Seks spørsmål vi ikke har fått svar på: – Putin og Kreml sliter

4 weeks ago 257

– Det er ting rundt dette angrepet som vi ennå ikke har fått svar på, sier Marius Fossum i Den norske Helsingforskomité til VG.

Minst 143 mennesker ble drept i terrorangrepet i Moskva fredag før påske.

En IS-gruppe har tatt på seg skylden for angrepet - mens Putin har pekt på CIA og Ukraina. Kyiv avviser alle anklager.

Men han sliter med å holde en gjennomført linje utad over hva som egentlig skjedde, mener tenketanken ISW (Institute for the Study of War):

– Vladimir Putin og andre ledere i Kreml ser ut til å slite med å holde en stabil retorisk linje om angrepet på Crocus City Hall, noe som indikerer at Kreml ikke helt har klart å forene informasjonsoperasjonene med virkeligheten rundt sine etterretningsfeil, skriver de i en analyse.

Med inspirasjon fra det uavhengige russiske mediet Meduza har VG samlet seks spørsmål om ting som fortsatt er uklare etter terroraksjonen sist fredag.

1. Hvor skulle terroristene flykte?

Fire menn er pågrepet og siktet for selve terroren.

Vladimir Putin har sagt at de flyktet i retning Ukraina, mens Belarus-president Aleksandr Lukasjenko har uttalt at de tenkte seg til Belarus, men måtte snu.

Meduza har klart å geolokalisere videoopptakene fra da terroristene ble pågrepet til Brjansk-regionen - langs motorveien M3 mot Ukraina.

For å komme seg raskest mulig til Belarus, måtte de ha tatt av M3 20 kilometer tidligere, ifølge nettsiden.

De mener at det er tre muligheter:

Terroristene var virkelig på vei mot Ukraina.
De visste ikke hvor de skulle.
Det var en iscenesatt pågripelse av FSB - at de ble pågrepet ett sted, mens opptaket ble gjort et annet sted.

Putin har hevdet at det ble åpnet et «et vindu» til terroristene fra den ukrainske siden av grensen, men det finnes ingen beviser for dette.

– Umiddelbart ser dette ut som et forsøk på å sette Ukraina i forbindelse med de grusomme terrorhandlingene, mener Marius Fossum.

Han sier det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å slå fast hvor de var på vei - og understreker at man også må ha klart for seg at de fengslede kan tortureres til å si hva som helst.

– Når vi ser hvor grovt torturert de pågrepne ble – én av dem ble ført tilsynelatende bevisstløs inn i rettssalen, en annen hadde fremdeles en plastpose rundt halsen, mens en annen fikk øret skåret av etter pågripelsen – er det viktig å være skeptisk også til hva disse sier.

2. Hvorfor kom terroristene så langt før de ble stoppet?

Stedet de mistenkte terroristene skal ha blitt pågrepet, er omtrent fire timer unna «Crocus City Hall» i Moskva, uten trafikkork.

Det har ikke kommet noen opplysninger om hvordan de greide å komme seg så langt unna konserthallen, uten å bli stoppet.

Ifølge Meduza taler alt for at bilen de kjørte kunne ha blitt stoppet tidligere.

De viser til at det trolig var tett trafikk på fredagskvelden, i tillegg til at det er flere trafikkpolitiposter langs strekningen, og at det ikke burde være en vanskelig oppgave å identifisere bilen via overvåkningskameraene i Crocus-områdene.

Renault’en som de pågrepne kjørte, holdt en hastighet over fartsgrensen, noe som ble fanget opp av kameraer, melder de gravende journalistene i Agenstvo. Likevel ble ikke bilen stoppet.

Men det kan også være bevisst at de lot dem kjøre videre - og at sikkerhetsstyrkene håpet at de fire ville føre dem til hjernene bak angrepet.

3. Hvor mange terrorister var det?

På videoene fra konsertsalen ser vi fire angripere. Det stemmer overens med de fire som er pågrepet og fengslet - alle tadsjikiske statsborgere.

Men en kilde forteller til russiske BBC at det var minst to terrorister til - og den ene ble drept under selve terroraksjonen, mens den andre ble drept under pågripelsene i Brjansk-regionen natt til lørdag.

BBC hevder å ha sett passet til personen som skal ha blitt drept - en 30-åring fra Tadsjikistan.

Det har ikke kommet noen informasjon om disse to fra etterforskningskomiteen.

4. Hvem pågrep terroristene?

Videoene av torturen mot de mistenkte dukket opp på Telegram-kanaler knyttet til både den ultranasjonalistiske organisasjonen Rusitsj og militærgruppen Wagner.

Det er uklart hvilke grupper som var involvert i arrestasjonene.

Telegram-kanalen VTsjK skriver at det var en «mobil grensevaktgruppe fra FSB» som sto for arrestasjonene. Spesialstyrker fra FSB skal også ha deltatt, melder Meduza.

En video som har fått stor oppmerksomhet, viser en spesialsoldater som prøver å stappe et stykke av en av den pågrepnes øre inn i munnen hans.

Meduza skriver at kniven som ble brukt til å kutte et stykke av øret, ble lagt ut på auksjon av en soldat med kallenavnet «Topaz» som kjemper i Ukraina som en del av Rusitsh-gruppen.

5. Er de fengslede identiske med terroristene?

Tilsynelatende er i hvert fall to av dem det, mener Meduza. De har sammenlignet videoopptak av terroristene i konsertsalen med de anklagene under fengslingene. To av dem kan identifiseres ut fra sine klær. Dette gjelder Saidakrami Ratsjabalizoda og Dalerdzjon Mirzojev.

De to andre er det ikke mulig å identifisere på den måten. Men en av dem, Sjamsiddin Fariduni, skal være fanget på et bilde fra Crocus-senteret den 7. mars, altså to uker tidligere. En ansatt har også pekt ut at hun har sett ham, skriver Meduza.

6. Er det riktig at det var FSB-agenter i salen?

TV-kanalen Nexta har kommet med antydninger om at «blåkledde» menn i konsertsalen kan være FSB-agenter som var til stede.

Nexta hevder også at det var en likhet mellom en «blåkledd» person som de på videobilder fra konserten har pekt ut som mulig FSB-agent og andre videobilder som viser en person som var med på pågripelsene i Brjansk-regionen.

Marius Fossum fra Helsingforskomiteen sier dette om flere av spørsmålene:

– Vi har blant annet ikke fått svar på hvordan terroristene kunne holde på så lenge uten at sikkerhetsmyndighetene grep inn og hvorfor de kom seg så langt unna Moskva før de ble pågrepet. Dette vet vi ikke per nå, og når vi ikke vet, dukker det opp en hel masse forskjellige teorier.

– En av disse er at sikkerhetstjenestene selv skal ha vært involvert på noe vis og at FSB-personell var til stede på åstedet. Jeg har ikke sett noen ting som overbeviser meg om at FSB var til stede. Ut fra det vi vet nå, tror jeg dette er et utslag av lav tillit til russiske myndigheter, blant Russlands befolkning og også blant dem som følger Russland tett, mener Marius Fossum.

Putins talsmann Dmitrij Peskov sier til Izvestija at myndighetene ennå ikke har kommet med den endelige versjonen av hva som har skjedd.