9 hours ago
2
Onsdag ble det kjent at Norge og Frankrike inngår den nye «Narvikavtalen», som blant annet inneholder en bestemmelse om gjensidig forsvar og knytter Norge tettere til Frankrikes nye europeiske kjernevåpeninitiativ.
– Dette er noe Norge har ønsket seg, sier Nupi-forsker Marianne Riddervold til TV 2.
Hun peker på at avtalen kommer i en tid med krig i Europa og økende usikkerhet rundt USAs rolle i Nato.
– Vi er i en mye vanskligere geopolitisk verden. Da ønsker Norge å knytte seg tettere til de europeiske allierte, særlig de store landene, sier hun.
– Del av et større mønster
Forsvarsanalytiker Per Erik Solli i Nupi mener avtalen føyer seg inn i en utvikling som har pågått over flere år.
– Det er først og fremst en forsvarsavtale mellom Frankrike og Norge, hvor vi forplikter oss til å støtte hverandre, sier Solli til TV 2.
Han peker på at stadig flere europeiske land inngår direkte forsvarsavtaler seg imellom, parallelt med Nato-samarbeidet.
– Det har vært en del av et mønster de siste årene, hvor mange land, spesielt nordeuropeiske, avtaler direkte seg imellom å gi hverandre støtte, sier han.
Riddervold beskriver avtalen som en del av regjeringens strategi for å bygge flere sikkerhetspolitiske «bein å stå på».
Norge har allerede inngått lignende samarbeidsavtaler med Storbritannia og Tyskland.
– Jo flere slike samarbeid man har, særlig med de store landene, jo tryggere vil det være for Norge, sier hun.
– Ikke en erstatning for Nato
Statsminister Jonas Gahr Støre har understreket at Nato fortsatt er grunnmuren i norsk sikkerhetspolitikk. Det er ekspertene enige i.
– Denne typen samarbeid er en del av svaret på at Europa må gjøre mer selv, sier Riddervold om forholdet til Nato.
Hun mener avtalen er i tråd med signalene USA lenge har sendt til europeiske allierte.
– Dette er i tråd med det amerikanerne sier at de ønsker fra Europa, sier hun.
Norge blir del av fransk atomdialog
En sentral del av avtalen er at Norge blir en del av Frankrikes utvidede samarbeid rundt atomavskrekking.
Solli understreker at Frankrikes atomvåpen fortsatt vil være under full fransk kontroll.
– De franske atomvåpnene er fremdeles under fransk kontroll, og det er den franske presidenten som eventuelt beslutter bruk av dem, sier han.
Ifølge Solli blir Norge det niende europeiske landet som kobles på det franske initiativet.
– Det de gjør nå, er at de åpner for en dialog med andre europeiske land, sier han.
Riddervold mener samtidig at begrepet «atomparaply» kan gi et misvisende bilde.
– Dette handler ikke om at Frankrike skal utplassere masse atomvåpen i europeiske land, slik USA har gjort gjennom Nato-samarbeidet, sier hun.
Hun beskriver initiativet som et samarbeid om øvelser, krisehåndtering og strategiske diskusjoner.
– Ikke så omstridt lenger
Selv om atomvåpen fortsatt vekker sterke reaksjoner, mener Riddervold at europeiske land i dag ser annerledes på slike samarbeid enn tidligere.
– Mange europeiske land ønsker tettere samarbeid med Frankrike om dette, nettopp fordi usikkerheten rundt USA har økt, sier hun.
Hun peker samtidig på at alternativet, som er at flere europeiske land utvikler egne atomvåpen, vil være langt mer dramatisk.
– Det å samarbeide med atommaktene som allerede finnes, kan være å foretrekke fremfor at flere land utvikler egne atomvåpen, sier Riddervold.
Onsdag kveld skal statsminister Jonas Gahr Støre ha et bilateralt møte med Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris.
Avtalen skal etter planen signeres av de norske og franske forsvarsministrene i forkant av dette møtet.
English (US)