2 hours ago
1
Donald Trumps tale i Davos inneholdt utallige påstander. Det aller meste var feil eller misvisende, konstaterer Perplexity.
Publisert 22.01.2026 10:33 Sist oppdatert 4 minutter siden
Det var knyttet stor spenning til Donald Trumps tale i Davos onsdag ettermiddag, og det viktigste han sa fra scenen var at han ikke kommer til å bruke makt for å ta Grønland fra Danmark.
– Jeg skal ikke gjøre det. Ok? Nå sier alle «Å, bra!». Dette er nok den største uttalelsen jeg kommer med, for folk trodde at jeg skulle bruke makt. Jeg vil ikke gjøre det, sa Trump.
Stort antall påstander
Den amerikanske presidenten kom også med utallige faktapåstander i løpet av talen til Verdens økonomiske forum i Sveits.
Påstandene var så mange at det er tidkrevende for en redaksjon å faktasjekke alt på egen hånd.
Det er her KI kan hjelpe til.
Perplexity har gjennomgått hele talen til Trump og laget en leservennlig oversikt i tabellform, som viser hva Trump påsto, vurderingen av hvor korrekt påstanden er, og gir en begrunnelse for vurderingen som er gjort.
Antall påstander var så mange at Perplexity ikke maktet å gjøre alt i én øvelse. Det er heller ikke absolutt alle påstander som er med i faktasjekken.
Av de 130 påstandene som er gjennomgått, mener Perplexity at bare 12,3 prosent er i hovedsak korrekt. Altså bare 16 av de 130 påstandene.
Løy om Grønland
En av de åpenbare løgnene han serverte, er at USA ga tilbake Grønland til Danmark etter andre verdenskrig. USA har aldri eid Grønland. Dette fastslår også BBC i sin faktasjekk.
– Vi ga Grønland tilbake til Danmark. Hvor dumme var vi som gjorde det? sa Trump.
En internasjonal domstol fastslo i 1933 at Grønland tilhører Danmark.
Under andre verdenskrig, i 1941, signerte USA og Danmark en avtale som lot USA forsvare Grønland mot nazistene. Da ble det etablert amerikanske militærbaser der.
Avtalen overførte imidlertid ikke eierskapet.
Hele 30,8 prosent (40 påstander) av Trumps påstander i Davos-talen havner i kategorien «gale», mens 47,7 prosent (62 påstander) er delvis misvisende og 9,2 prosent (12 påstander) er ikke dokumenterbare.
Her er hele vurderingen til Perplexity:
| 1 | «USA 'ga tilbake' Grønland til Danmark etter andre verdenskrig – vi hadde det som vårt og returnerte det.» | Galt | Grønland har vært under dansk suverenitet siden 1700-tallet; USA fikk baser der under krigen og videre gjennom en forsvarsavtale, men eide aldri øya og kunne derfor ikke «gi den tilbake». |
| 2 | «Ingen nasjon eller gruppe av nasjoner kan sikre Grønland, bortsett fra USA.» | Delvis misvisende | USA spiller en sentral rolle gjennom baser og NATO, men Danmark har eget arktisk kommando, patruljefartøyer og økt militær tilstedeværelse; forsvaret er et dansk–amerikansk/NATO-anliggende, ikke eksklusivt amerikansk. |
| 3 | «Danmark falt på seks timer og var totalt ute av stand til å forsvare Grønland; USA måtte sende styrker og 'reddet' Grønland alene.» | Delvis misvisende | Tysk okkupasjon av Danmark skjedde svært raskt og USA tok over forsvaret av Grønland under krigen, men dette skjedde i forståelse med danske representanter og innebar baser, ikke formelt eierskifte eller eksklusiv amerikansk kontroll. |
| 4 | «Grønland er en nesten ubebodd, strategisk øy som ligger 'midt mellom' USA, Russland og Kina.» | I hovedsak korrekt | Grønland har lav befolkning og ligger sentralt i Nord-Atlanteren/Arktis mellom Nord-Amerika og Eurasia, og regnes som svært viktig for overvåking og transatlantisk forsvar; referansen til Kina er mer politisk, men den strategiske betydningen er reell. |
| 5 | «Grønland er egentlig en del av Nord-Amerika og dermed 'vårt territorium' / en kjerneinteresse for USA.» | Delvis misvisende | Geologisk ligger Grønland på det nordamerikanske kontinentet og er strategisk viktig for USA, men folkerettslig er øya et selvstyrt territorium i Kongeriket Danmark; «vårt territorium» er en politisk formulering, ikke juridisk status. |
| 6 | «Det har i hundrevis av år vært USAs politikk å hindre ytre makter i å komme inn i vårt hemisfære (inkludert Grønland).» | I hovedsak korrekt | Monroe-doktrinen fra 1823 formulerte en linje mot europeisk innblanding i den vestlige halvkule, og doktrinen er senere brukt til å begrunne motstand mot ekstern militær tilstedeværelse i regionen; koblingen til Grønland er nyere, men følger denne logikken. |
| 7 | «Amerikanske presidenter har forsøkt å kjøpe Grønland i nesten to århundrer.» | Delvis misvisende | USA vurderte kjøp på 1860-tallet, og Truman fremmet et konkret bud i 1946; det finnes flere historiske initiativ, men det har ikke vært et kontinuerlig kjøpspress gjennom hele perioden han antyder. |
| 8 | «I 2019 lovet Danmark over 200 millioner dollar til å styrke Grønlands forsvar, men har bare brukt under 1 % av beløpet.» | I hovedsak korrekt | Danmark vedtok en arktisk kapasitetspakke på rundt 200–225 millioner dollar, og flere gjennomganger i ettertid viste at bare en svært liten andel var utbetalt noen år senere. |
| 9 | «Det er 'ingen tegn til Danmark' på Grønland; øya er i praksis ubeskyttet.» | Delvis misvisende | Danmark lå bak sine egne planer på deler av den første pakken, men har et permanent arktisk kommando i Nuuk, patruljefartøyer, overvåkning og nye vedtatte satsinger; bildet av total fraværs-situasjon stemmer ikke. |
| 10 | «Det er bare USA som kan beskytte, utvikle og gjøre Grønland trygt for Europa; vi må eie det for å kunne forsvare det.» | Delvis misvisende | USA har en nøkkelrolle militært, men dagens ordning med dansk suverenitet, grønlandsk selvstyre, NATO-ramme og en bilateral forsvarsavtale gir allerede et robust rammeverk; krav om amerikansk eierskap er et politisk standpunkt, ikke en militær eller juridisk nødvendighet. |
| 11 | «USA betalte i praksis 100 % av NATO før jeg kom – de andre betalte ingenting.» | Galt | USA står for en stor del av de samlede forsvarsutgiftene i NATO, men langt fra «100 %», og øvrige allierte har hele tiden brukt betydelige beløp på eget forsvar. |
| 12 | «USA betaler i praksis alle NATOs regninger / nesten alt.» | Galt | I NATOs felles budsjett dekker USA om lag en sjettedel av kostnadene, på linje med de største europeiske økonomiene, ikke «nesten alt». |
| 13 | «Før meg betalte de fleste NATO-land ikke noe; de nådde ikke 2 % av BNP.» | Delvis misvisende | Mange lå under 2 %-målet, men de «betalte» fortsatt betydelige forsvarsbudsjetter, og flere land økte allerede utgiftene etter vedtaket om 2 % i 2014. |
| 14 | «Jeg fikk NATO-landene til å øke fra 2 % til 5 % av BNP, og nå betaler de 5 % – de betalte ikke 2 % før.» | Galt | NATO har et mål om minst 2 % av BNP, ikke 5 %, og ingen allierte ligger på 5 %; selv de høyeste forsvarsbudsjettene i alliansen er lavere enn dette. |
| 15 | «Uten meg ville NATO ikke eksistert lenger.» | Ikke dokumenterbar | Dette er en kontrafaktisk politisk vurdering; det finnes ingen empirisk måte å bevise at alliansen ville ha opphørt uten ham, selv om hans press bidro til økte budsjetter. |
| 16 | «USA har aldri fått noe igjen fra NATO – det er en enveiskjørt gate.» | Delvis misvisende | USA bærer en stor del av byrden, men NATO har også gitt betydelige sikkerhetspolitiske gevinster for USA, blant annet ved at artikkel 5 ble utløst til USAs fordel etter 11. september. |
| 17 | «USA har brukt trillioner og trillioner av dollar på NATO og europeisk forsvar.» | Delvis misvisende | Direkte NATO-kostnader for USA er relativt beskjedne, men en stor del av USAs totale forsvarsbudsjett bidrar indirekte til europeisk sikkerhet; formuleringen blander likevel NATO-budsjettet med hele det globale forsvarsbudsjettet. |
| 18 | «Krigen i Ukraina angår egentlig Europa og NATO, ikke USA – vi er langt unna og har ingenting med det å gjøre.» | Delvis misvisende | USA er geografisk lenger unna enn europeiske allierte, men er selv NATO-medlem, har traktatforpliktelser i Europa og er den største militære støttespilleren til Ukraina; å si at USA «ikke har noe med det å gjøre» er derfor misvisende. |
| 19 | «Tyskland produserer nå 22 % mindre strøm enn i 2017.» | I hovedsak korrekt | Offisielle data viser om lag 20–25 % nedgang i tysk kraftproduksjon siden 2017, så 22 % ligger innenfor rimelig feilmargin selv om eksakt tall varierer med kilde og år. |
| 20 | «Strømprisene i Tyskland er 64 % høyere enn før.» | Delvis misvisende | Strømprisene har økt betydelig, men publiserte serier ligger typisk på rundt 30–40 % prisvekst i perioden han antyder, ikke 64 %, og tallet støttes ikke tydelig i data. |
| 21 | «Storbritannia produserer bare en tredel av den totale energien (fra alle kilder) som i 1999.» | Delvis misvisende | Britisk olje- og gassutvinning er rundt en tredel av toppnivået ved slutten av 1990-tallet, men dette gjelder primærenergi/produksjon og ikke nødvendigvis «all energi» slik det fremstilles. |
| 22 | «Storbritannia sitter oppå Nordsjøen, en av verdens største energireserver, men bruker den ikke.» | Galt | UK har redusert, men ikke stoppet, utvinningen i Nordsjøen og produserer fortsatt betydelige mengder olje og gass; det er feil å si at reservene ikke brukes. |
| 23 | «Strømprisene i Storbritannia har steget med 139 %.» | Delvis misvisende | Husholdningspriser på strøm har økt kraftig og ligget høyt i europeisk sammenheng, men godt dokumenterte økninger ligger normalt under 139 % for relevante tidsperioder. |
| 24 | «Det er vindmøller overalt i Europa, og de er økonomiske tap – land taper penger jo flere vindmøller de har.» | Galt | Vindkraft er blant de billigste nye kraftkildene i Europa, og det finnes ingen empirisk sammenheng hvor land med mye vindkraft systematisk taper penger eller gjør det dårligere økonomisk av den grunn. |
| 25 | «Jo flere vindmøller et land har, jo mer penger taper landet og jo dårligere går det.» | Galt | Flere europeiske land med stor vindkraftandel har hatt god økonomisk utvikling, og analyser viser ikke en lineær negativ sammenheng slik påstanden antyder. |
| 26 | «Kina lager nesten alle vindmøller, men har ingen reelle vindparker selv.» | Galt | Kina er både verdens største produsent av vindkraftutstyr og verdens største produsent av vindkraft målt i installert kapasitet og årlig produksjon, med omfattende vindparker på land og til havs. |
| 27 | «Kina bruker nesten bare kull, olje og gass og ser bare litt på kjernekraft.» | Delvis misvisende | Fossile brensler dominerer fortsatt Kinas energimiks, men landet har også investert massivt i både fornybar energi og kjernekraft og er globalt ledende i utbygging av vind- og solkraft. |
| 28 | «Danmark er utakknemlig overfor USA etter at vi 'ga dem tilbake' Grønland og forsvarte dem i krigen.» | Delvis misvisende | USA spilte en viktig rolle i forsvaret av Grønland under andre verdenskrig, men Grønland var hele tiden dansk territorium; dagens danske motstand mot amerikansk overtakelse av øya er i tråd med folkeretten og selvstyret, ikke uttrykk for «utakknemlighet» i noen etterprøvbar forstand. |
| 29 | «Europa er ikke til å kjenne igjen lenger og ødelegger seg selv gjennom egne politiske valg.» | Ikke dokumenterbar | Dette er en normativ politisk vurdering uten konkrete indikatorer; det finnes ikke én objektiv målestokk som kan bekrefte eller avkrefte at «Europa ødelegger seg selv», selv om det er reelle debatter om migrasjon, økonomi og sikkerhet. |
| 30 | «Vi vil ha sterke allierte, men Europa er blitt alvorlig svekket av egne energipolitikk, migrasjon og økonomiske valg.» | Delvis misvisende | Europa har utfordringer knyttet til energi, migrasjon og økonomi, men kontinentet rommer også noen av verdens største økonomier og sterkeste velferdsstater; beskrivelsen av Europa som generelt «alvorlig svekket» forenkler et sammensatt bilde. |
| 31 | «Canada får en masse 'freebies' fra USA og burde være mye mer takknemlig.» | Delvis misvisende | USA har større militær kapasitet og et forsvarsparaply som også gagner Canada, men forholdet er gjensidig: Canada er en av USAs nærmeste handelspartnere, etterretnings- og forsvarspartnere og har deltatt i en rekke operasjoner til støtte for amerikanske prioriteringer. |
| 32 | «Canada lever på grunn av USA / 'Canada lives because of the United States'.» | Galt | Canada er en selvstendig stat med eget forsvar, egen økonomi og selvstendige institusjoner; sikkerhets- og økonomisk samarbeid med USA er viktig, men landets eksistens og overlevelse kan ikke reduseres til å være «avhengig» av USA i den absolutte formen han beskriver. |
| 33 | «Jeg så den kanadiske statsministeren i går – han var ikke særlig takknemlig overfor USA.» | Ikke dokumenterbar | Beskrivelsen av statsministerens sinnsstemning og «manglende takknemlighet» er subjektiv og ikke noe som kan etterprøves med fakta; det eneste kontrollerbare er at de to holdt taler med tydelig uenighet om USA-politikk. |
| 34 | «Europa skylder i praksis sin sikkerhet til USA og bør opptre mer takknemlig.» | Delvis misvisende | USA har hatt en avgjørende rolle i europeisk sikkerhet siden andre verdenskrig, men europeiske land bidrar også selv betydelig økonomisk og militært innenfor NATO og EU; bildet av en ensidig «gjeld» undervurderer europeisk egeninnsats. |
| 35 | «Uten USA ville land som Danmark og andre NATO-allierte i Europa snakke tysk og kanskje litt japansk i dag.» | Delvis misvisende | USAs innsats var avgjørende for de alliertes seier i andre verdenskrig, men også Storbritannia, Sovjetunionen, motstandsbevegelser og andre land spilte sentrale roller; påstanden overser det kollektive bidraget og presenterer utfallet som nesten utelukkende amerikansk. |
| 36 | «Krigen i Ukraina er den verste siden andre verdenskrig.» | Delvis misvisende | Invasjonen er en av de blodigste konfliktene i Europa siden 1945, men kriger som Korea, Vietnam, Iran–Irak og folkemordet i Rwanda har hatt høyere eller sammenlignbar samlet dødstall; «verst siden andre verdenskrig» er derfor mer retorikk enn nøyaktig rangering. |
| 37 | «Hvis krigen fortsetter, vil den overstige andre verdenskrig i antall drepte.» | Galt | Andre verdenskrig kostet titalls millioner liv; selv med svært høye og usikre anslag for krigen i Ukraina finnes det ingen realistiske scenarier som peker mot tap i samme størrelsesorden. |
| 38 | «Forrige måned døde 31 000 soldater i krigen i Ukraina; månedene før var 27 000, 28 000 og 25 000 soldater.» | Galt | Ukrainas president har oppgitt rundt 31 000 drepte ukrainske soldater totalt siden fullskalainvasjonen, ikke på én måned; ingen troverdige kilder underbygger månedlige tapstall i den størrelsesorden for hver av de siste månedene. |
| 39 | «Jeg har 'løst' eller 'avgjort' åtte kriger det siste året (blant annet India–Pakistan, Armenia–Aserbajdsjan osv.).» | Delvis misvisende | USA har medvirket til våpenhviler og erklæringer i flere konflikter, men mange av dem har ikke varige fredsavtaler, er ikke formelt avsluttede kriger eller har blusset opp igjen; å si at åtte kriger er «løst» er en klar overforenkling. |
| 40 | «Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan ble løst på én dag etter at jeg grep inn; Putin ringte og sa han ikke klarte det på ti år.» | Delvis misvisende | Det ble inngått en avtale mellom Armenia og Aserbajdsjan etter amerikansk mekling, men konflikten er ikke fullt ut løst, grenser er uavklarte og flere avtaler gjenstår; historien om at den ble løst «på én dag» er sterkt forenklet. |
| 41 | «Jeg har jobbet med denne krigen i Ukraina i ett år samtidig som jeg har løst åtte andre kriger.» | Delvis misvisende | Administrasjonen har engasjert seg diplomatisk i Ukraina-krigen og andre konflikter, men ingen uavhengige kilder støtter at åtte separate kriger faktisk er avsluttet, og krigen i Ukraina pågår fortsatt. |
| 42 | «Krigen i Ukraina ville aldri startet hvis valget i 2020 ikke hadde vært rigget / hvis jeg hadde sittet som president.» | Ikke dokumenterbar | Dette er en kontrafaktisk påstand om hva Russland ville gjort under en annen amerikansk president; det finnes ingen måte å teste dette empirisk, og påstanden om «rigget valg» er i seg selv grundig tilbakevist i domstoler og granskinger. |
| 43 | «USA har gitt 350 milliarder dollar til Ukraina og NATO i sammenheng med krigen.» | Galt | Offentlige oversikter viser at samlet amerikansk økonomisk, militær og humanitær støtte til Ukraina og relaterte tiltak ligger langt under 350 milliarder dollar; europeiske land samlet har dessuten gitt minst like mye eller mer støtte enn USA. |
| 44 | «Jeg er eneste grunn til at krigen i Ukraina nå kan stoppes; både Putin og Zelenskyj vil gjøre en avtale gjennom meg.» | Ikke dokumenterbar | Trump har uttalt at begge sider vil ha en avtale, men det finnes ingen offentlig, uavhengig bekreftelse på at han er den eneste eller foretrukne kanalen; flere land og organisasjoner arbeider samtidig med ulike diplomatiske spor. |
| 45 | «I Ukraina-krigen dør det 5 000–7 000 soldater i uken, noen ganger mer.» | Delvis misvisende | Uavhengige estimater viser svært høye samlede tap, men det finnes ikke verifiserte data som støtter stabile ukentlige tall i denne størrelsesorden; begge sider hemmeligholder egne tap og beskriver motpartens som «enorme», så konkrete uketall er spekulative. |
| 46 | «Inflasjonen er beseiret; vi har i praksis ingen inflasjon.» | Galt | Årsinflasjonen i USA lå rundt 2,7 % ved utgangen av 2025, og kjerneinflasjonen rundt 2,6 %; det er lavere enn toppnivåene, men klart over null og over Fed-målet på 2 %. |
| 47 | «De siste tre månedene har kjerneinflasjonen bare vært 1,6 %.» | Delvis misvisende | Offisielle tall viser kjerneinflasjon på rundt 2,6 % år over år, og månedlige prisendringer som ikke samsvarer med et stabilt 1,6 %-nivå; tallet kan kun tilnærmes via spesielle, ikke-standardiserte mål. |
| 48 | «Veksten i fjerde kvartal er anslått til 5,4 %.» | I hovedsak korrekt | Atlanta Fed sitt GDPNow-estimat lå på 5,4 % årlig vekst for fjerde kvartal 2025 på tidspunktet for talen; det er et anslag, ikke endelig BLS/BEA-tall, men han gjengir selve prognosen riktig. |
| 49 | «Siden valget har børsen satt 52 nye rekordnoteringer og lagt til 9 000 milliarder dollar i verdi.» | Delvis misvisende | De store indeksene har satt en rekke nye «all time high» og markedsverdien har økt kraftig, men antallet rekorddager og nøyaktig økning på 9 000 milliarder dollar avhenger av hvilken indeks og tidsperiode som legges til grunn og er vanskelig å bekrefte presist. |
| 50 | «Vi har løftet mer enn 1,2 millioner amerikanere av matkuponger (SNAP) siden innsettelsen min.» | Delvis misvisende | Antallet SNAP-mottakere har falt, men uavhengige gjennomganger peker mot tall rundt 1,2–1,4 millioner og understreker at noe skyldes konjunkturer og tekniske endringer, ikke bare politikk; presis årsak og eksakt antall er vanskelig å tilskrive ham alene. |
| 51 | «Under Biden var USA plaget av stagflasjon – lav vekst og høy inflasjon.» | Delvis misvisende | Inflasjonen var høy i deler av Biden-perioden, men økonomien hadde også sterk jobbvekst og perioder med robust BNP-vekst; begrepet «stagflasjon» brukes vanligvis om samtidig vedvarende stagnasjon og høy inflasjon, noe som ikke fullt ut beskriver perioden. |
| 52 | «Vi er midt i det raskeste og mest dramatiske økonomiske omslaget i USAs historie.» | Ikke dokumenterbar | Økonomien har vist tydelig bedring i inflasjon og vekstindikatorer, men påstanden om «det raskeste og mest dramatiske» omslaget i historien kan ikke måles objektivt og er primært politisk retorikk. |
| 53 | «USAs økonomi vil vokse med dobbelt så høy hastighet som det IMF anslo i april.» | Delvis misvisende | IMF-prognosene for USA lå rundt 1,8–2,1 % for de aktuelle årene; et nåværende kvartalsanslag på 5,4 % kan ligge om lag dobbelt så høyt i en kort periode, men IMF-tallene gjelder årsvekst og ikke enkeltkvartaler, så sammenligningen er ikke helt ren. |
| 54 | «Vi har redusert budsjettunderskuddet med 27 % på ett år.» | Delvis misvisende | Foreløpige tall tyder på en nedgang i underskuddet, men prosenttallet varierer med om man måler mot forrige årsnivå, rullerende 12 måneder eller justerte tall; en ren 27 %-reduksjon lar seg ikke enkelt bekrefte uten selektivt valg av periode. |
| 55 | «Vi har kuttet 100 milliarder dollar i føderale utgifter på ett år.» | Delvis misvisende | Enkelte budsjettposter er redusert eller vokser saktere, men det samlede føderale utgiftsnivået fortsetter å ligge høyt; kuttet på 100 milliarder dollar ser ut til å være et avrundet og selektivt tall heller enn en klar, dokumentert nedgang i totale utgifter. |
| 56 | «Vi har sikret investeringsforpliktelser på 18–20 000 milliarder dollar, mer enn noen nasjon noen gang har gjort.» | Galt | Det finnes ingen offentlig, etterprøvbar oversikt som summerer konkrete investeringsløfter til 18–20 000 milliarder dollar; tallet er mange ganger større enn årlige investeringer i USA og klart høyere enn kjente internasjonale investeringspakker. |
| 57 | «Vi har løftet levestandarden og inntektene til nivåer som aldri er sett før.» | Delvis misvisende | En del inntekts- og sysselsettingsindikatorer ligger nær eller over tidligere toppnivåer i nominelle termer, men målt reelt (justert for inflasjon) og per innbygger er bildet mer blandet, og utsagnet er derfor for kategorisk. |
| 58 | «Handelsunderskuddet vårt var det største i verdenshistorien – vi tapte over 1 000 milliarder dollar i året.» | Delvis misvisende | USAs handelsunderskudd i varer ligger rundt 1 000–1 300 milliarder dollar årlig, men det samlede underskuddet for varer og tjenester er lavere; formuleringen antyder et entydig «tap», selv om underskudd også reflekterer høy import og etterspørsel. |
| 59 | «På bare ett år har jeg redusert vårt månedlige handelsunderskudd med 77 % med hjelp av tollene.» | Galt | Handelsunderskuddet i varer har falt kraftig enkelte måneder, men verken 12-månedersunderskuddet eller gjennomsnittlig månedlig gap er redusert med 77 % på ett år; samlet underskudd for 2025 ligger fortsatt godt over 1 000 milliarder dollar. |
| 60 | «Vi har radikalt redusert det oppblåste handelsunderskuddet med toll, og samtidig har vi ingen inflasjon.» | Delvis misvisende | Tollinntekter har økt og enkelte underskuddsposter har krympet, men totalunderskuddet i varer er fortsatt rundt 1 000 milliarder dollar, og inflasjonen ligger klart over null; årsakssammenhengen mellom toll og «ingen inflasjon» er heller ikke dokumentert. |
| 61 | «Amerikansk eksport er nå mer enn 150 milliarder dollar høyere enn før.» | Delvis misvisende | USAs eksport av varer og tjenester har økt betydelig etter pandemien, men nøyaktig økning avhenger av valgt basisår; 150 milliarder dollar er mulig i enkelte sammenligninger, men tallet er ikke entydig eller særskilt knyttet til tollpolitikken. |
| 62 | «Innenlands stålproduksjon har økt med 300 000 tonn i måneden, og skal dobles og tredobles snart.» | Galt | Stålindustrien hadde kortvarige produksjonsøkninger etter tolløkninger, men strukturelle forhold og senere prisfall har begrenset effekten; det finnes ikke solide tall som bekrefter en stabil økning på 300 000 tonn i måneden og utsikter til dobling eller tredobling. |
| 63 | «Vi bygger stålverk over hele landet; ingen trodde de ville se det igjen.» | Galt | Det er gjort enkelte investeringer og utvidelser, men det er ikke en bølge av nye stålverk «over hele landet»; sysselsettingen i industrien ligger fortsatt lavere enn for tiår siden, og flere anlegg er lagt ned eller redusert. |
| 64 | «Fabrikkbygging i USA er opp 41 % og kommer til å skyte fart ytterligere nå.» | I hovedsak korrekt | Data for produksjonsbygg viser en kraftig økning i investeringer i fabrikkbygging de siste årene, særlig knyttet til halvledere og grønn industri; endringen ligger grovt sett i denne størrelsesordenen, selv om eksakt prosent varierer med definisjon og periode. |
| 65 | «Vi har inngått historiske handelsavtaler som dekker 40 % av all amerikansk handel.» | Delvis misvisende | USA har inngått eller reforhandlet avtaler med blant annet EU, Japan, Sør-Korea og flere andre, men anslaget på 40 % av all handel avhenger av hvordan man teller og om man inkluderer endringer innenfor eksisterende rammeverk fremfor nye, omfattende avtaler. |
| 66 | «Når USA går opp økonomisk, følger resten av verden etter; når vi går ned, drar vi resten av verden ned.» | Delvis misvisende | Som verdens største økonomi har USA stor påvirkning på global vekst, men andre økonomiske blokker som EU og Kina spiller også stor rolle; globale trender forklares ikke bare av amerikanske konjunkturer. |
| 67 | «Under Biden falt nye olje- og gasslisenser i USA med 95 %.» | Delvis misvisende | Biden innførte en midlertidig stans i nye føderale olje- og gassleieavtaler, og antall nye lisenser ble kraftig redusert i perioder, men nedgangen varierer med tidsrom og nivået var tidvis høyere enn under Trump; et konstant fall på 95 % stemmer ikke med tilgjengelige data. |
| 68 | «Bensinprisene toppet 5 dollar gallon, og i noen steder 7 dollar, på grunn av Bidens politikk.» | I hovedsak korrekt | Den nasjonale gjennomsnittsprisen var i perioder over 5 dollar, og enkelte stater, særlig California, hadde gjennomsnitt og enkeltstasjoner rundt eller over 7 dollar; årsakene var imidlertid sammensatte, med global energikrise og krigen i Ukraina som viktige faktorer. |
| 69 | «Bensinprisene er nå under 2,50 dollar gallon i mange stater, 2,30 i de fleste, og 1,95–1,99 i mange steder; snart vil snittet være under 2 dollar.» | Galt | I januar 2026 lå den nasjonale snittprisen rundt 2,8 dollar gallon, og ingen stater hadde et gjennomsnitt under 2 dollar; noen få stasjoner hadde enkeltpriser under 2, men ikke «mange stater» eller et nasjonalt snitt i nærheten av 2 dollar. |
| 70 | «Under min ledelse er amerikansk produksjon av naturgass på et rekordhøyt nivå, klart høyere enn før.» | I hovedsak korrekt | USAs produksjon av naturgass har ligget på eller nær historiske toppnivåer, og trenden mot rekordhøy produksjon har fortsatt; det er likevel et resultat av en lengre utvikling, ikke bare endringer det siste året. |
| 71 | «Oljeproduksjonen i USA er opp med 730 000 fat per dag under min ledelse.» | Delvis misvisende | Amerikansk råoljeproduksjon har økt med flere hundre tusen fat per dag sammenlignet med tidlig i Biden-perioden, men nøyaktig økning varierer med startpunkt; tallet 730 000 fat er i øvre sjikt og tilskriver utviklingen utelukkende hans politikk. |
| 72 | «Vi hentet nettopp 50 millioner fat olje fra Venezuela, og Venezuela vil tjene mer penger på seks måneder enn på 20 år.» | Galt | USA har lettet på enkelte sanksjoner og det har vært avtaler om begrenset import av venezuelansk olje, men det finnes ingen dokumentert enkeltransaksjon på 50 millioner fat som deles i løpet av kort tid, og påstanden om inntekter «mer enn på 20 år» er ikke underbygget. |
| 73 | «Vi går tungt inn i kjernekraft; nye reaktorer kan godkjennes på tre uker.» | Galt | USA satser mer på avansert kjernekraft, men lisensiering av nye reaktorer tar normalt flere år med omfattende sikkerhets- og miljøprosesser; tre uker er ikke realistisk innenfor dagens regelverk og praksis. |
| 74 | «Jeg har stanset de 'nasjonsødeleggende' energipolitikkene som drev prisene opp og sendte jobber og fabrikker til verdens verste forurensere.» | Delvis misvisende | Han har reversert eller svekket flere klimarelaterte reguleringer og åpnet for mer fossil energi, men energipriser og industriflytting styres også av globale markeder, teknologiutvikling og private investeringer; årsaksforholdet fremstilles for enkelt. |
| 75 | «Vi bygger ikke nye vindmøller, vi tar dem ned og godkjenner ingen – de er tapsprosjekter.» | Galt | Vindprosjekter på føderalt nivå har møtt mer motstand og forsinkelser, men det bygges fortsatt både land- og havvind i USA, og mange prosjekter er lønnsomme gitt støtteordninger og kraftpriser; påstanden om total stopp og systematiske tap stemmer ikke. |
| 76 | «Hver gang et vindkraftverk går rundt, taper man 1 000 dollar; du skal tjene penger på energi, ikke tape.» | Galt | Det finnes ingen økonomisk beregning som tilsier et fast tap per omdreining; moderne vindkraftverk i USA produserer strøm til konkurransedyktige kostnader, ofte lavere enn ny fossil kraft, og mange prosjekter gir positiv avkastning. |
| 77 | «Jeg har stoppet den såkalte Green New Deal/‘Green New Scam’ i USA.» | I hovedsak korrekt | Det har aldri blitt vedtatt en omfattende Green New Deal-lov i Kongressen; den eksisterer som resolusjon og politisk plattform, mens konkrete klimalover under Biden (som Inflation Reduction Act) ikke er opphevet, men utsagnet om at ingen Green New Deal er gjennomført er i seg selv riktig. |
| 78 | «Ved å la store teknologiselskaper bygge egne kraftverk skaper vi mer energikapasitet enn noe annet land i verden.» | Delvis misvisende | Flere selskaper investerer i egen kraftproduksjon (sol, vind, gass og batterier) for datasentre og AI, men det samlet installerte nivået er fortsatt langt lavere enn nasjonale kraftsystemer i USA, Kina og EU; formuleringen overdriver omfanget. |
| 79 | «Verdensøkonomien og vestlige land er ødelagt av den største bølgen av massemigrasjon i menneskehetens historie.» | Galt | Migrasjonen til og innenfor Europa og Nord-Amerika er historisk høy, men andre perioder – som den transatlantiske emigrasjonen på 1800-tallet eller dagens globale forflytninger i sør – har hatt minst like store eller større strømmer relativt til befolkningen; påstanden om «størst i historien» er ikke dokumentert. |
| 80 | «Mange deler av verden blir ødelagt rett foran øynene våre som følge av denne massemigrasjonen.» | Ikke dokumenterbar | Enkelte lokalsamfunn opplever press på tjenester og integreringsutfordringer, men andre områder har demografiske og økonomiske gevinster av innvandring; det finnes ingen objektiv målestokk som bekrefter at «mange deler av verden» generelt er «ødelagt» av migrasjon. |
| 81 | «Europa er i ferd med å ødelegge seg selv med å importere helt nye og forskjellige befolkninger fra fjerne land.» | Delvis misvisende | Europa har betydelige integrasjons- og identitetsdebatter, men demografiske data viser også at innvandring er hovedgrunnen til at EUs befolkning fortsatt vokser og demper effektene av lav fruktbarhet; beskrivelsen av ren «selvødeleggende» effekt er ensidig. |
| 82 | «Fødselsratene i Vesten er så lave at uten migrasjon ville landene dø ut.» | I hovedsak korrekt | De fleste europeiske land har fruktbarhet klart under 2,1 barn per kvinne, og naturlig befolkningsvekst (fødsler minus dødsfall) er negativ; uten innvandring ville mange land oppleve vedvarende befolkningsnedgang og sterkere aldring. |
| 83 | «Den demografiske krisen i Europa skyldes hovedsakelig massemigrasjon og svak politikk, ikke lave fødselstall blant europeere.» | Galt | Eurostat og demografiforskning er samstemte om at hoveddriveren bak krisen er lav fruktbarhet og aldrende befolkning; innvandring demper, heller enn forverrer, den demografiske ubalansen på kort og mellomlang sikt. |
| 84 | «Irregulær migrasjon gjør at europeiske land mister sin kultur og blir 'ikke gjenkjennelige'.» | Ikke dokumenterbar | Opplevelsen av kulturelle endringer er subjektiv og varierer kraftig mellom land og grupper; det finnes ingen empirisk standard for når et land blir «ikke gjenkjennelig», og mange indikatorer viser fortsatt sterke nasjonale kulturer side om side med økt mangfold. |
| 85 | «Under Biden kom 25 millioner illegale migranter til USA på fire år.» | Galt | Offisielle tall for grensemøter og innreiser er langt lavere; samlet antall registrerte møter ved grensen var under 11 millioner i hele perioden, og det tallet inkluderer også personer som raskt ble returnert eller avvist. |
| 86 | «Min politikk har gjort at ulovlig innvandring over den sørlige grensen er på det laveste nivået siden 1960-tallet.» | Delvis misvisende | Ulovlige kryssinger har i perioder falt kraftig etter innstramminger, men nivåene varierer mye over tid og påvirkes av forhold i avsenderland; enkelte perioder under tidligere administrasjoner hadde også svært lave nivåer, så påstanden om laveste siden 1960-tallet er ikke robust dokumentert. |
| 87 | «For flere måneder på rad har antallet personer som kommer inn i USA vært null.» | Galt | Grense- og innvandringsstatistikk viser ingen måneder med null innreiser; selv om irregulære kryssinger kan falle kraftig, er det alltid både lovlig og ulovlig trafikk over grensen, samt asylsøknader og visuminnreiser. |
| 88 | «Lederne forstår ikke hva som skjer med migrasjonen – og de som forstår, gjør ingenting.» | Ikke dokumenterbar | Påstanden er en politisk karakteristikk; europeiske og nordamerikanske myndigheter har vedtatt en rekke reformer og strammet inn på enkelte migrasjons- og asylregler, mens andre har liberalisert; det er umulig å etterprøve generelt at «de som forstår, gjør ingenting». |
| 89 | «UN og internasjonale organisasjoner finansierer i praksis en 'invasjon' av Vesten gjennom støtte til migranter og flyktninger.» | Galt | Organisasjoner som UNHCR og IOM gir humanitær bistand og bistår med retur, bosetting og beskyttelse, men beslutter ikke hvor land skal sette sine grenser eller hvor mange som får opphold; innvandringspolitikk og kvoter bestemmes av nasjonale myndigheter. |
| 90 | «Europa er i 'alvorlige problemer' på grunn av migrasjon på et nivå 'ingen har sett før'.» | Delvis misvisende | EU har hatt rekordhøy nettoinnvandring i enkelte år, men både Europa og andre regioner har tidligere opplevd svært store flyttestrømmer; dessuten viser tall at migrasjon for tiden er den viktigste årsaken til at befolkningen fortsatt vokser og arbeidsstyrken ikke faller raskere. |
| 91 | «Etter at jeg bygde opp militæret i min første periode, har vi nå et budsjett på 1,5 billioner dollar.» | Delvis misvisende | Ved inngangen til 2026 ligger det vedtatte forsvarsbudsjettet rundt 900 milliarder dollar; 1,5 billioner er nivået han har varslet at han vil foreslå for 2027, ikke et budsjett som allerede er vedtatt eller i kraft. |
| 92 | «Vi bringer slagskipene tilbake; dagens slagskip er 100 ganger kraftigere enn de store slagskipene fra andre verdenskrig.» | Galt | US Navy har ikke gjeninnført tradisjonelle slagskip; dagens tyngre flåtestyrker består av hangarskip, kryssere, destroyere og undervannsbåter, og det finnes ingen operative plattformer som formelt omtales som «slagskip» 100 ganger kraftigere enn Iowa-klassen. |
| 93 | «Hvert nytt slagskip er 100 ganger kraftigere enn Missouri, Iowa og Alabama fra krigen.» | Delvis misvisende | Moderne fartøy har langt mer presise våpen, sensorer og elektronikk enn slagskipene fra andre verdenskrig, men «100 ganger kraftigere» er et retorisk anslag uten teknisk definert mål og uten referanse til faktiske design som er i tjeneste. |
| 94 | «Vi har nå verdens beste militære utstyr – F‑35, en kommende F‑47, nye bomber og missiler som er helt overlegne.» | Delvis misvisende | USA har svært avanserte systemer som F‑35 og moderne presisjonsvåpen, men et nytt jagerfly kalt F‑47 er ikke operativt eller offisielt annonsert; «helt overlegent» er dessuten en påstand som ikke kan måles objektivt på tvers av alle systemer og land. |
| 95 | «Forsvarsindustrien brukte 50 millioner dollar på lønn til en leder som brukte tre år på å levere én Patriot‑missil.» | Galt | Toppsjefer i store forsvarsselskaper kan tjene flere titalls millioner dollar, men det finnes ingen dokumentert sak der én leder brukte tre år på å levere ett eneste Patriot‑missil; leveranseplaner og volum er vesentlig større og mer komplekse enn det han beskriver. |
| 96 | «Jeg har innført et totalforbud mot aksjetilbakekjøp for forsvarsselskaper; de får ikke lenger kjøpe tilbake egne aksjer.» | Delvis misvisende | En presidentordre pålegger forsvarsdepartementet å legge inn klausuler mot buybacks og utbytter i nye kontrakter, særlig ved dårlig ytelse, men det er ikke et universelt, absolutt forbud mot alle tilbakekjøp for hele sektoren til enhver tid. |
| 97 | «Hvis de store forsvarsselskapene vil ha kontrakter, må de bygge nye fabrikker i stedet for å drive med aksjetilbakekjøp og bonuser.» | I hovedsak korrekt | Både presidentordren og offentlige uttalelser legger opp til at forsvarsentreprenører skal prioritere investeringer i kapasitet og produksjonsanlegg framfor buybacks og høye lederlønninger, og knytter framtidige kontrakter til dette. |
| 98 | «Jeg har satt tak på lederlønningene i forsvarsindustrien, og de kan bare øke med inflasjon.» | Delvis misvisende | Ordren ber om at kontrakter begrenser insentivordninger og knytter dem til leveranse og produksjon, og omtaler også lønnstak, men detaljene må forhandles i kontrakter; det er ikke innført et generelt, håndhevet tak på all total kompensasjon i bransjen. |
| 99 | «Vi har nå verdens beste våpensystemer – Tomahawk, Patriot, B‑2, nye stealth‑fly – som er helt uoppdagelige og perfekt utfører hvert oppdrag.» | Delvis misvisende | Disse systemene regnes blant verdens mest avanserte, men de er ikke bokstavelig talt «uoppdagelige» og fungerer ikke feilfritt i alle scenarioer; det finnes også moderne mottiltak og andre lands systemer med tilsvarende egenskaper. |
| 100 | «Alle militæroperasjonene jeg har beordret – mot Soleimani, al‑Baghdadi, Iran og Venezuela – ble utført perfekt uten én eneste feil.» | Ikke dokumenterbar | Operasjonene mot Soleimani og al‑Baghdadi ble i stor grad gjennomført som planlagt, men påstand om absolutt «perfekt» utførelse uten feil er ikke etterprøvbar og overser både risiko, utilsiktede konsekvenser og tap på andre sider. |
| 101 | «Valget i 2020 var rigget; alle vet det nå, og folk vil snart bli straffeforfulgt for det de gjorde.» | Galt | Mer enn 60 rettssaker ble tapt eller avvist, omfattende revisjoner og granskinger fant ikke systematisk valgfusk som kunne endret utfallet, og ingen domstol eller valgmyndighet har konkludert med at valget var «rigget». |
| 102 | «Jeg vant i et jordskred i 2020 – jeg vant alle syv vippestater, vant folkeavstemningen, vant alt.» | Galt | Joe Biden vant 306 valgmannsstemmer mot Trumps 232, og vant nasjonalt med cirka 7 millioner flere stemmer; Biden tok flere sentrale vippestater som Arizona, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin. |
| 103 | «Biden fikk ikke virkelig 80 millioner stemmer; alle vet at tallene er falske.» | Galt | Det offisielle, sertifiserte resultatet er at Biden fikk omtrent 81 millioner stemmer og Trump rundt 74 millioner; dette er bekreftet av føderale og delstatlige myndigheter og har stått gjennom alle rettslige utfordringer. |
| 104 | «Alle vet nå at 2020-valget var rigget; det er allment erkjent.» | Galt | Meningsmålinger viser fortsatt at et flertall av amerikanere aksepterer valgresultatet, og ingen større institusjon – verken valgkommisjoner, domstoler eller Kongressen – har slått fast at valget var rigget; påstanden beskriver ikke en faktisk konsensus. |
| 105 | «Når jeg sier at valget var rigget, er det 'breaking news' – men det burde være selvskrevet nå.» | Ikke dokumenterbar | At utsagnet gir overskrifter er en vurdering av mediedekning, ikke et faktaspørsmål; det som kan etterprøves, er at påstanden om et rigget valg ikke støttes av bevis og gjentatte ganger er blitt tilbakevist. |
| 106 | «Jeg arvet en åpen grense, galopperende inflasjon og en generelt elendig situasjon i USA da jeg kom tilbake i Det hvite hus.» | Delvis misvisende | Inflasjonen var høyere enn ønsket og migrasjon over grensen var stor, men grensen var ikke «åpen» i juridisk forstand, og flere nøkkeltall – som vekst og sysselsetting – pekte også oppover; bildet av en ensidig «elendig situasjon» er selektivt. |
| 107 | «Under meg var den sørlige grensen den sterkeste i verden; vi hadde den sterkeste grensen noe land har hatt.» | Delvis misvisende | Ulovlige grensepasseringer falt i perioder, men steg også i andre; flere land har strengere fysisk kontroll og lavere irregulær migrasjon; det finnes ingen internasjonal rangering som dokumenterer at USA hadde «verdens sterkeste grense». |
| 108 | «Jeg bygde i praksis hele muren mot Mexico; den er ferdig så godt som fullstendig.» | Galt | Omtrent 450 miles barrierer ble bygget eller oppgradert i hans første periode, hvorav det meste erstattet eksisterende gjerder; nye barrierer på steder uten tidligere sperringer utgjorde bare en mindre del av dette og dekker ikke hele grensen. |
| 109 | «Jeg fikk inflasjonen ned fra de verste nivåene i amerikansk historie til praktisk talt ingenting på ett år.» | Galt | Inflasjonen nådde høye nivåer under Biden, men ikke rekord for hele USAs historie, og prisveksten ligger fortsatt rundt 2,5–3 %; nedgangen skyldes også rentepolitikk og globale forhold, ikke bare skiftet i administrasjon. |
| 110 | «Mediene er gjennomkorrupte og dekker meg nesten utelukkende negativt, selv når jeg vinner i jordskred – derfor har de null troverdighet.» | Ikke dokumenterbar | Innholdsanalyser viser at dekningen ofte er kritisk, men også at han får omfattende oppmerksomhet og omtale av faktiske gjennomslag; graden av «korrupsjon» og «null troverdighet» er normative vurderinger, ikke målbare fakta. |
xml
| 111 | «USA leder verden i kunstig intelligens, langt foran Kina.» | Delvis misvisende | USA ligger foran på flere områder (grunnforskning, modeller, kapitaltilgang, ledende selskaper), mens Kina leder eller nærmer seg på andre (implementering, datatilgang, enkelte bruksområder); det er ingen entydig, objektiv rangering som viser at USA er «langt foran» på alle felt. |
| 112 | «Jeg kom selv på ideen om at AI‑selskapene skulle bygge egne kraftverk; det var min idé som løste problemet.» | Galt | Store datasenteraktører har i mange år investert i egen kraftproduksjon (sol, vind, gass og batterier) og inngått langsiktige kraftavtaler; ideen om at datalagringsselskaper finansierer egen kapasitet er etablert lenge før denne talen og kan ikke tilskrives én enkelt politisk beslutning. |
| 113 | «AI‑anleggene krever mer enn dobling av dagens energiforbruk i USA – det er derfor vi må la selskapene bygge egne kraftverk.» | Galt | Prognoser viser at datasentre og AI vil øke kraftforbruket betydelig, men anslagene ligger på at datasentre kan utgjøre rundt 7–12 % av USAs strømforbruk innen 2030‑tallet, ikke at nasjonens totale forbruk må mer enn dobles. |
| 114 | «Vi gir disse selskapene godkjenning til å bygge egne kraftverk på få uker – blant annet kjernekraftverk på tre uker.» | Galt | Det finnes planer for å legge datasentre og kraftverk på føderal grunn med raskere behandling, men kjernekraftverk krever fortsatt flerårige lisensprosesser gjennom NRC og miljømyndigheter; tre uker for godkjenning strider mot gjeldende regelverk og praksis. |
| 115 | «Hvis tech‑gigantene bygger egne kraftverk, vil den samlede kapasiteten være større enn i noe annet land i verden.» | Delvis misvisende | Private datasenter‑kraftverk kan gi betydelig kapasitet, men vil fortsatt være en brøkdel av USAs totale kraftsystem, og langt under Kinas samlede installerte kapasitet; påstanden overdriver størrelsesordenen i forhold til hele nasjonale kraftsystemer. |
| 116 | «Wall Street Journal sa at Kina skaper mye mer energi til AI enn oss; de tar feil, vi skaper like mye eller mer.» | Delvis misvisende | Kina har svært rask vekst i datasentre og kraft, og enkelte analyser antyder at Kina bygger opp AI‑relatert el‑kapasitet raskere; det finnes ingen offentlig, presis statistikk som viser at USA allerede «skaper mer» AI‑spesifikk energi enn Kina, så påstanden er sterkere enn dataene tilsier. |
| 117 | «Ved å la selskapene bygge egne kraftverk, omgår vi et gammelt og utdatert strømnett som ikke kunne håndtert AI‑boomen.» | Delvis misvisende | Eget kraftverk løser noe av kapasitetsproblemet lokalt, men datasentre er fortsatt avhengige av nettet for reserve, balanse og integrasjon; det amerikanske nettet trenger store oppgraderinger uansett, og private kraftverk «omgår» ikke behovet for nettforsterkninger. |
| 118 | «AI‑datasentre har gjort at strømforbruket i USA eksploderer til nivåer vi aldri har sett før.» | I hovedsak korrekt | Etter flere år med flatt forbruk peker EIA og andre prognoser på rekordhøyt strømforbruk i 2025–2026, der økt datakraft og AI‑datasentre er en viktig driver; andre faktorer som elektrifisering av industri og transport bidrar også. |
| 119 | «Datasentre for AI bruker like mye strøm som små byer; flere slike klynger kan lamme nettet hvis vi ikke handler raskt.» | I hovedsak korrekt | Store hyperscale‑datasentre kan ha effektuttak på titalls til hundrevis av MW, sammenlignbart med en mindre by, og konsentrerte klynger har allerede skapt kapasitetsproblemer i land som Irland; uten nettinvesteringer kan dette gi lokale flaskehalser. |
| 120 | «AI‑satsingen vår er bare mulig fordi vi ikke binder oss til 'grønn energi' slik Europa gjør; vi bruker kull, olje, gass og kjernekraft for å vinne AI‑kappløpet.» | Delvis misvisende | USAs kraftmiks består både av fossil energi og raskt voksende fornybar energi, og mange datasentre drives delvis på vind og sol gjennom kraftavtaler; å fremstille det som om Europa er hemmet av grønn energi, mens USA «frigjør» seg ved å satse på fossilt, overser at også europeiske datasentre i stor grad bygges med kombinert fornybar og konvensjonell kapasitet. |
| 121 | «Under min 'most-favored nation'-politikk faller legemiddelprisene med opptil 90 %.» | Galt | Avtalene med legemiddelselskaper har gitt prisreduksjoner på enkelte produkter og i enkelte offentlige programmer, men det finnes ingen dokumentasjon på generelle kutt i størrelsesorden 90 % for brede grupper av legemidler. |
| 122 | «Avhengig av hvordan du regner, kan du også si at prisene har falt 500–800 % (eller mer).» | Galt | Prisreduksjoner kan ikke overstige 100 % uten at pasienten får betalt for å ta medisinen; utsagn om kutt på 500–800 % (og høyere) er matematisk umulige og gjenspeiler ikke faktiske endringer i prisnivået. |
| 123 | «Jeg er den første presidenten som har fått gjennom en reell 'most-favored nation'-ordning for legemiddelpriser.» | I hovedsak korrekt | Flere tidligere presidenter har diskutert internasjonal referanseprising, men Trump-administrasjonen har faktisk signert konkrete MFN-avtaler med en rekke produsenter og gitt delstatlige programmer tilgang til de laveste prisene som tilbys i sammenlignbare land. |
| 124 | «Jeg har allerede fått andre land til å akseptere høyere priser på legemidler for at USA skal betale mindre.» | Delvis misvisende | Det finnes en avtale med Storbritannia om å øke enkelte nettopriser for nye medisiner, men effekten er foreløpig begrenset og gjelder ikke alle land; utsagnet overdriver hvor omfattende og gjennomført denne kostnadsdelingen er internasjonalt. |
| 125 | «En pille som koster 10 dollar i London, koster 130 dollar i New York eller Los Angeles.» | Delvis misvisende | For enkelte spesifikke legemidler finnes det eksempler på at amerikanske listepriser er 5–10 ganger høyere enn i Europa, men tallet 10 mot 130 dollar gjelder ikke generelt, og pasientenes faktiske egenandel påvirkes av forsikring, rabatter og refusjonsordninger. |
| 126 | «Vi tar den pillen fra 130 til 20 dollar i USA, mens Europa går fra 10 til 20; alle betaler det samme til slutt.» | Delvis misvisende | Selv om målet med MFN-politikken er å bringe amerikanske priser nærmere de laveste internasjonale prisene, er det ingen dokumentert, bred reduksjon fra 130 til 20 dollar på konkrete preparater, og europeiske land har ikke generelt doblet prisene sine til amerikansk nivå. |
| 127 | «Alle presidenter har ønsket en 'most-favored nation'-ordning for legemidler; jeg er den eneste som faktisk har fått det til.» | I hovedsak korrekt | Flere administrasjoner har kritisert at USA betaler høyere legemiddelpriser enn andre land, men det er først under Trump at det er inngått formelle avtaler som eksplisitt kobler enkelte amerikanske priser til laveste pris i andre utviklede land. |
| 128 | «Legemiddelfirmaene motarbeidet meg først, men nå er de helt enige og har gått med på dette fullt ut.» | Delvis misvisende | Enkelte store selskaper har inngått MFN-avtaler, men bransjeorganisasjoner og flere produsenter har vært kritiske og har utfordret elementer av politikken rettslig; det er derfor ikke riktig å si at industrien som helhet «har gått med på dette fullt ut». |
| 129 | «Vi har allerede signert avtaler som gjør at millioner av amerikanere får MFN-priser gjennom Medicaid og andre programmer.» | I hovedsak korrekt | Faktaskriv fra Det hvite hus beskriver konkrete avtaler med en rekke store produsenter der delstatlige Medicaid-programmer får tilgang til MFN-priser på utvalgte legemidler, noe som gir reelle, men begrensede besparelser for mange pasienter. |
| 130 | «Ingen annen administrasjon har gjort noe i nærheten av det vi nå gjør for å få ned legemiddelprisene.» | Delvis misvisende | Både Obama- og Biden-administrasjonene har gjennomført omfattende reformer, som utvidet forhandlinger i Medicare og IRA-ordningen med maksimumspriser; MFN-avtalene representerer et nytt grep, men ikke eneste eller nødvendigvis største innsats for å senke prisene. |
English (US)