Begraver uenighet knyttet til milliardkjøp: – Jeg har ikke noe tro på supervåpen, sier Norges hærsjef

Akkurat nå

MÜNCHEN: Samtidig som dronekrigen i Ukraina har satt stridsvogner ut av spill der, kjøper Norge nye til rekordsum. Hærsjefen gleder seg og fremhever «to vesentlige forskjeller» mellom Donetsk og Nord-Norge.

Slik ser Norges nye stridsvogn ut. Foto: Vemund Sveen Finstad

Onsdag ble Forsvarets nye stridsvogn, Leopard 2 A8 NOR, presentert av den tyske forsvarsprodusenten KNDSKNDSKNDS Deutschland (tidligere Krauss-Maffei Wegmann) har sitt hovedkvarter og produksjonsanlegg i München. ved fabrikken i München, Tyskland.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, var flankert av Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius ved utrullingen, som er første anledning til å ta stridsvognen i nærmere øyesyn.

– Systemene vi ser i dag og det industrielle sammarbeidet vi ser, betyr mye ikke bare for for Tyskland, men for oss alle, sier Pistorius.

I München er også sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik.

Han har noen ord til dem som mener tiden har løpt fra stridsvogner, etter å ha observert utviklingen i Ukraina.

Anskaffelsen har vært omstridt

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen frarådet i 2022 kjøp av nye stridsvogner, ifølge DN.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen var også kritisk og mente anskaffelsen ville være en utilstrekkelig styrking av et i utgangspunktet uegnet mekanisert operasjonskonseptmekanisert operasjonskonseptEt mekanisert operasjonskonsept er en militær modell hvor hovedvekten legges på bruk av mekaniserte styrker, særlig stridsvogner, infanterikampvogner og pansrede kjøretøyer, for å oppnå operativ og taktisk effekt på slagmarken. Dette konseptet bygger på ideen om at slike mekaniserte enheter gir økt mobilitet, beskyttelse og ildkraft i sammenhengende og ofte manøverbaserte operasjoner under krevende forhold. i nord.

Erfaringer fra krigen i Ukraina har vist at pansret materiell, som stridsvogner, kommer til kort i dronekrigen.

Droner kan enkelt manøvrere over og rundt stridsvogner og angripe dem ovenfra og bakfra, samt ta ut støttefunksjoner som drivstofflagre i bakre områder.

I Ukraina holdes stridsvogner nå som regel langt tilbake fra fronten og i reserve.

Da Aftenposten snakket med Lervik i forkant av utrullingen i München onsdag, var han imidlertid klar på at det er «to vesentlige forskjeller» mellom Ukraina og Norge.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen (t.v.) sammen med Sjef Hæren, Lars Lervik (bak) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Bildet er tatt i forbindelse med øvelse Cold Response. Arkivfoto. Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret

Norges kamp en «annen type» enn Ukrainas

– Her får vi tilført én av de viktige kapasitetene som vi opplever at vi har hatt et akutt behov for ganske lenge, sier Lervik.

Hærsjefen fremhever at Forsvaret ikke vil stå alene i motstand mot et russisk angrep.

– Det vil være som en del av Nato med allierte, spesielt i Norden, men også andre viktige allierte. Det gjør at det blir en annen type kamp. Vi har tilgang til ressurser som kanskje ikke Ukraina har, sier han.

– Den andre dimensjonen er at både geografi, klima og demografien i vårt område er ganske forskjellig fra Donetsk, sier han.

Erfaringer fra Ukraina viser at dronetrusselen blir betydelig redusert under dårlig vær, vind og kulde.

Sjef i Hæren, generalmajor Lars Lervik, gleder seg til at Forsvaret snart får tilført nye stridsvogner. Lervik har vært sjef for Hæren siden 2020. Foto: Synne Nilsson/Forsvaret

Nesten 4 mrd. kroner dyrere på tre år

Lervik er «helt sikker» på at tilførsel av moderne stridsvogner, samt andre kapasiteter som luftvern, droner og nye kampvogner, vil gjøre effekten av Brigade Nord betydelig større.

– Jeg har ikke noe tro på supervåpen. Effekten skapes i bataljonerbataljonerEn bataljon er en mindre militær taktisk enhet som vanligvis består av 300 til 1000 soldater, organisert i flere kompanier. Den er en underavdeling av en brigade., og spesielt på brigadenivåetbrigadenivåetEn brigade består av flere bataljoner eller regimenter og inkluderer ofte infanteri, artilleri, pansrede enheter og støtteavdelinger, med en styrke på rundt 5000 soldater. Norge har tre brigader. , sier Lervik.

Kostnadsrammen for anskaffelsen av de 54 nye stridsvognene var opprinnelig 19,7 milliarder kroner da Stortinget vedtok kjøpet i 2022.

Rammen for prosjektet er siden økt til 23,4 milliarder etter prisjustering. Anskaffelsen er den største enkeltinvesteringen som er gjort noen gang i Hæren.

Nære allierte er i ferd med å skaffe seg samme system.

– Vi bidrar til å standardisere stridsvognparken i Nord-Europa, som er viktig for å kunne operere sammen og drifte denne flåten, sier sjefen for Hæren.

Også forsvarssjefen stiller seg bak kjøpet.

– Jeg er fornøyd med at vi endelig får på plass moderne stridsvogner i Brigade Nord. Høsten 2022 stilte jeg spørsmål om antall stridsvogner vi skulle anskaffe sett opp mot totaløkonomien i langtidsplanen. Konklusjonen ble å anskaffe færre enn planlagt, men fylle våre Nato krav. Det var en god beslutning, sier han til Aftenposten.

Beskyttet av israelsk teknologi

Lervik understreker at en stridsvogn på landsiden fortsatt er den optimale kombinasjonen av mobilitet, beskyttelse og ildkraft.

– Den viktigste måten vi reduserer sårbarheten på, er å kombinere stridsvogn med stormpanservognerstormpanservognerEn stormpanservogn er designet for å transportere og gi ildstøtte til infanteri i kamp. En stridsvogn skal kun gi ildstøtte, men da også betydelig kraftigere enn en stormpanservogn kan gi. , infanteri og luftvern. Slik utfyller de hverandre med sine styrker og svakheter og skaffer beskyttelse. For stridsvognen skal jo aldri slåss alene. Den skal slåss som del av et system, sier han.

Til forskjell fra i Ukraina-krigen, hvor det er blitt helt vanlig å utstyre pansret materiell med passive beskyttelsessystemer som dronebur, er Leopard 2A8 utstyrt med aktive beskyttelsessystemer.

Trophy, som det kalles, er laget for å oppdage og nøytralisere trusler mot stridsvognen, det være seg droner eller panservernvåpen.

Våpenet er utviklet av det israelske forsvarsselskapet Rafael og stridstestet av Israeli Defence Forces (IDF), ifølge produsenten. Nå skal det også beskytte norske kavalerister.

Passive beskyttelsessystemer som dronebur, beskytter bare i en viss grad mot angrep. Foto: Efrem Lukatsky, AP/NTB

Stor digital transformasjon

Kristoffersen er klar på at Forsvaret både skal styrkes og endres fremover.

– Hæren og Forsvaret skal gjennom en stor digital transformasjon de neste årene. I tillegg kommer et antall ubemannede droner til å utgjøre mye mer av materiellet, sier han.

Lervik ser frem til å få byttet ut eldre, analoge stridsvogner med nye digitale.

– Dette er en fulldigitalisert våpenplattform som gjør at vi kan interagere digitalt med F-35, allierte og det som måtte være. Sagt på en annen måte kan dette beskrives som en rekke datamaskiner med kanon, sier han.