3 hours ago
2
Yakuza:
TOKYO (TV 2): Den mytiske mafiaen råtner bort. Hva er det som vokser frem i stedet?
Publisert 09.11.2025 23:21 Sist oppdatert 16 minutter siden
Kledd i masker, knuser de mørkkledde mennene vinduet på den luksuriøse smykkebutikken med brekkjern, før de tar for seg.
De er utkledd som den engelske revolusjonisten Guy Fawkes, og fyller sekkene sine til randen med svindyre smykker og klokker. Verdien overstiger åtte millioner kroner.
Utenfor står publikum forbløffet igjen, som tilskuere til det som like gjerne kunne vært hentet fra «Papirhuset» eller et lignende krimdrama.
– Jeg trodde det var innspilling av en serie, sier et vitne til Nippon TV.
Men det er ikke TV de er vitne til, idet de tre ranerne stormer ut av filialen med sitt bytte, inn i fluktbilen som venter. Det er rødt lys da den hvite stasjonsvognen med et brøl skyter fart gjennom Tokyos mest glamorøse nabolag.
En dramatisk politijakt er i gang, i smale gater blant skyskrapere. Kan de slippe unna?
Pokémonkort-mafia
Det spektakulære maskeradebrekket er ikke den eneste hendelsen japansk politi bekymrer seg for. Enkelte trekk ved trenden kan minne om utviklingen her hjemme i Norge.
En spillbutikk i nerde-strøket Akihabara ble også ranet for de mest eksklusive og svindyre Pokémon-kortene de har. Verdien er alt annet enn småpenger, og totalsummen overstiger 100.000 kroner.
I Yokohama ble en 75 år gammel mann funnet død. Han er bundet fast med gaffatape rundt hender og føtter. Fra huset var det stjålet rundt 15.000 kroner.
Gjerningspersonene i alle disse sakene ble rekruttert av anonyme bakmenn. Skygger som i fullt dagslys opererer i tråder på det åpne nettet.
– De blir satt til å handle på vegne av flytende, anonyme krimgrupper. Først blir de satt til enkle oppgaver, før bakmennene lar dem «gå opp i level», forklarer kriminolog Noboru Hirosue til TV 2, med dataspillbegrep.
Flere ganger i uken ruller innslagene over skjermen i nyhetssendingene. Ungdommer blir lurt til å si ja til raske penger, kanskje så de kan kjøpe seg dyre sko eller annen status.
Når det viser seg hva jobben egentlig går ut på, vet mørkemennene nok om dem til å true dem.
For eksempel kan de først bli satt til å frakte en konvolutt gjennom byen. Så vil de senere få beskjed om at det er narkotika de har flyttet på, forklarer Hirosue.
– De kan si: «Du har allerede begått en forbrytelse, det kan vi fortelle til politiet», eller «du har fortalt oss hvor foreldrene dine bor, vi vet ikke hva som kan skje med dem», forklarer krimforskeren.
Han tegner opp hirarkiene. De fleste identitetene er fullstendig skyggelagt.
Politiet vet ikke hvem de leter etter. Japanerne kaller jobbene yami-baito – «mørkets deltidsjobber».
På oppslagstavler i nær sagt hvert eneste nabolag, henger plakater som advarer mot å si ja til jobbtilbud på nett.
Samtidig sier nesten halvparten av japanske elever at de har fått slike tilbud.
Yakuza for en ny tid
Når den japanske mafiaen – yakuzaen – svekkes, åpner det for et maktvakuum andre mer løst kriminielle vet å utnytte seg av.
– Jeg kaller dem «new wave»-yakuza, men de lar seg ikke binde av reglene som krevde at de tok vare på medlemmer av lavere rang, sier Jake Adelstein til TV 2.
Han har i mange år dekket krim som journalist i Japan. Hans historie har blitt til serien «Tokyo Vice» på HBO, og han har nylig utgitt boken Tokyo Noir om Japans lyssky underverden.
I årevis måtte han leve under politibeskyttelse, etter å ha drevet frem avsløringer om en mektig og voldelig mafiaboss, som deretter truet ham på livet.
TV 2 møter ham på korrespondentklubben i Tokyo. Der advarer Adelstein om de nye krimnettverkene, som av politiet beskrives som anonyme og flyktige grupperinger.
Han tar en slurk cola, og lener seg tilbake i stolen mens han forklarer:
Yakuzaen har presset bedrifter i red light-distriktene for beskyttelsespenger. For at bedriftene skal føle det er noe vits i å betale beløpene, har mafiaen vært nødt til å holde orden.
Det trenger ikke de nye gruppene å bekymre seg for. Og ungdommene som kommer inn, blir håndlangere i et bruk-og-kast-system.
– De har ingen prinsipper. De har ingen restriksjoner. Og de er ikke lojale mot noen. Da er det effektivt å rekruttere folk i sosiale medier, for de er fullstendig utskiftbare, sier Adelstein.
– En gjeng idioter
Videobilder fra et overvåkningskamera viser hvordan de maskerte gjerningspersonenes ville flukt fortsetter, da de velter ut av den hvite stasjonsvognen, og løper i hver sin retning.
De har kastet maskene. De er ikke profesjonelle ranere, men fire amatører i tenårene. Den yngste er 16 år gammel, den eldste er fylt 19.
– Det er en gjeng idioter som har blitt rekruttert for å rane en gullsmed, og har på seg disse snåle maskene. Japan er manga-tegneserienes land, og det har vært noen merkelige ran her opp gjennom årene, sier Adelstein.
I løpet av de neste to timene, blir tenåringene tatt, én etter én. En av dem forsøker desperat å flykte fra politiet. Han klatrer over en balkong og ut på fasaden av et bygg. Men også han blir stanset til slutt.
Krimekspert Hirosue forklarer mekanismene bak hvordan så mange unge menn kan bli lurt inn i underverden.
– De mottar kun instruksjoner via Telegram eller Signal, fordi de er krypterte apper. Det betyr at de ikke etterlater noe bevis, forklarer Hirosue.
Det ligner på noe man har hørt mye om i Norge den siste tiden, hvor også norske tenåringer blir rekruttert av organiserte kriminelle på krypterte apper.
Unge gutter blir også i Norge lokket av løfter om raske penger.
«Luffy»: Mannen bak masken
I Japan har en av ligaene blitt avslørt, med dekknavn hentet fra Japans kanskje største tegneserie «One Piece». Lederen ga seg selv navn etter seriens hovedperson, den sjarmerende piratkapteinen Luffy.
Men selv satt den japanske bakmannen langt ifra på ei skute på det åpne hav. Han trakk i trådene fra ei fengselscelle på Filippinene.
– Luffy-saken startet med svindel. Så utviklet det seg til mer voldelige ran, forklarer Noboru Hirosue. Det endte med at en 90 år gammel kvinne ble slått ihjel i sitt hjem i utkanten av Tokyo.
I fengsel hadde 41 år gamle Kiyoto Imamura med en lang liste med adresser og navn. På et filippinsk hotell satt 36 japanske statsborgere. Derfra begikk de telefonsvindel, og rekrutterte ungdommer til bedrageri og ran.
Japansk politi mener nesten 1400 ofre har mistet til sammen mer enn 23 millioner kroner til «Luffy»-banden.
Det store volumet av yami-baito-saker kommer ikke hovedsakelig fra voldelig kriminalitet, men av saker hvor folk blir lurt til å være et ledd i svindelnettverk.
Enkelte vet ikke en gang hvilken operasjon de er del av. Kanskje går de med på å oppbevare, pakke og sende varer de tror tilhører en normal nettbutikk – før det viser seg at hele beholdningen består av tyvgods.
Krymper drastisk
Betyr dette at den tradisjonelle yakuzaen er i ferd med å forsvinne?
Ny lovgivning har gjort at de tradisjonelle organiserte nettverkene har krympet drastisk i størrelse, forklarer Adelstein. I 2011 var det rundt 80.000 medlemmer av den japanske mafiaen. I dag ligger tallet på rundt 18.000.
– Jeg drikker fortsatt av og til med politifolk jeg kjenner fra lenge siden. De fleste av dem nærmer seg pensjonsalder, og klager over at det ikke engang er noe yakuza-kontor i nabolaget de har ansvar for, sier Adelstein.
– Så spør de meg om jeg har hørt noe, og kan finne jobb for dem å gjøre. Du vet det går dårlig for yakuzaen når politiet må spørre journalister om rykter, ler han.
Lovgivningen har gjort det nærmest umulig for et registrert medlem av yakuzaen å leie en leilighet, tegne mobilabonnement eller åpne bankkonto.
– Før kunne landets største yakuzagruppe, Yamaguchi-gumi, nærmest bestemme hvem som ble statsminister. Nå er de langt i fra noen kongemakere, og det kommer de aldri til å være igjen, sier journalisten.
Adelstein mener strategien har vist seg effektiv, selv om noen av de tidligere mafiamedlemmene nå er de som har blitt bakmenn i yami-baito-nettverkene.
– Ingen av disse karene forventer at dette er en langtidsløsning. Ingen av dem bygger robuste organisasjoner, sier Adelstein. Han mener yami-baito kan vise seg å være yakuzaen som synger på siste vers.
Samtidig er krimforsker Hirosue tydelig på at roten til problemet må lukes bort. Om bekjempelse av fattigdom og rehabilitering ikke settes høyt på agendaen, vil også yami-baito kun erstattes av nye typer kriminalitet.
For de unge guttene som lures inn i nettverkene, blir konsekvensene beinharde. Én av dem ble dømt til ti år i fengsel, og to andre dømt til fire og et halvt. Den siste, 16-åringen, ble satt i ungdomsfengsel.
Tilskuerne i Ginza trodde de var vitne til innspilling av en krimserie. Tenåringene spilte derimot ikke hovedroller i et drama – de ble brukt som engangsstatister i mafiaens spill.
English (US)