4 hours ago
1
Kari Thori Kogstad har vært fastlege i Gjerdrum i over et kvart århundre.
Hun tenker ofte tilbake på desembernatten for fem år siden, da bakken forsvant under bygda, kaoset brøt ut og en intens redningsaksjon fulgte.
1200 mennesker ble evakuert, hundrevis ble husløse og elleve mennesker mistet livet, inkludert et ufødt barn.
Kogstad mener det er et tydelig før og etter skredet.
– Det er underlig. Det føles både kort og lenge siden. Det tror jeg mange som bor her tenker. Det har også blitt et slags hogg i tidslinjen, der jeg plasserer ting som har skjedd før eller etter.
Selv om traumet fortsatt sitter i, vitner historiene fra fastlegekontoret også om en stor endring.
– Ufattelig mye verre
Fastlegen bor i Romeriksåsen, et par kilometer fra skredgropen.
I juleferien for fem år siden var hun på hytta på Geilo.
– Det var veldig rart, forteller hun.
På morgenen den 30. desember kom datteren hennes og sa at det hadde skjedd noe i Gjerdrum. Hun jobbet som sykepleier på Ullevål, og hadde fått melding om rød beredskap på sykehuset.
– Refleksen min var, som den alltid er, at det er nok ikke så gærent som vi tror. Så rullet bildene over TV-skjermen, og så var det så ufattelig mye verre enn vi trodde.
De neste timene satt familien som klistret til skjermen.
– Det eneste vi klarte å gjøre var å se på TV. Se på politimennene, som ga den samme beskjeden om og om igjen. Journalistene som stilte de samme spørsmålene etter hverandre. Vi bare så og så, det var så intenst. Vi ble lammet, forteller hun.
På første nyttårsdag reiste Kogstad hjem igjen. Hun gikk opp til en høyde like ved huset, for å se ned på skredgropen.
– Mange av oss følte på en intens trang til å gjøre noe.
– Påfallende
Legesenteret ligger rundt 30 meter fra skredgropa.
– Vi tenkte først at vi måtte finne nye lokaler, det var trist å ha såret etter leirraset som nærmeste nabo. Så begynte arbeidet i skredgropa, og landskapet endret seg.
Det som før var et stort, svart krater, har blitt til en stor park med kunst og lekestativ.
– Heldigvis ble alle funnet, så skredgropen er ikke et gravsted. Såret helet. Nå blir vi værende.
Som fastlege hjelper Kogstad innbyggerne i Gjerdrum med stort og smått. Gjennom historiene de forteller får hun også innblikk i hvordan folk har det.
– Det som var påfallende kort tid etter skredet, var at alle pasientene mine måtte fortelle historien sin inne på legekontoret. De fortalte hva de hadde opplevd og hvordan de hadde hatt det, selv om de egentlig var der for å sjekke blodtrykket eller gjøre en underlivsundersøkelse.
Fastlegen mener mennesker i sjokk og sorg ofte trenger bekreftelse.
– Å si «jeg har hørt på deg, og jeg skjønner at du er skikkelig lei deg» er ofte en dypere trøst enn å si at det kommer til å bli bra igjen, sier hun.
«Det luktet leire»
Kogstad husker godt en mannlig pasient, som skulle forklare henne hvor fælt noe var, og som brukte leire som metafor.
– «Det luktet leire», sa han. Lukten av våt leire er fortsatt vanskelig. For folk som har vært gjennom et traume, er sanseopplevelsene det sterkeste.
Med tiden har beretningene forandret seg, men ikke blitt borte.
– Denne høsten har det vært mye regn og mildvær, akkurat som det var høsten før skredet. Det er det flere som har nevnt.
Hver gang det flyr et helikopter over området, er det alltid noen som kommenterer det.
Fastlegen beskriver leirskredet som et stort kollektivt traume.
– Du er trygg, og så henger plutselig livet i en tynn tråd. Det er den kollektive erfaringen som Gjerdrum fikk. Alle har opplevd det, for alle kjente noen.
– Man blir redd
Kogstad forteller at hun får besøk av pasienter som har mistet nattesøvnen, som typisk ikke ville oppsøkt et legekontor.
– Mange har fått søvnvansker. Selv om det blir bedre etter hvert, så er søvnen noe folk opplevde at ble tatt fra dem den natten.
Leirskredet gikk rett før klokken fire, da flesteparten lå og sov.
– At det kunne skje da, midt på natta, da de lå i sengen, snakket folk mye om i etterkant. Man blir redd, men det gir også en ærefrykt. Man tenker gjennom hva det er som teller her i livet.
I etterkant av skredet var det flere spådommer om hva som ville skje med Gjerdrum. Flere av dem gikk ikke i oppfyllelse, forteller fastlegen.
– Ikke til å skjule
Kogstad forteller at en kvinne, som ble reddet opp av skredgropa i bare pysjen, kom innom legekontoret ett år senere.
– Hun hadde akkurat flyttet tilbake til Gjerdrum igjen. Jeg spurte om det ikke var bra der hun hadde bodd. Da svarte hun: «Vi kan ikke gå ut av døra hver morgen, og så vet ingen hva vi har vært gjennom.»
Det ble varslet en nedgang i befolkningstallet i Gjerdrum, men det skjedde ikke, forteller Kogstad.
– Det var mange som mistet huset sitt, men mange av dem valgte å flytte tilbake hit igjen. Den tause, kollektive fortellingen er viktig for folk.
Det var også noen som ble boende, fordi de ikke hadde noe valg.
– Det er ikke til å skjule at folk som hadde boliger, som lå så langt fra gjørma at de ikke fikk erstatning, har vært nødt til å fortsette livene sine nær der katastrofen rammet. Da pusser de opp. Det er handlekraft.
Det var også ventet at mange skulle få diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD) etter hendelsen, forteller fastlegen.
– Mitt inntrykk er at det ikke har blitt så ille som tenkt.
Mens mange har gått videre i livet, mistet også noen alt de eide, huset sitt og sine kjære.
– Flere av disse sliter med seinskader og disse skal helsetjenesten gi et spesielt vern. Mange tenker ikke så mye på det lenger og har gått videre.
– Det er mange følelser
Tirsdag samles mange av innbyggerne i Gjerdrum til en markering. Det er fem år siden skredet gikk, og det skal åpnes et nytt minnested.
– Vi minnes de vi mistet og det vi mistet. Mennesker, tryggheten, hjemmene, nabofelleskapet, landskapet. Det er mye som gikk tapt for mange den natten, sier Ruth Meyer.
Hun er seniorrådgiver i kommunen og arrangør av minnemarkeringen.
– Jeg tror at det vil bety mye for mange. Det er mange følelser fem år etter. Det er viktig for berørte og hele bygda.
Ifølge Meyer gikk 95 boenheter tapt i forbindelse med skredet.
Hun forteller også at mange av innbyggere valgte å bli.
– Mange ønsket å komme tilbake og finne seg et nytt bosted, fordi de føler seg knyttet til bygda.
Midt oppe i katastrofen har det vokst frem et sterkt fellesskap, forteller Meyer.
– Gjerdrum som bygd kjenner på et fellesskap rundt dette. Vi kjenner også på stor takknemlighet overfor storsamfunnet og enkeltmenneskene som bistod etter skredet.
– Sårene gror
I dagene som fulgte etter skredet gikk fastlegene sammen om å åpne et provisorisk legesenter, slik at de kunne være der for folk som trengte det.
– Vi var syv fastleger, alle individualister, men vi ble veldig enige under krisen. Kriser gir samhold, sier Kogstad.
Øst politidistrikt startet en omfattende etterforskning. Gjerdrum kommune ble siktet, men saken ble til slutt henlagt.
– En ting jeg har tenkt på i ettertid, er at det var ekstremt viktig at kommunen ble frikjent. Uten å gå inn i om det var rett eller gal avgjørelse, så tror jeg det var bra for lokalsamfunnet at det ikke var noen som fikk skylden. Naturkatastrofer er lettere å håndtere enn onde handlinger.
Hun opplever ikke lenger at innbyggerne føler seg utrygge.
– Sårene gror, og man lever med sine arr. Nå er det en opplevelse her av at det ikke finnes en bakke som er nøyere undersøkt enn den i Gjerdrum.
Hun mener innbyggerne har gjennomgått et traume og reist seg.
– Man føler seg svakere av at katastrofen kan ramme på denne måten, men også sterk fordi man finner tilbake til livet. Dager legger seg oppå hendelsen, og en dag blir disse dagene livet, og katastrofen må vike. Folk i Gjerdrum vet at det aller verste kan skje, men de vet også at det kommer et liv etterpå.
English (US)