har minst én bunad, mens tallet kun er 20 prosent for menn.

Dette kan indikere at konfirmasjonen for en 15 år gammel jente kan bli betraktelig dyrere enn for en 15 år gammel gutt.

– Den største forskjellen er at mange jenter ønsker seg bunad. En bunad kan koste et sted mellom 30-60.000 kroner, og det er jo helt vanvittig mye penger. Noen ganger er det et visst press på dette, og det er forferdelig synd.

For de som ikke har råd til å skaffe bunad til sin konfirmant, så finnes det gode løsninger.

– Det er mulig å både leie og låne bunad, bare så det er sagt.

• Hva fikk du til konfirmasjonen? Del din historie her!