Avverger voldsoppdrag i det skjulte: – Det skjer mye

Selv om granater ikke lenger sprenges i gatene, bestilles det fortsatt voldsoppdrag på ukentlig basis.

En restaurant på Strømmen ble rammet av granatangrep i høst. Foto: Helge Mikalsen / VG

• 

• Marianne Vikås

Oppdatert tirsdag 31. mars kl. 12:34

Høsten i fjor satte en støkk i mange, med flere granatangrep og skytinger mot hus.

Fellesnevneren var voldsoppdrag bestilt av kriminelle nettverk – ofte gjennomført av svært unge barn.

Siden har det utad vært rolig, men politiet – med Kripos i spissen – jobber fortsatt for fullt med å avdekke slike bestillinger.

– Det er ukentlige bestillinger på voldsoppdrag som politiet jobber med. Det er gjort pågripelser i disse sakene, og både utøvere og de som gjemmer seg bakover i rekken blir tatt ut, sier Emil Kofoed, fungerende leder av etterforskning- og etterretningsavdelingen i Kripos.

Emil Kofoed

Fungerende avdelingsleder

Typisk for disse oppdragene er at du har utøveren nederst, etterfulgt av rekrutterere og tilretteleggere. På toppen sitter bestillerne.

Han understreker at problemet langt fra er løst, selv om det har blitt roligere i gatene.

– Det skjer mye i bakgrunnen, sier Kofoed.

Les også: Kripos advarer: Slik rekrutteres norsk ungdom til voldsoppdrag

Oppskalerer

I 2024 opprettet Kripos en spesialgruppe som skulle avdekke og avverge voldsoppdrag bestilt på internett. Prosjektet, som fikk navnet «Operasjon Bifrost», skal fange opp disse oppdragene som ofte blir publisert i sosiale medier.

I løpet av høsten i fjor og oppstarten av 2026 har «Operasjon Bifrost» blitt oppskalert med flere titalls personer.

– Det sier litt om behovet, sier Kofoed.

Eksempel på annonse for voldsoppdrag. Foto: Politiet

I desember i fjor skrev VG at politiet i fjor avdekket rundt 400 voldsoppdrag. Kripos er tilbakeholdne med å gi eksakte tall så langt i år, ettersom det kan heftes en del usikkerhet ved dem.

– I en tidlig fase sitter vi ikke nødvendigvis på alle detaljene på hva som er planlagt, når ting skal skje eller hvor det skal skje. Det er ting som etterforskningen vil avdekke underveis, sier han.

Kofoed kan imidlertid bekrefte at det har vært flere pågripelser knyttet til bestilte voldsoppdrag etter nyttår.

Les også: Barn brukt til voldsoppdrag – nå varsles nytt straffegrep

– Ekstra aktuelt

En struktur med mange ledd fra utøveren til bestilleren – med utstrakt bruk av krypterte tjenester – kan vanskeliggjøre politiets arbeid med å finne ut hvem som er bakmenn.

I flere av sakene fra i høst pekte politiet på det svenske kriminelle nettverket Foxtrot som bestillere.

I PSTs trusselvurdering fra januar blir det lagt vekt på trusselen fra statlige aktører og bruken av såkalte proxy-aktører – innleide sabotører som gjennomfører operasjonen på vegne av land. Et eksempel er Irans bruk av svenske kriminelle nettverk.

– Det er ekstra aktuelt i disse dager, med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Det krever utstrakt samarbeid også mellom de ulike aktørene, blant annet med sikkerhetstjenestene, sier Kofoed og legger til:

– Vi har ikke sett bruk av proxy-aktører i Norge til nå, men det har vært tilfeller i andre nordiske land. Dette er noe vi har høyt fokus på, og følger tett i samarbeid med de andre nordiske landenes politi og våre egne nasjonale samarbeidspartnere.