Ansatte ved Nasjonalmuseet står bak Gaza-opprop mot eget museum

I oppropet uttrykker de sin bekymring over angrepene på mennesker og kulturarven i Gaza.
Nasjonalmuseet er Nordens største kunstmuseum, med en samling av kunst, arkitektur og design.

– Vi er bekymret for museets overlevelsesevne i framtiden dersom det ikke tar et tydeligere samfunnsansvar. Museets ledelse kan ikke velge seg en del av visjonen og forkaste resten, sier en talsperson for de ansatte som protesterer.

Krever at museet fremmer palestinsk kunst

I brevet krever de 80 ansatte krever at nasjonalmyseet skal løfte frem den palestinske kunsten som er en del av museets samling. Og at museet slutter seg til oppropet om permanent våpenhvile.

Bilder BBC har publisert, viser at Omari-moskeen fikk store ødeleggelser etter et Israelsk luftangrep. En israelsk kilde sa at Hamas hadde tunneler under moskeen. Omari-moskeen er i følge FNs organisasjon for kultur UNESCO, en av de eldste islamske moskeeer vi har.

– Å ikke si noe om det som skjer på Gaza i dag, er å forholde seg stilltiende til et folkemord, og ødeleggelsen av en del av vår felles kulturarv, skriver de 80 ansatte i brevet til museet.

– Får ikke lov til å vise palestinsk kunst

På Nasjonalmuseets nettsider kan man lese at deres visjon er å «gjøre kunsten tilgjengelig for alle – og hver enkelt. Reflektere samfunnet og tiden vi lever i»

– Museet kan nå ut til «alle» ved å for eksempel både markere FNs solidaritetsdag med det palestinske folk, og den internasjonale Holocaustdagen, framfor å ikke markere noen av dem. Begynner man først å unngå alt som kan være «komplisert» og som det kan herske mange meninger om, ender man til slutt opp med å bare kunne markere den internasjonale hundedagen eller kanelbolledagen, sier talspersonen for de ansatte.

I museets samling finnes det kunst fra Palestina og kunstverk som i følge ansatte ved Nasjonalmuseet, formidler viktige budskap om krig, fred og forsoning.

Et eksempel er en palestinsk drakt fra Betlehem fra 1800-tallet med en broderiform som kalles Tatreez. Ifølge Unesco er den bevaringsverdig.

– Dette er kunst vi ikke får lov til å formidle nå, sier talspersonen for oppropet.

Direktør ved Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal sier følgende om hvorfor de ikke stiller ut drakten:

– At vi ikke har publisert noe om den nevnte drakten handler om redaksjonelle valg, museets overordnede linje, og om hva som til enhver tid er relevant for museet å formidle knyttet til våre utstillinger, arrangementer og aktiviteter.

Kunstner bekymret for utviklingen i Norge

Marianne Heier er en av kunstnerne som har skrevet under på oppropet. Hun mener at kunstnere i utlandet opplever represalier hvis de kritiserer Israels krigføring.

– Internasjonalt rammes våre kunstnerkollegaer hardt av dette. De opplever tilbakekallelse av utstillingsavtaler, oppdrag og priser dersom de kritiserer Israels krigføring.

Hun mener museene har et samtidsmandat. De skal ikke bare drive tilbakebeskuende virksomhet, men også bidra til å skrive kunsthistorien i sanntid.

– Museer som aktivt unngår sentrale, aktuelle temaer vil ikke kunne representere kunsten på troverdig vis, og risikerer å miste sin samfunnsrelevans, sier hun.

Ser lignende opprop i utlandet

Kunstkritiker i NRK, Mona Pahle Bjerke sier at dette er noe som står svært høyt på agendaen for mange kulturarbeidere nå.

– Jeg ser at den britiske «The Museum Association» for eksempel har skrevet et åpent brev litt tilsvarende det som Nasjonalmuseets ansatte nå vil oppfordre museet til å sende.

Hun mener at det generelt sett er en sterkt berøringsangst knyttet til Israel, ikke bare i kulturlivet, men i hele offentligheten.

– Dette knytter seg til den komplekse historiske og politiske bakgrunnen for hele Midtøsten-konflikten som jeg ikke er den rette til å redegjøre for, men det er ikke vanskelig å se at reaksjonene er helt annerledes i møte med Israel som okkupant og krigfører sammenliknet med Russland for eksempel.

I brevet til Nasjonalmuseet skriver de som står bak oppropet at Nasjonalmuseet viste integritet ved å lyse det ukrainske flaggets farger på museet lyshall, og mane til bevaring av den ukrainske kulturarven på kronikkplass.

Tar ikke stilling til geopolitiske konflikter

Røynesdal i Nasjonalmuseet sier at deres mandat er å være en arena for kunst, arkitektur og design som setter den kunstneriske ytringsfriheten høyt, og der alle skal føle seg velkommen og trygge.

–Museet har tidligere vist støtte til Ukraina. Hvorfor gjør dere ikke det samme med Gaza?

– Hvordan vi som Nasjonalmuseum forholder oss til denne og andre konflikter, er jevnlig et tema for museets ledelse. Styrets og ledelsens hovedlinje som Nasjonalmuseum er ikke å ta stilling til geopolitiske konflikter. Nasjonalmuseets visjon er å gjøre kunsten tilgjengelig for alle og enhver enkelt, sier Røynesdal.

Videre sier hun at Nasjonalmuseet er medlem av ICOM – International Council of Museums, og stiller seg selvfølgelig bak uttalelsene om at ødeleggelse av museer og kulturarv i konflikter er uholdbart, og at mennesker og deres kultur må beskyttes.

– Det har vi gjort hele tiden, og dette gjelder selvsagt i alle konflikter over hele verden, også denne. Vi forstår samtidig at det er stort engasjement omkring akkurat denne konflikten. Vi forsøker å svare ut det som er naturlig å svare ut, og så vil vi naturlig nok fortsette å snakke sammen internt om dette.