At diskriminering er en realitet, er godt dokumentert

Helgheim tar feil når han avfeier etnisk diskriminering som en forklaringsfaktor i det norske arbeidsmarkedet, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Svein Erik Furulund

Unge med minoritetsbakgrunn opplever at de må skjule deler av sin identitet for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet.

I Aftenposten 27. november kritiserer Jon Helgheim (Frp) vår forskning om etniske minoriteters strategier for å unngå diskriminering i jobbsøk. Han hevder at vi egentlig bare «har funnet helt reelle mekanismer som gjelder for alle mennesker».

Vår studie undersøkte om etniske minoriteter opplever at deres bakgrunn har betydning for muligheter på arbeidsmarkedet, og hvordan dette påvirker deres jobbsøkstrategier. Hovedfunnet er at en forventning om diskriminering gjør at mange skjuler eller nedtoner sin etniske og religiøse bakgrunn for å få innpass.

Helgheim har rett i at strategisk adferd for å lykkes i jobbsøk er noe allment, noe vi også selv understreker. Alle vil fremstå som den beste versjonen av seg selv. Det å nedtone og skjule etnisk og religiøs bakgrunn for å bli innkalt til et jobbintervju er likevel noe minoritetsspesifikt.

Endre navn

Én strategi, som enkelte velger, er å endre navn. I en separat studie finner vi at de som bytter fra et utenlandsklingende navn til et mer norskklingende navn, opplever en betydelig lønnsvekst.

Helgheim har rett i at de som bytter navn, er en selektert gruppe. Men vi følger de samme personene før og etter navnebytte og identifiserer lønnseffektene ved bruk av økonometriske teknikker som tar høyde for både seleksjon og generell lønnsutvikling.

For de som faktisk endrer navn, kan inntektsøkningen derfor ikke forklares med at dette er personer som generelt «jobber hardest for å lykkes», slik Helgheim foreslår.

Må skjule deler av sin identitet

Helgheim tar ellers feil når han avfeier etnisk diskriminering som en forklaringsfaktor i det norske arbeidsmarkedet.

Eksperimentelle studier viser at minoritetssøkere sjeldnere blir kalt inn til jobbintervju enn likt kvalifiserte majoritetssøkere.

Diskriminering er riktignok mer utbredt i noen sektorer og bransjer enn i andre. Både landbakgrunn, religiøs tilhørighet og kjønn virker inn på omfanget. At diskriminering er en realitet, er imidlertid godt dokumentert.

Som vi skrev i vår kronikk, kan strategiene minoritetspersoner bruker for å unngå å bli rammet av diskriminering, både være «et resultat av integrasjon og et svar på strukturelle barrierer». Det ene utelukker ikke det andre.

Konklusjonen er uansett at unge med minoritetsbakgrunn opplever at de må skjule deler av sin identitet for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet.