2 hours ago
1
Mandag morgen klokken 07.40 pleier alle vognene på T-banen fra Ensjø inn mot sentrum i Oslo å være fulle.
Nå var de ikke engang halvfulle.
Jeg tok fram telefonen for å se om det hadde skjedd noe.
Da så jeg datoen.
22. desember.
Selvsagt! Inneklemt dag.
Er det ikke det vi kaller det? Selv om den ikke er inneklemt. Både 22. og 23. desember er vanlige arbeidsdager.
I praksis er de likevel ikke det.
Her i TV 2 var det såpass få på jobb at to avdelinger slo sammen morgenmøtene sine.
Og praten endte raskt med denne enkle konklusjonen:
Mange har sagt «god jul» allerede fredag 19. desember og har ikke tenkt seg tilbake på jobb før 5. januar. Det er 17 dager fri, det!
«Hva koster egentlig dette samfunnet?», spurte én.
«Vi får sjekke med en samfunnsøkonom», svarte en annen.
«Gjerne en som er frittalende», la sjefen til.
Sånn havnet vi her.
På juleferie
Den første «frittalende samfunnsøkonomen» jeg tok kontakt med, har ennå ikke svart oss.
Vi får nesten anta at han har juleferie.
Eller kanskje han har et «hjemmekontor» hvor klammene rundt ordet gjør hele jobben?
Mens vi diskuterte hvilke andre vi kan kontakte, sendte vi en mail til Statistisk sentralbyrå (SSB) og spurte om det var mulig å få hjelp med å regne ut hva ekstra fridager koster samfunnet.
Der fikk vi iallfall svar, men det svaret var kort:
«Sorry! Juleferie!».
Kanskje jul er smittsomt.
Heldigvis fikk til slutt svar fra en økonomiprofessor.
– Det er en helt vanvittig lang ferie denne julen, sier NHH-professor Ola Grytten.
Mer lønnsomt for bedrifter
Han er ikke sikker på om det er bra for norsk produktivitet, norsk verdiskaping og dermed norsk velferd.
– Men samtidig er det snakk om at man samler en del inneklemte dager i én bolk i mye større grad. Altså man tar ut det man selv har spart opp.
Han mener det hadde vært mindre effektivt om man gikk på jobb én eller to dager innimellom fridagene.
– Så lenge det ikke øker antall fridager må det være en fordel. Men hvis det i realiteten betyr flere fridager, så er det klart at det ikke er bra for produktiviteten, verdiskaping og velferd.
Grytten peker også på at denne måten å ta fri på kan være praktisk for arbeidsgiverne.
– Det er enklere for bedriftene hvis man har samlet opp dager, og tar dem samtidig. For de fleste bedrifter vil det være mer lønnsomt.
Han tror likevel ikke alle fridagene nødvendigvis er «gratis».
– Jeg ser ikke vekk fra at det ikke bare vil være oppsparte dager som går tapt, men også litt mer enn det. Da er det et spørsmål om vi som samfunn har råd til det.
Samtidig mener han at den lange juleferien er litt særnorsk.
– I veldig mange land er jula ferdig den 26. desember. Der skjønner jeg ikke hva vi holder på med, med den vanvittige juleferien vi har i Norge.
Mange milliarder
Vi vet fra denne artikkelen i 2023 at samfunnet kan spare mange milliarder kroner på å skrote én helligdag.
SSB regnet da ut for TV 2 at samfunnet kan tjene 15,5 milliarder kroner på én ekstra dag med jobb som tilsvarer 11.300 ekstra årsverk.
Nå vet vi jo ikke hvor mange i Norge som har tatt seg fri denne uka, eller hvor mange som sier at de jobber på hjemmekontor uten at de faktisk jobber nevneverdig.
Tallet gir likevel en klar indikasjon på at dette koster mye penger.
Eller gjør det ikke det?
– Juletiden er ikke så effektiv uansett, sier professor emeritus Karl Ove Moene fra Universitetet i Oslo til TV 2.
– Mange avspaserer på lovlig vis, og da blir de som er igjen, ikke så produktive som de ellers ville vært, påpeker Moene.
30-40 prosent nedgang
Vi går til Statens vegvesen for å få data som kan indikere hvor mange som ikke er på jobb denne uka.
Det viser seg at de har 22. og 23. desember hos Statens vegvesen også.
Den hyggelige pressevakten forteller at det ikke er noen på jobb som kan hente tallene for oss, og viser oss i stedet hvor vi kan hente ut tallene selv.
Vi kikker på biltrafikken i rushtiden mandag morgen og sammenligner 22. desember med 15. desember, mandagen før.
Det gir oss en klar bekreftelse.
Trafikken inn til Oslo var redusert med 30 prosent, både på E18 sørfra og på E6 nordfra. Væretunnelen inn til Trondheim hadde 40 prosent lavere trafikk.
Også inn til Bergen var det 30 prosent lavere trafikk.
Perfekt dag
En av bidragsyterne til akkurat at det er lavere trafikk i Bergen mandag morgen, er investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
Han har nemlig hjemmekontor, ikke juleferie. Ikke «hjemmekontor» heller, får det legges til.
– Dersom folk tar fri og benytter feriedagene sine, så er jo dette en del av regnestykket. Vi skal jo uansett ha noe ferie. Dermed blir det ikke en spesiell kostnad, sier Næss til TV 2.
Han har imidlertid et «men»:
– Dersom folk mentalt og delvis fysisk begynner juleferien for tidlig, kan det koste en del. Samtidig ser vi en tendens til at hvis man slapper av, så må man kanskje jobbe ekstra hardt når man er tilbake. Derfor blir ikke tallet så dramatisk.
Han har merket seg at kalenderen åpner for ekstra tid til kakespising akkurat i 2025.
– Vi er jo spesielt utsatt i år, siden julaften er på en onsdag. Da blir uken så kort at mange nok ser på disse to dagene i forkant som en del av juleferien.
Nordea-toppen konstaterer at julaften på en onsdag er «perfekt» for arbeidstakere.
– Hvis julaften kommer på fredag, blir det veldig lite hellige dager, faktisk ingen. For vekst i bruttonasjonalprodukt, er dette den beste situasjonen. Da får vi i gjennomsnitt sju prosent vekst, sier Næss.
– Nå som vi har julaften på en onsdag, er veksten bare på 5,5 prosent.
God samvittighet
Robert Næss mener at man uansett ikke bør ha dårlig samvittighet dersom man har organisert seg frem til 17 fridager på rad denne jula.
– Jeg tror folk har godt av å ha fri. Hvis du bruker fridagene dine, er det helt fair. Og hvis du tar avspasering fordi du jobber så mye, er det egentlig helt fair.
Så byr han på noen visdomsord:
– Det er mye bedre å ha fri med god samvittighet enn fri med dårlig samvittighet. Det har ikke noen hensikt.
Ordningen med hjemmekontor er vanskeligere å måle.
– Folk kan jobbe godt og effektivt på hjemmekontor, så det betyr ikke nødvendigvis fri. Du kan få gjort minst like mye som kontoret. Men hvis folk egentlig tar fri, er det som å skuffe jobben. Det er i hvert fall ikke bra for økonomien eller for selskapene jeg jobber i.
– Klarer du selv å jobbe like effektivt hjemme?
– Ja, jeg gjør det. På noe måter mer effektivt også, med litt tyngre oppgaver. På det andre siden er det enkelte oppgaver, som kommunikasjon, som ikke fungerer like bra. Det kommer litt an på oppgavene jeg gjør.
English (US)