2 days ago
4
Norsk-venezuelanske Ana María Silva-Harper våknet til sjokkbeskjeden fra hjemlandet. Nå er hun både bekymret og håpefull.
Publisert 03.01.2026 14:02 Sist oppdatert nå
Lørdag morgen våknet norsk-venezuelanske Ana María Silva-Harper av en telefon fra et familiemedlem med en sjokkerende nyhet.
USA hadde gjennomført flere angrep mot Venezuela, og skal ha tatt Venezuelas president til fange.
– Det er blandede følelser. Det er glede blandet med redsel og bekymring, sier Silva-Harper, som er styremedlem i Den venezuelanske foreningen i Norge.
Bekymret for motangrep
De fleste i familien til Silva-Harper har måttet flykte fra Venezuela. Selv bor hun i Norge og broren hennes bor i USA.
De som er igjen i hjemlandet, holder seg innendørs, av frykt for å bli arrestert.
Når frykter de motangrep fra regimet.
– Alle er bekymret. Det er mange uskyldige som kan bli skadet. Dette kan bli en veldig alvorlig situasjon. Det er det jeg er bekymret for, sier Silva-Harper.
Håp om endring
Men blant bekymringene for de hjemme i Venezuela, kommer også håpet om at angrepet skal føre til en reell endring i hjemlandet, og at Venezuela skal få et regimeskifte etter 25 år med diktatur.
– Mellom åtte og ni millioner venezuelanere er på flukt, men folk vil jo hjem. Flesteparten av venezuelanere både i og utenfor Venezuela ønsker regimeendring, sier Silva-Harper.
Hun mener angrepet nå var siste utvei, og viser til det omstridte valget i 2024, hvor Maduro vant sin tredje seksårsperiode som president.
Verken USA, Europa eller en rekke latinamerikanske land har anerkjent valget, og opposisjonen anklaget ham for å juks.
– Denne situasjonen er selvfølgelig ikke ønskelig. Vi hadde valg i 2024 hvor befolkningen sa hva de ville, men det skjedde ikke. Dette er siste utvei, dessverre, sier Silva-Harper.
Frykter forverring
Også Knut Andreas Lid, fungerende utenlandssjef i Caritas (den katolske kirkes hjelpeorganisasjon), er bekymret for situasjonen som utspiller seg i Venezuela.
Han viser til at landet har vært i en dyp humanitær krise i mange år, hvor en tredjedel av befolkningen flyktet fra landet.
– Av de som er igjen er det åtte millioner mennesker som har akutte humanitære behov, og av de er det fire millioner barn som ikke har tilstrekkelig tilgang til mat og grunnleggende helsevesen, sier han.
Han frykter nå at en krigssituasjon vil forverre den humanitære krisen ytterligere.
– Når det går mot krig er det som Pandoras eske og en vet ikke hva som kommer ut. Det blir ikke nødvendigvis demokrati, men kan like gjerne bli anarki, sier Lid.
– Det er et regime som har hatt kontroll i snart 26 år. Presidenten har mange støttespillere, så det er veldig usikkert hvordan dette skal utarte seg.
USAs ansvar
– Dette er kanskje Trumps mest spektakulære utenrikspolitiske aksjon i løpet av hans fem år som president, sier Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet.
Han sier det bare har vært et spørsmål om når USA kom til å angripe Venezuela, ikke om de kom til å angripe.
Spenningen mellom Venezuela og USA har økt etter at USA har angrepet flere båter de mener smugler narkotika.
I tillegg har USA innført en blokade av venezuelansk olje. Trump har gjentatte ganger advart om bakkeoperasjoner i Venezuela.
– Men jeg tror ingen hadde sett for seg en så spektakulær aksjon hvor de flyr inn og avsetter presidenten i løpet av noen timer, sier Mjelde.
Det store spørsmålet nå, er hva som kommer til å skje med Venezuela videre.
– Jeg regner med at det vil komme et regimeskifte. Det vil være utilfredsstillende for USA at noen som er forbundet med Maduro-regimet skal fortsette med makten, sier Mjelde.
Uansett hva som skjer videre, sier Mjelde at USA nå sitter igjen med hovedansvaret for situasjonen.
– Hvis USA går inn og fjerner en president eller et styresett i et annet land, så er det USA som sitter igjen med hovedansvaret for situasjonen etterpå. sier Mjelde.
Klar for å flytte hjem
Ana María Silva-Harper sier at alle hun har snakket med som har flyktet fra Venezuela, er klare til å komme hjem.
– Landet må bygges opp igjen. Familien min i utlandet sier de er klare til å flytte hjem og brette opp ermene, for det er det Venezuela trenger.
Selv har hun bodd i Norge i 40 år, og kommer til å bli boende. Hun er likevel klar for å hjelpe til.
– Jeg har sagt jeg ikke drar tilbake før det har skjedd en endring. Jeg har ikke vært hjemme siden 2011, men jeg håper jeg kan dra i 2026. Da skal jeg bidra med alt som trengs, sier hun.
.jpg)
English (US)