Barnevernsledere med felles krav til regjeringen: – Veldig alvorlig

4 hours ago 4

Flere barnevernsledere i Akershus krever et nasjonalt register for å fange opp barnevernssaker på tvers av kommuner.
Familier flytter mellom kommuner for å unngå barnevernet, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for barna.
Barnevernslederne mener et slikt register vil gi bedre oppfølging og raskere hjelpetiltak for sårbare barn.

– Vi må ha et nasjonalt, felles register i barnevernet – som gjør det mulig for oss å se om familien har hatt barnevernssaker i andre kommuner.

Det er kravet til fire barnevernsledere i Ås, Vestby, Enebakk og Frogn. Hver og en av dem har jobbet i barnevernet i over 20 år.

VG fortalte lørdag historien om Tina, som flyttet over 20 ganger som barn. Faren flyttet fra kommune til kommune – for å riste av seg barnevernet.

Når en familie kommer til en ny kommune, starter de på blanke ark.

Alle de fire barnevernslederne i Akershus har hatt slike saker.

– Noen foreldre synes vi pirker for mye og at det blir vanskelig. For enkelte kan det bli så vanskelig at de flytter, sier barnevernsleder Heidi Ingebrigtsen Bordi i Ås kommune.

– Mister venner, skole og nettverk

Dette gjelder ikke mange barn, understreker barnevernslederne. De fleste har gode grunner til å flytte.

– Men for barna som rammes, er det veldig alvorlig. Disse barna er spesielt sårbare, sier Bordi.

At vi ikke har et system for å fange opp barna som rammes av dette, går først og fremst utover barna, sier hun.

Barnevernsleder Claus Engen i Frogn sier:

– Barna som flytter igjen og igjen, mister venner, skole og nettverk. Det har store konsekvenser.

– Tror de på meg?

Barnevernsleder Marianne Irene Bæver i Enebakk beskriver hvordan dette kan oppleves for et barn:

– Tenk deg å være ti år og få vite at barnevernet skal snakke med deg. Så er det kanskje den femte barnevernstjenesten du er hos. Så får du de samme spørsmålene, og som barn skiller du ikke på hvilken barnevernstjeneste det er.

Hun fortsetter:

– Barnet må si de samme tingene om og om igjen, og begynner å lure på: Tror de på meg? Hører de hva jeg har sagt? Er det noen vits i å fortelle på nytt?

Når barnevernet i en ny kommune får en bekymringsmelding, vet de ikke om familien har hatt en sak et annet sted før.

Det nye barnevernet har tre måneder på seg til å gjøre en undersøkelse.

– En del familier klarer å holde oss på avstand i de månedene. Hvis de ikke samtykker til at vi får hente inn informasjon og dokumenter, og vi ikke har en stor nok bekymring, blir det ikke noe videre kontakt med oss, sier Bordi i Ås.

– Kan gå glipp av veldig mye

Politiet og helsevesenet har sine systemer som gjør det mulig å dele informasjon uavhengig av hvor de er plassert i landet, påpeker barnevernslederne.

Derfor stiller de seg spørsmålet: Hvorfor har ikke barnevernet, som skal ivareta de aller mest sårbare barna, dette?

– Når vi ikke engang får oversikt over fakta, eller om det i det hele tatt har vært en sak i en annen kommune, kan vi gå glipp av veldig mye, sier Bordi.

Med et nasjonalt system ville også barna – og foreldrene – slippe å fortelle alt gang på gang, sier Bordi:

– Hvis vi hadde hatt informasjon kunne vi jobbet med familien på en helt annen måte. Vi kunne raskere kommet i gang med tiltak, og raskere hjulpet familien.

Et manglende system har vært et problem i tiår, forklarer barnevernslederne.

– Helt siden jeg begynte i 2002 har vi snakket om at dette er et problem, sier Bordi.

Da hun jobbet i Oslo så hun forskjellen: Flyttet en familie til en ny bydel, ble informasjon delt. Kom de fra en annen kommune, ble det mye mer komplisert.

Nå er alle dokumenter digitale. Den muligheten må vi gripe, sier barnevernslederen Karen Tanum i Vestby:

– Vi har et helt annet potensial enn vi hadde for 20 år siden. Nå er det på tide å utnytte det, og virkelig se på mulighetene vi har.

– Beskytter kanskje mer foreldrene enn barna

Barnevernsledernes bestilling til familieminister Lene Vågslid er altså klar:

Det viktigste er å først få på plass et register som gjør det mulig å se om og når det har vært barnevernssaker i andre kommuner.
Neste steg bør være å utrede om sentrale dokumenter kan overføres mellom kommuner ved ny undersøkelsessak.

Bæver understreker at de ikke avviser personvernet som en utfordring i et slikt felles system.

– Men vi tror dette er mulig, sier Bæver.

Bordi i Ås legger til:

– Det er mange skott som beskytter personvernet – men det beskytter kanskje mer foreldrene enn barna. Dette gjør at de mest sårbare barna ikke får god nok hjelp.

Read Entire Article