At det måtte et dødsfall til, er tragisk

På dette hotellet på Lavazè-passet i Nord-Italia ble Sivert Guttorm Bakken funnet død lille julaften. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Norsk idrett ga etter for massivt press. Uavhengig av Sivert Guttorm Bakkens dødsårsak ser vi nå en av konsekvensene.

Det er snart fem år siden Norge hadde en idrettspresident som mente at det ikke ville være problematisk, etisk sett, å oppheve det særnorske forbudet om bruk av simulert høyde.

Berit Kjøll ble direkte sitert på nettopp dette, og det var uforståelig da.

Utsagnet er like uforståelig i dag, men samtidig forteller det noe om tankesettet, kunnskapen og refleksjonsevnen hos den øverste lederen i norsk idrett for fem år siden.

«Non parlo», sier kvinnen i billettluka på Lavazè-passet.

Skiturister på vei ut i løypene på Lavazè-passet. Foto: Richard Sagen

Denne søndagsformiddagen, et par timer før Tour de Ski starter et par timers biltur unna, ser dette ut som paradiset på jord for alle som liker vinter og ski.

Hundrevis av skiløpere betaler dagsbillett for å nyte velpreparerte løyper i kunstsnø, sol og den friske lufta på 1800 meters høyde.

«No comment», er budskapet fra en av de ansatte ved hotellet der Sivert Guttorm Bakken ble funnet død lille julaften.

Han gir oss en papirlapp med teksten «Elden Law Firm», en mailadresse for mediehenvendelser og et telefonnummer.

En ansatt fra hotellet ga Adresseavisen denne lappen for mediehenvendelser. Foto: Richard Sagen

Vi vet fortsatt ingenting om det tragiske dødsfallet til Sivert Guttorm Bakken hadde noen sammenheng med bruk av høydemaske.

Det vi vet er at han benyttet en slik maske under en høydetreningsleir her i Nord-Italia.

Spørsmålet da saken ble debattert heftig for fem år siden, var om norsk idrett igjen skulle tillate slike midler etter nesten to tiår med forbud.

Kjernen i diskusjonen som nå heldigvis blusser opp, uavhengig av Bakkens dødsårsak, handler om dette.

Hva skal være greit i norsk idrett?

Tour de Ski-favoritt Johannes Høsflot Klæbo sier han aldri har hørt om høydemasker.

Hvor mange norske utøvere som benytter denne type hjelpemidler, er uvisst.

Om det kun er toppidrettsutøvere eller også supermosjonister og ungdommer, vet vi ikke.

Hvordan kontrollrutinene og støtteapparatet er for dem som benytter slike metoder? Vi vet ikke.

Og har den øverste ledelsen i norsk idrett oversikt og kontroll?

Denne saken er en øyeåpner for alle som bryr seg om norsk idrett. Den har gitt oss et innblikk i en verden mange ikke visste fantes. VGs opplysninger om at høydemasken Bakken hadde på var innstilt på en høyde tilsvarende 7000 meter over havet er nært sjokkerende.

Flotte forhold på Lavazè-passet søndag formiddag. Foto: Richard Sagen

Det var slike bilder, eksempelvis at langrennsløpere trente med gassmaske i Bymarka, det ble advart mot.

Er det en slik idrett vi vil ha?

Er det en slik idrett vi ønsker å sende barna våre inn i?

Dette gjelder uavhengig om masken har noe med Bakkens dødsårsak å gjøre.

Dette er helt vesentlige spørsmål som idrettspresidenten ikke så ut til å reflektere over da hun rett og slett avslørte seg selv for fem år siden.

Derfor er debatten som nå er i gang helt nødvendig. Forhåpentligvis vil den føre til en omkamp om vedtaket fra 2021, der norske idrettsledere valgte å gi etter for massivt press og følge etter resten av verden.

At det måtte et dødsfall til for å løfte debatten, er tragisk.

Følelsen jeg fikk da det norske særforbudet ble opphevet for snart fem år siden, var at den som ropte høyest fikk viljen sin. Den med sterkest stemmebruk var Gjert Ingebrigtsen.

«Alle andre gjør det» var essensen i argumentasjonen til den suksessfulle og kontroversielle friidrettstreneren. Han krevde regler som skulle være like for alle land.

Hovedargumentet imot er at ved bruk av simulert høyde beveger du deg inn i en etisk gråsone.

Vebjørn Rodal, som tross massiv motstand har stått med rak rygg helt siden han uttalte seg kritisk om Bjørn Dæhlies høydehusbruk før ski-VM i 1997, rikket seg ikke en millimeter da debatten nådde høyden før vedtaket i 2021:

– Poenget er at du søker opp en passiv manipulasjon som gjør at du ønsker å være i bedre form når du våkner om morgenen enn da du gikk og la deg kvelden før. Derfor har det vært etisk problematisk.

Stort mer effektivt kan det ikke sies.

Rodal fryktet at et norsk ja til høydehus kunne ødelegge Norges troverdighet internasjonalt.

Avhengig av hva som kommer frem de neste ukene, kan saken fra Lavazè-passet bidra til det.

Det kommer i så fall på toppen av at norsk skiidrett det siste tiåret har blitt rammet av saker der to av de største langrennsstjernene er blitt tatt for brudd på dopingreglene. For noen måneder siden mente et miljø i norsk hoppsport at det var greit å jukse seg til VM-suksess på hjemmebane.

Disse sakene var klare brudd på regelverket og udiskutable.

Bruk av simulert høyde er tillatt. Sivert Guttorm Bakken har ikke brutt noe regelverk, men benyttet en mulighet norsk idrett la til rette for.

Vebjørn Rodal sa det en gang slik:

– Forbudet er særnorsk, men er det så feil å være særnorsk og stå for noe? Man står for sunne valg, selv om det bryter med utenlandsk praksis.

Poenget er at alt som er lov ikke nødvendigvis er greit.

Dette må norsk idrett nå ta en ny grundig debatt om.

For at det er etisk problematisk?

Helt åpenbart.