5 hours ago
1
Da Keira Alexandra Kronvold var gravid med sin yngste datter, drømte hun om en fredelig fødsel.
I stedet ble det starten på et langvarig mareritt.
– Jeg fikk bare to timer og 15 minutter til å holde datteren min. Så ble hun tatt fra meg, sier Keira Alexandra Kronvold til TV 2.
Keira Alexandra Kronvold er en grønlandsk kvinne som bor i Danmark.
I dag har hun jobb, hus og to andre barn.
Det eneste hun mangler er den yngste datteren.
Hun ble nemlig tvangsfjernet av danske myndigheter rett etter fødselen som følge av kontroversielle foreldrekompetanse-tester.
– Hun ble fratatt meg på en grusom måte. Jeg fikk ikke engang lov til å amme henne, sier den grønlandske moren.
Dansk fosterhjem
Siden da har datteren vært plassert i et dansk fosterhjem. I dag får Keira kun se henne én og en halv time hver mandag.
Keira forklarer at de språklige forskjellene mellom grønlandsk og dansk er enorme, og at testen ikke bør brukes for grønlandske familier i Danmark.
– Uansett hvor lenge jeg har bodd her, vil vi alltid feile på disse testene, for de er ikke laget for oss, sier hun og legger til:
– Vi tvinges til å passe inn i et dansk system. Mange grønlendere flykter tilbake til Grønland fordi de er livredde for at sosialarbeiderne skal ta barna deres.
Diskriminerende og uforholdsmessig
Historien til Kronvold har fått mye oppmerksomhet i både nasjonale og internasjonale medier.
FN har også advart om at behandlingen av Kronvold kan være etnisk diskriminering.
FN-utsendingene pekte blant annet på at det å ta barna uten samtykke kan være både diskriminerende og uforholdsmessig.
I dag er den yngste datteren 18 måneder gammel.
Mens hun vokser opp i et dansk fosterhjem, har Kronvold kjempet i retten for å få datteren sin tilbake.
Vant i retten
Den 8. mai vant Kronvold en prinsippiell sak i Vestre Landsret. Retten fastslo at handlingene til danske myndigheter var ulovlige.
Ifølge retten var fjerningen i strid med Kronvolds grunnleggende juridiske rettigheter, i henhold til Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjon om urfolk og stammefolk fra 1989.
Retten slo også fast at testene som ble brukt til å underbygge avgjørelsen var utdaterte, sier Gert Dyrn, advokaten til Keira Alexandra.
– Datteren blir ikke utlevert etter dommen, men vi vil be om utvidelse av samværet med barnet, sier han til TV 2.
– Svært viktig
Dyrn sier at anerkjennelsen fra rettssystemet er svært viktig for det grønlandske samfunnet.
– Dommen støtter dermed grønlendernes påstand om at de har blitt ignorert og mishandlet av Danmark, sier advokaten i en epost til TV 2.
Han sier dommen også kan få betydning for blant annet å gjøre myndighetene mer oppmerksomme på de kulturelle forskjellene.
Han mener også at voksne grønlendere som ble tatt fra foreldrene sine som barn, kan bruke avgjørelsen i krav om unnskyldning eller erstatning fra den danske staten.
– Disse familiene vil kanskje kunne bruke dommen til å kreve en unnskyldning fra Danmark og/eller kanskje også som grunnlag for kompensasjon, sier han.
Danmark snudde
Danmark innførte i mai 2025 et forbud mot bruk av standardiserte psykologiske tester i barnevernssaker med familier med grønlandsk bakgrunn.
I stedet sikrer den nye loven at en spesialenhet med ekspertise på grønlandsk kultur og språk skal gjennomgå saker om tvangsplassering av grønlandske barn.
Foreldrekompetanseundersøkelsene i Danmark:
Ikke alle i Danmark tar disse testene. Foreldrekompetanseundersøkelser (FKU) brukes bare i spesielle tilfeller der barnevernet (kommunen) er alvorlig bekymret for et barns sikkerhet eller utvikling.
I testen brukes en kombinasjon av psykologiske tester for å måle foreldrenes kognitive evner og personlighet.
FKU-testen konkluderte med at Keira Alexandra Kronvold hadde en «begrenset kognitiv profil».
En rapport fra 2022 viser at barn fra grønlandske familier i Danmark plasseres fem ganger så ofte utenfor hjemmet som barn fra danske familier.
I 2023 påpekte en rapport fra kunnskapssenteret VIVE at saksbehandlere i danske kommuner mangler kunnskap om grønlandsk kultur og språk, og at dette kan føre til misforståelser og fordommer.
Samtidig har det også vært kritikk av bruken av de såkalte foreldrekompetansetestene (FKU) i plasseringssaker for grønlandske barn. Dette er fordi testene er tilpasset vestlig kultur og normer.
I mai 2025 trådte en ny lov i kraft som krever at danske kommuner bruker en spesialenhet under VISO med ekspertise på grønlandsk kultur og språk i plasseringssaker for grønlandske barn. Denne skal erstatte den omtalte FKU.
Kilde: Kalaallit Nunaata Radio
Bakgrunnen for forbudet var flere år med kritikk mot Danmarks behandling av grønlendere, samt økende internasjonal oppmerksomhet rundt Grønland.
Dette skjedde etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har uttrykt at han ønsker å ta over Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Det har rettet verdens øyne mot Grønland, og ført til økt fokus på Danmarks behandling av grønlendere.
Det føler Keira Alexandra Kronvold på nært hold.
– Danmark og Grønland har bedre forhold nå, og det har ført til forbedringer når det gjelder Danmarks behandling av grønlendere, sier hun og fortsetter:
– Vi har fått bedre forståelse for vår kultur, sier den grønlandske moren.
Ønsker at Danmark tar ansvar
Det er en strålende blid Kronvold som snakker med TV 2.
Hun forteller at det ikke finnes ord som kan beskrive hvor glad hun har vært siden de vant fram i retten.
– Jeg føler meg helt fantastisk. Dette kommer til å gjelde alle saker i Danmark for grønlendere, sier hun.
Men ifølge henne er det først en fundamental feil som må endres i Danmark.
– Det er kulturelle forskjeller. Jeg ønsker at grønlandske saksbehandlere jobber med sakene våre i stedet for de danske. Dersom barna blir plassert i fosterhjem, blir de da plassert i grønlandske fosterhjem, ikke de danske, sier hun.
Den grønlandske moren kommer heller ikke til å bære nag mot Danmark.
– Dette kommer til å forandre alle saker i Danmark for grønlandske folk. Det eneste jeg ønsker er at Danmark tar ansvar for sine feil, avslutter hun.
Dette svarer kommunen i en epost til TV 2:
Det er Thisted kommune som fattet det opprinnelige vedtaket om å ta den yngste datteren fra moren.
Til TV 2 skriver Lars Sloth, direktør for barn og familie i kommunen, at han ikke kan kommentere enkelte saker grunnet taushetsplikt.
Sloth skriver at saker om tvangsfjerning av et barn, jobber de alltid i samsvar med gjeldende lovgivning, praksis og retningslinjer.
– For at myndighetene skal kunne gå videre med en tvangsfjerning, må plasseringen anses å være av vesentlig betydning for barnets helse, utvikling og velvære, skriver han til TV 2.
Han sier at kommunen etter lovendringen har strammet inn reglene for håndtering av barnevernssaker som involverer barn av grønlandske foreldre.
– Det er nå krav om økt og mer spesialisert sakkyndig involvering, og alle påfølgende saksgjennomganger i Thisted kommune er gjennomført i samsvar med den nye lovgivningen, skriver Sloth.
English (US)